Fikk politikerne til å pause kriselov - hedres med pris

Benedikte Moltumyr Høgberg, professor ved Institutt for offentlig rett ved UiO, tildeles Juristforbundets rettssikkerhetspris for sitt faglige engasjement i regjeringens forslag til hjemler om bruk av sivil arbeidskraft i krisesituasjoner.

«I siste time, gjennom sosiale medier, bidro hun til offentlig debatt om Grunnlovens grenser og prinsipper for maktfordeling. Hun advarte mot lovhjemler som hun fryktet kunne bli gjenstand for maktmisbruk og true demokratiet og rettsstaten. I ettertid ble lovforslaget revidert, og 10.juni ble det vedtatt av Stortinget med flere innstrammende endringer. Mye takket være prisvinnerens engasjement», skriver Juristforbundet på Facebook.

- Jeg er overrasket og takknemlig! En helt spesiell takk til alle dere som leste, delte og engasjerte dere i saken! Takk også til juryen av prisen - og til presse og politikere som til slutt forsto alvoret og tok noen grep! Sluttresultatet ble mye bedre, takket være debatten og at så mange engasjerte seg, skriver Høgberg på Facebook.

- Mer enn forventet

«Professor Benedike Moltumyr Høgberg har utvist et engasjement som går utover det som kan forventes av en akademiker, og dette engasjementet ga resultater på vegne av rettsstaten», skriver juryen i sin begrunnelse.

Det er tjuende gang at prisen deles ut.

- Fremover trenger vi en bedre demokratisk og rettsstatlig beredskap. Og vi trenger at myndighetene inviterer til gode debatter i møte med nye utfordringer i samfunnet, der de også lytter til fagmiljøene, organisasjonene og alminnelige folk, skriver Høgberg på sin Facebook-side.

Fikk stort flertall i første runde

I sin begrunnelse viser juryen innledningsvis til at Russlands angrep på Ukraina satte Europa i beredskap, og at demokrati og rettsstat er satt under press fra autoritære krefter i flere land.

«Hvordan frie nasjoner bør innrette seg for å møte den sikkerhetspolitiske virkeligheten, er igjen et tema. På den ene side trenger styresmaktene hjemler og handlingsrom til å navigere hvis krisen inntreffer. På den annen side må rettsstaten og konstitusjonen beskyttes mot maktmisbruk fra egne rekker.»

«I Norge foreslo regjeringen nye hjemler om bruk av sivil arbeidskraft dersom «riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare». De foreslåtte hjemlene, som var tiltenkt som en del av totalberedskapen, reiste prinsipielle spørsmål om adgangen til å pålegge innbyggerne arbeidsplikt, og om regjeringens fullmakter til å fravike Stortingets lover. Lenge så forslaget ut til å seile stille inn i lovsamlingen uten offentlig debatt, til tross for kritiske høringsinnspill fra flere interesseorganisasjoner og fagmiljøer. Forslaget ble også vedtatt av Stortinget med stort flertall i første lovbehandling.»

Påskeføljetong i sju deler

I påsken i fjor skrev Høgberg det hun selv kalte en «påskeføljetong» på Facebook der hun rettet fokus mot hva som skjer i det norske demokratiet og den norske rettsstaten.

I sju omfattende innlegg skrev hun ikke bare om kriseloven, men også om andre temaer: At Regjeringsadvokaten og Høyesterett etter hennes mening «er i ferd med å uthule prinsippet om politisk uavhengige straffesaker i Norge». 

Videre skrev hun blant annet om «hvorfor akkurat jus er så viktig i en pandemi», om å stille politiske ledere til ansvar for sine handlinger, og Skoghøy-saken og om domstolenes uavhengighet.

«I min påskeføljetong har jeg forsøkt å vise, gjennom formidling av kunnskap, på min egenartede måte (javisst, jeg vet jeg ikke er et A4-menneske), om hva som skjer i det norske demokratiet og den norske rettsstaten. Jeg har ønsket å få frem at vi kanskje ikke skal være så naive å tro at det bare er i andre land ting skjer, forsøkt å vise hvordan jussen både historisk og i vår tid brukes til å samle makt på få hender med små grep, at det ikke bare er «onde» eller «gale» personer som treffer dårlige valg for demokratiet og rettsstaten (men de også). At vi har en alt for dårlig demokratisk og rettsstatlig forståelse og beredskap. Og at det er vanskelig å få stilt politiske ledere til ansvar, enten det er for Riksretten eller i andre fora», oppsummerte hun.

- Store pedagogiske evner

Innleggene fikk mediene til å våkne, påpeker juryen:

«Torsdag 24. april besluttet Stortinget å trekke i nødbremsen, og annengangs lovbehandling ble utsatt. Stortingsrepresentantene innså at nødvendige diskusjoner hadde uteblitt, og flere innrømmet at de ikke hadde fulgt med i timen. En slik utsettelse er unikt i nyere lovgivningshistorie. Den rettsstatlige refleksen i vår politiske kultur slo inn.»

«Juryen er særlig imponert over hvordan Moltumyr Høgberg i siste time lyktes i å skape offentlig debatt om Grunnlovens grenser og prinsipper for maktfordeling, som igjen ledet til et revidert forslag og en mer gjennomarbeidet lov», heter det videre.

«Med sine store pedagogiske evner klarte hun å invitere folk flest med i en faglig debatt som angår oss alle. Årets prisvinner har på denne måten bidratt til økt årvåkenhet om at demokratiske og rettsstatlige normer er en del av totalforsvaret.»

Les hele begrunnelsen fra juryen her.