Fikk tre års fengsel for sovevoldtekt i tingretten - frifunnet i lagmannsretten

«I denne saken finnes det ingen tekniske bevis av vurderingen for bevisvurderingen. Det var ingen andre enn tiltalte og fornærmede til stede i stua under den aktuelle hendelsen. (...) Det dreier seg om en klassisk ord-mot-ord sak. Forskjellen fra en del andre overgrepssaker er imidlertid at fornærmede selv ikke vet hva som har skjedd», skriver Eidsivating lagmannsrett i en dom som falt 10. desember 2025 (sak 25-093766AST-ELAG/).

En mann i femtiårene var i Romerike og Glåmdal tingrett dømt til tre års fengsel for å ha hatt seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen (straffeloven § 291).

Mannen, som ble dømt for å ha slikket kjønnsorganet til en beruset, sovende kvinne og masturbert henne, ble også dømt til å betale kvinnen 200.000 kroner i oppreisning, samt å erstatte kvinnens økonomiske tap på nærmere 9500 kroner.

Mannen anket til lagmannsretten over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen, saksbehandlingen og det sivile rettskravet.

Henla saken to ganger

Bakgrunnen for saken var en hendelse natt til 4. september 2022, der fornærmede var på besøk hos tiltalte. 

Det skal ha blitt drukket alkohol, og den fornærmede skal ha sovnet på sofaen. Om lag tre-fire uker senere oppsøkte fornærmede politiet og forklarte at hun var blitt utsatt for et seksuelt overgrep, men ønsket ikke å politianmelde mannen.

Les mer om dommen fra Høyesterett:

Sovevoldtektsdom opphevet av Høyesterett

Et halvt år senere, i mars måned 2023, anmeldte den fornærmede likevel mannen, og politiet kodet saken som voldtekt, kommer det frem i dommen.

Mannen ble først orientert om anmeldelsen i august samme år, altså drøye fem måneder senere. Han ble da pågrepet. Han hevdet at den seksuelle omgangen hadde vært frivillig fra kvinnens side.

Den 21. desember 2023 henla politiet saken, men omgjorde henleggelsen i mars 2024, etter klage fra den fornærmede. 

«Saken ble deretter sendt over til statsadvokaten for påtalevurdering, men saken ble på nytt henlagt ved beslutning 4. juli 2024. Etter nok en klage ble også denne henleggelsen omgjort, og tiltale ble tatt ut 10. september 2024», heter det i dommen.

Hovedforhandlingen i tingretten ble først avholdt i april 2025, der mannen altså ble dømt til tre års fengsel.

Høyesterett har gitt anvisning om troverdighetsvurderinger

I ankesaken i Eidsivating lagmannsrett, som gikk over tre dager i Gjøvik tinghus, ble det ført 14 vitner. Aktor la ned påstand om fengsel i to år og ni måneder. 

Lagmannsretten skriver i sin vurdering at fornærmedes teori om hva som skjedde den aktuelle natten, «primært er basert på et kortvarig «minnebilde», etterfølgende kroppslige reaksjoner, generelle tanker omkring tiltaltes og egne personlighetstrekk, samt historikken mellom dem».

Eidsivating lagmannsrett viser i sin dom til HR-2025-458-A, der Høyesterett gir en grundig redegjørelse for hvordan domstolens bevisvurdering skal foretas i saker som denne.

Momenter fra Høyesteretts dom

Lagmannsretten trekker blant annet frem følgende fra Høyesteretts dom, her i kortversjon:

• At troverdighetsvurderinger ikke foretas isolert, men inngår som en del av skyldvurderingen: «Vurderingstemaet er derfor ikke hvem retten tror på eller fester størst lit til. For at retten skal kunne konkludere med straffeskyld, må fornærmedes forklaring ikke etterlate noen rimelig tvil om at tiltalte er skyldig.»
• «At vitnepsykologisk forskning viser at ytre faktorer ved en person gir et usikkert grunnlag for å bedømme om en forklaring er sannferdig.»
• «At det kan foreligge objektive forhold ved den som forklarer seg som kan påvirke påliteligheten av forklaringen.»
• «At den fornærmedes forklaring, så langt det er mulig, må etterprøves ved at retten sammenholder den med andre bevis som kan være egnet til å svekke eller styrke den.»

