UiB lyser ut stipendiat om advokaters uavhengighet

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen har lyst ut en stipendiatstilling knyttet til prosjektet Advokaters uavhengighet. Målet er blant annet å undersøke om det norske vernet av advokaters uavhengighet er i samsvar med EMK og EU-retten, og om vernet er godt nok utformet i norsk rett.

Professor Jon Petter Rui er ansvarlig for stillingen og sier at temaet er grunnleggende for rettsstaten.

– Det er ikke nok å ha objektiv rett på papiret. Vi må også ha rett i praksis. Dersom borgere skal ha subjektive, håndhevbare rettigheter, må de kunne få hjelp av en advokat, sier han.

Og skal advokaten fylle en slik rolle, må advokaten være uavhengig, understreker Rui.

Kan komme under press

Han peker både på uavhengighet fra klienten og saken, og på uavhengighet fra staten. Nettopp derfor mener han tematikken stadig er aktuell.

– Etter hvert som samfunnsendringene skyller frem og tilbake, kan advokaters uavhengighet komme under press. Det kan skje både bevisst og ubevisst. Derfor er dette viktig å undersøke, sier han.

Rui viser til utviklingen i Europa når han blir spurt om hvor de mest interessante spenningene ligger i dag.

– Vi ser diskusjoner om maktfordeling og uavhengige maktorganer i flere europeiske land, særlig når det gjelder domstolene. Da blir også en uavhengig advokatstand viktig, sier han.

– Kan bare gjøres av akademia

– Vi har masse gode forarbeider, lovgivning, rettsavgjørelser og litteratur, men det er nok bare akademia som vil være i stand til å få til en rettsdogmatisk og rettspolitisk, strukturert dyptpløyende analyse av et slikt tema samlet sett, forklarer han.

Han vil ikke selv peke ut hvilke deler av dagens norske regulering det er størst grunn til å være kritisk til. Det bør være opp til den som får stillingen, mener han.

– For å kunne identifisere de rettspolitiske spørsmålene, må man først ha en dyp forståelse og full oversikt over gjeldende rett, sier han.

Et sterkt fagmiljø i Bergen

Samtidig trekker han frem at UiB allerede har et sterkt fagmiljø på området.

– Vi har det klart største miljøet i Norge, og kanskje også i Norden, på dette feltet. Vi har folk som arbeider med tilgrensende spørsmål, og vi har et meget godt nettverk, både hos oss selv og mot andre europeiske miljøer, sier han.

Når det gjelder hvem fakultetet håper å få inn, fremhever Rui både faglig styrke og vilje til fordypning.

– En solid juridikum er aldri dumt. Men dette er også en veldig fri stilling. Den passer for en person som er interessert i å gå i dybden, sier han.

Stillingen er finansiert av Espelands legat.

Den grundigste analysen av emnet noensinne

Han avviser samtidig bildet av forskeren som en ensom ulv.

– Universitetsfolk er kjent for å være litt ensomme ulver, men vi har modernisert oss. Vi har forskergrupper, diskusjoner og tett kontakt med andre miljøer rundt om i Europa, sier Rui.

Fikk du med deg denne?

Fersk doktorgradsavhandling om advokaters taushetsplikt

Dersom prosjektet lykkes, håper Rui det vil gi varige spor både i forskningen, i advokatstanden og i rettspolitikken.

– Det vil kunne resultere i den mest grundige rettsvitenskapelige analysen av advokaters uavhengighet som noen gang er gjort i Norge, sier Rui.

Vil ha betydning forbi akademia

Han tror kunnskapen vil få betydning langt utover akademia.

– Dette vil ha betydning i det daglige rettslivet, for rettspolitikken og for den videre utviklingen av rettsområdet, både hos lovgiver og i domstolene. Da vil vi sitte igjen med mer kunnskap om et helt sentralt rettssikkerhetsprinsipp enn vi har i dag, sier han.

Et slikt forskningsprosjekt har også gjerne vekselvirkninger for kandidaten selv, ifølge Rui.

– Folk som tar doktorgrad, tar gjerne med seg kunnskapen ut i arbeidslivet. Det gjelder både kunnskapen om det aktuelle temaet kandidaten har skrevet doktorgrad om, men ikke minst evnen til å stille gode og nye spørsmål, se rettskildene fra ulike perspektiver, og å gjennomføre grundige analyser. 

– Med inntoget av kunstig intelligens, blir dette enda viktigere egenskaper for en jurist.  Men vi håper selvsagt også at vedkommende har lyst til å fortsette i akademia.

Advokatforeningen: - Svært viktig tema

Generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen er veldig glad for at det nå skal skrives en doktorgrad om advokaters uavhengighet.

- Det er et svært viktig tema, som er blitt enda mer aktuelt i den tiden vi lever i. All honnør til Espelands legat som er hovedsponsor, sier hun.

Hun forteller at Advokatforeningen tidligere har finansiert en doktorgrad om advokaters taushetsplikt, som ble skrevet av Johannes Mella.

-  Og nå finansierer vi en doktorgrad om forsvarerens rolle, som Didrik Beck Rodarte nå jobber med. På den måten har Advokatforeningen bidratt til at vi har fått et stort fagmiljø i advokatrett ved Universitetet i Bergen, sier Smith.