Høyesterett med betydelig reduksjon i straffutmålingen i sak om sovevoldtekt

Høyesterett avsa fredag to dommer i storkammer om straffutmåling for voldtekt; en sak om sovevoldtekt (HR-2026-712-S) og en sak om voldtekt av barn under 14 år (HR-2026-713-S).

Dommene gir veiledning til tingrettene og lagmannsrettene om et nytt straffenivå for denne type saker, etter endringene i seksuallovbruddsreglene som ble innført den 1. juli 2025. 

Da ble den lovbestemte minstestraffen på tre år for voldtekt opphevet, og lovgivers tidligere føringer om et normalstraffenivå på fire år ble ikke videreført.

- Økt rom for individuelle vurderinger

I forbindelse med lovendringen uttalte justisminister Astri Aas-Hansen at hensikten med lovendringen var å gi domstolene mer rom for individuelle vurderinger i den enkelte sak.

– Vi vil i hovedsak videreføre det generelle straffenivået, men mener dommerne bør ha større mulighet til å benytte straffeskalaen – i både skjerpende og formildende retning [...], uttalte Aas-Hansen.

Spørsmålet for Høyesterett var hvilken betydning dette har for straffutmålingen ved voldtekt til samleie med en person som på grunn av søvn og/eller beruselse var ute av stand til å motsette seg handlingen – også omtalt som sovevoldtekt.

Kuttet straffen med ett år og ni måneder

I saken om sovevoldtekt, satte Høyesterett straffen i utgangspunktet til to år og fire måneder.

På grunn av lang saksbehandlingstid og den belastningen det medførte for tiltalte, ble straffen redusert med ti måneder, slik at resultatet ble en fengselsstraff på ett år og seks måneder.

Les om den andre dommen her

Høyesterett kuttet straffen med over to år for voldtekt av barn under 14 år

Voldtekten skjedde i februar 2022. Mannen ble i mars 2024 frifunnet i Nord-Troms og Senja tingrett, deretter dømt til fengsel i tre år og fire måneder i lagmannsretten i september samme år. Dommen ble anket til Høyesterett,  som opphevet lagmannsrettens dom som følge av mangelfulle domsgrunner.

Ved en ny dom av 22. mai 2025 ble mannen dømt til fengsel i tre år og tre måneder av Hålogaland lagmannsrett. Det er denne dommen som nå er behandlet av Høyesterett.

Høyesterett satte altså straffen ned med ett år og ni måneder.

Ble med tiltalte hjem fra fest

Tiltalte og fornærmede kom i kontakt på en fest hvor de begge var beruset. Fornærmede hadde ikke penger eller mobil og ble derfor med tiltalte hjem for å sove der.

Fornærmede la seg fullt påkledd. I løpet av natten hadde han samleie med henne og tok bilde av baken hennes på snapchat. 

Alder veier tungt

Høyesterett la vekt på at det var gjennomført et vaginalt samleie. Det var skjerpende at tiltalte tok et bilde i forbindelse med overgrepet, selv om det skjedde raskt. Også alderen på de involverte hadde betydning. 

Da lovbruddet skjedde, var fornærmede 16 år og 11 måneder, og tiltalte var 19 år og 1 måned. Selv om fornærmede var over den seksuelle lavalder, ble det tillagt vekt at hun som et ungt menneske var sårbar. Samtidig ble det tatt hensyn til at tiltalte også var ung og fortsatt i utvikling og modning. 

Ikke i kjernen for nedjustering

Det var ingen forutgående intim kontakt mellom tiltalte og fornærmede, og heller ingen annen opptakt som tilsa at fornærmede ønsket seksuell kontakt. Høyesterett ga imidlertid uttrykk for at straffen kan bli lavere i saker med forutgående seksuell kontakt.

Opptakten til og omstendighetene rundt overgrepet innebar at forholdet ikke lå i kjernen av de sakstypene der lovgiver har gitt signaler om at straffen skal justeres markant ned. 

Samtidig hadde handlingen trekk som gjør at den likner eksemplene i lovforarbeidene, hvor det er vist til at ungdom, impulsivitet og eventuell rus kan begrunne et lavere straffenivå.

Lovgivning på domstidspunkt avgjørende 

I dommen behandes også spørsmålet om lovendringen fra 1. juli 2025 skal ha tilbakevirkende kraft eller ikke.

«Som det klare utgangspunkt er det straffelovgivningen på handlingstidspunktet som skal legges til grunn, jf. straffeloven § 3. Lovgivningen på domstidspunktet skal likevel brukes dersom den vil føre til et gunstigere resultat for den tiltalte, og lovendringen skyldes et endret syn på hvilke handlinger som bør straffes, eller på bruken av strafferettslige reaksjoner», heter det i avsnitt 23.

«I denne saken er det ut fra de individuelle omstendighetene, som jeg kommer tilbake til, ikke tvilsomt at straffen vil bli mildere etter de nye reglene. Dette innebærer at straffen skal utmåles etter disse.»