I sin vurdering skriver lagmannsretten at ingen av de 14 vitnenes forklaringer, eller dokumentasjon som er lagt frem i form av bilder, er avgjørende for bevisvurderingen: «Ingen av vitnene har vært til stede under hendelsen, og det foreligger ingen direkte relevante observasjoner.»

Mener fornærmede fremstår troverdig

Fornærmede fremstår troverdig, og har forklart seg konsistent over tid, bemerker lagmannsretten.

«Lagmannsretten betviler ikke at hun selv tror at hun har vært utsatt for et seksuelt overgrep fra tiltaltes side, og finner ingen holdepunkter for at hun bevisst lyver. Hun husker svært lite, men utelukker at hun selv kan ha deltatt frivillig i det som tiltalte har erkjent å ha gjort med henne. Hun har ikke selv kunnet bekrefte handlinger fra tiltaltes side som kvalifiserer til seksuell omgang, da hun ikke med sikkerhet kunne si at tiltalte faktisk utførte oralsex på henne.»

Retten viser til at fornærmede har fått psykiske plager i etterkant, og at disse plagene er godt forenlige med at hun har vært utsatt for et seksuelt overgrep.

- Fant det påfallende

Men dette kan også ha andre årsaker, påpeker retten:

«Lagmannsretten kan imidlertid ikke utelukke at disse symptomene har oppstått nettopp fordi hun mistenker at hun har vært utsatt for noe. Lagmannsretten kan ikke ut fra symptombildet hennes, og heller ikke ut fra hva hun har fortalt til hjelpeapparat, familie og venner i etterkant, legge til grunn at hun rent faktisk er utsatt for et seksuelt overgrep.»

Lagmannsretten vil heller ikke utelukke at fornærmede var overstadig beruset under hendelsen. 

«Selv om enkelte deler av tiltaltes forklaring fremstår spesiell, og selv om han selv har sagt at fornærmede ikke var overstadig beruset, kan det ikke utelukkes av fornærmedes hukommelsestap skyldes alkoholinntak med påfølgende blackout. Dette er ikke et ukjent fysiologisk fenomen», heter det i dommen.

Og videre:

«Lagmannsretten finner det påfallende at fornærmedes smerter i underlivet ikke var merkbare før noen dager etter hendelsen. Under enhver omstendighet kan det ikke utelukkes at smertene skyldes frivillig seksuell omgang i tråd med tiltaltes egen forklaring.»

Frifunnet også for oppreisning og erstatning

Tiltalte må frifinnes, slår lagmannsretten fast.

«Etter en samlet vurdering av bevisene, kan lagmannsretten ikke se bort fra tiltaltes forklaring omkring hendelsesforløpet. Det er ikke ført tilstrekkelige bevis for at fornærmede, verken som følge av ruspåvirkning eller søvn, var ute av stand til å motsette seg den seksuelle omgangen. Det kan ikke utelukkes at hun har deltatt frivillig, og i så fall har tiltalte ikke gjort noe straffbart.»

Tiltalte ble også frifunnet for kravet om oppreisning og erstatning.

- Tar Høyesteretts føringer på stort alvor

- Det som er veldig positivt med denne dommen - og et par, tre andre som jeg har fått de siste månedene - er at lagmannsretten ser ut til å ta på stort alvor den vurderingen av beviskravet som kom fra Høyesterett i februar, sier advokat Mette Yvonne Larsen i Larsen & Co.

Hun erfarer at Høyesteretts føringer om hva man kan legge vekt på i en troverdighetsvurdering nå forankres veldig godt i underinstansene, spesielt i lagmannsretten.

- Jeg vil berømme Eidsivating lagmannsrett for å ha gjort en grundig vurdering av beviskravet, og for å ha integrert kunnskapen om at en blackout ikke behøver å bety at det har skjedd noe straffbart i sin avgjørelse, sier Larsen.

- Dette er viktig kunnskap som jeg opplever er mye bedre forankret nå enn tidligere, sier hun.