Historisk gjennomgang

I dommen gir førstvoterende, dommer Cecilie Østensen Berglund, et historisk overblikk over straffenivået i seksuallovbruddssaker; og starter med en lovendring i år 2000 der straffebudet om voldtekt ble utvidet til å omfatte såkalte sovevoldtekter, og straffen for slike forhold ble satt betydelig høyere.

Selv om domstolene etter dette skjerpet straffene, var nivået likevel lavere ennn lovgiver ønsket. 

I 2009 ga departementet i den siste delproposisjonen om ny straffelov, uttrykk for at straffenivået for bestemte seksuallovbrudd skulle skjerpes vesentlig.

«Slike retningslinjer ble gitt i proposisjonen. Samtidig ble det foreslått å øke minstestraffen for voldtekt til samleie til fengsel i 3 år. Forslagene fikk tilslutning i Stortinget, jf. Innst. O. nr. 73 (2008–2009) side 6», skriver Høyesterett.

Betydelig skjerping i 2010

I en dom i storkammer i 2009 drøftet Høyesterett betydningen av de nye retningslinjene:

«… lovgiverne [har] gått langt i å gi til dels detaljerte retningslinjer for straffutmålingen i lovforarbeidene. Det er ingen tvil om at når straffeloven av 2005 trer i kraft, så plikter domstolene å legge til grunn et straffenivå slik det er kommet til uttrykk i lovens forarbeider. Straffutmålingen må skje ut fra dette og under hensyn til de særlige omstendigheter i den enkelte sak.»

I 2010 ble det gjort endringer i den daværende straffeloven slik at de høyere straffenivåene kunne tas i bruk umiddelbart.

I en dom fra 2013 (Rt-2013-193) ble straffenivået for sovevoldtekt satt, og det ble fremgikk at normalstraffenivået for sovevoldtekt skulle være det samme som for andre former for voldtekt.

- Ikke statisk eller skjematisk

Førstvoterende skriver videre at føringene fra lovgiver ikke var ment å gjøre straffutmålingen statisk:

«Jeg nevner at samtidig som lovgiver ga klare signaler om straffenivået, ble det understreket at domstolene, og da spesielt Høyesterett, fortsatt skulle ha en sentral rolle ved fastsettelsen av det generelle straffenivået, jf. blant annet Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) punkt 4.2.1 på side 32. Normalstraffenivåene skulle gi uttrykk for utgangspunktet for vurderingene, det vil si hvor på skalaen vurderingene skulle starte, og var ikke ment å gjøre straffutmålingen statisk eller skjematisk, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) punkt 7.5.3.4 på side 228–229», heter det i avsnitt 42.

Men i praksis var lovgiversignalene normerende, skriver førstvoterende videre:

«Bruken av minstestraff og de detaljerte føringene om normalstraffer og straffenivå i lovforarbeidene førte imidlertid til «et klart snevrere handlingsrom når det gjaldt domstolenes mulighet til å fastsette en konkret rimelig straff, sammenliknet med områder der lovgiver ikke har gitt tilsvarende signaler», jf. HR-2025-1727-A avsnitt 16. I praksis ble normalstraffen idømt, med mindre det forelå særlige formildende eller skjerpende omstendigheter. Også utenfor normalstraffenes direkte anvendelsesområde fungerte lovgiversignalene om nivået i praksis som normerende, blant annet ved voldtekt til seksuell omgang uten samleie.»

I omtalen av lovendringen og forarbeidene som ligger til grunn, påpeker Høyesterett også at Stortinget ved lovvedtak av 24. mars i år har hevet den øvre strafferammen for grov voldtekt og uaktsom voldtekt.

- Domstolene har fått tilbake det tradisjonelle spillerommet

Oppsummert har domstolene fått tilbake det tradisjonelle spillerommet ved fastsettelsen av straffen for seksuallovbrudd, skriver Høyesterett videre.

«Dette innebærer at straffeskalaen skal brukes i større grad, noe som i visse tilfeller kan lede til strengere straff enn tidligere, i andre tilfeller til lavere straff. Lovgiversignalene gjelder alle tilfeller av voldtekt, men det fremgår at det særlig vil være aktuelt å justere straffenivået ned ved det som omtales som sovevoldtekter.»

- Kan legges betydelig vekt på om handlingen er kortvarig og på impuls

Straffen skal etter de nye føringene fra lovgiver settes lavere enn før ved sovevoldtekt, skriver Høyesterett.

«Det må foretas en bred vurdering der blant annet formen for seksuell omgang, varighet, omfang og intensitet har betydning. Videre står graden av utnyttelse og partenes relasjon – også eventuell forutgående seksuell kontakt før en impulshandling – sentralt. Dersom det er tale om en kortvarig impulshandling begått av en ung og uerfaren gjerningsperson mot en jevnaldrende, eventuelt under påvirkning av alkohol, kan det legges til dels betydelig vekt på dette», heter det i avsnitt 69.

Dommen er enstemmig. Dommere i saken var i tillegg til førstvoterende Østensen Berglund, dommerne Webster, Falkanger, Bull, Bergsjø, Arntzen, Falch, Høgetveit Berg, Steinsvik, Lund og justitiarius Øie.

Nøkkelavsnitt: 17, 54, 70, 75.