Etter at Høyesterett stengte ned 12.mars, er 12 saker i avdeling blitt utsatt, forteller justitiarius Toril Marie Øie.
Etter at Høyesterett stengte ned 12.mars, er 12 saker i avdeling blitt utsatt, forteller justitiarius Toril Marie Øie.

Høyesterett i gang på videolink - advokat frykter press mot muntlighetsprinsippet

Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie er glad for at Høyesterett er tilbake i drift, men sier at hun foretrekker fjernmøter fremfor skriftlig behandling for å kunne ha dialog med advokatene. Advokat Frode Sulland tok på seg finskjorta og prosederte hjemmefra blant datterens sysaker.

Publisert Sist oppdatert

På grunn av korona-situasjonen har Høyesterett ikke holdt fysiske rettsmøter siden 12.mars.

– Men vi har arbeidet intens for å kunne ta i bruk nye behandlingsmåter. I medhold av den midlertidige Covid 19-forskriften kan vi nå, både i sivile saker og i straffesaker, behandle anke over dom enten skriftlig eller med fjernmøteteknikk, eller en kombinasjon av disse. Jeg er meget glad for å kunne si at vi nå er tilbake i normal drift, om enn i nye former, sier justitiarius Toril Marie Øie.

Ankeforhandling ved fjernmøte krever at teknikken fungerer, noe den ikke alltid gjør, poengterer hun.

– Det kan også føles fremmed for advokatene å bruke dette verktøyet hvis de ikke er vant til det. Det har vi stor forståelse for, og vi legger inn pauser dersom teknikken gir utfordringer.

Sulland:

Advokat Frode Sulland prosederte forleden i Høyesterett fra sitt hjem i Oslo.

- Saken ble forsvarlig gjennomført på videolink. Men det var fordi det var en oversiktlig sak og ikke særlig omfattende. En slik løsning kan ikke erstatte den vanlige formen med personlig fremmøte og direkte prosedyre i skranken, men det er langt bedre enn rent skriftlig behandling, sier Sulland.

- Kommunikasjonen mellom advokater og dommere er et sentralt element også når Høyesterett behandler sine saker, og denne reserveløsning bør derfor bare bli brukt i saker som er egnet for det og hvor partene samtykker, sier han.

Advokatene formidler godt på videolink

Justitiarius Øie understreker at dommerne i Høyesterett mener at dialogen med advokatene over skranken er svært verdifull.

– Et virtuelt møterom kan ikke måle seg med det å være fysisk i samme rom, og fjernmøter gir en annen kontakt og dialog enn det vi normalt har. Erfaringen så langt er likevel at formidlingen fra advokatene er god, og vi opplever ikke at fjernmøte går ut over kvaliteten på en måte som gjør at det ikke er forsvarlig å behandle sakene, sier Øie.

Når saker behandles skriftlig, leverer advokatene skriftlige prosedyreinnlegg med løpende henvisninger til utdragene de ønsker å fremheve.

– Det som normalt ville ha blitt lest opp fra utdragene, skal være markert med farge. I den ene saken som så langt er behandlet skriftlig, ga dette et godt grunnlag for rettens behandling. Men vi taper muligheten til å ha dialog med og stille spørsmål til advokatene, og vil derfor foretrekke å bruke fjernmøte fremfor skriftlig behandling, med unntak av i saker som er spesielt godt egnet for skriftlig behandling, sier Øie.

12 saker utsatt etter 12.mars

Ettersom Høyesterett hverken har meddommere eller skal ha direkte dialog med parter og vitner, kan domstolen benytte fjernmøter eller skriftlig behandling i de aller fleste saker.

– På det nåværende tidspunktet legger vi derfor ikke opp til å avvikle fysiske rettsmøter, sier Øie.

Tolv saker i avdeling er blitt utsatt etter 12. mars, mens arbeidet i ankeutvalget har gått som vanlig i hele perioden.

– Utsettelsen skyldes arbeidet med å endre og tilpasse teknikk og rutiner, og at vi var avhengige av regelverksendringer. Flertallet av de utsatte sakene er allerede omberammet eller i ferd med å bli berammet på nytt.

– Jeg kan likevel ikke se bort fra at det kan bli nødvendig med ytterligere utsettelser eller omberamminger, men ambisjonen er å unngå særlige restanser. Fra og med denne uken er det berammet ankeforhandlinger i begge avdelinger, og vi har lagt vekk på å få opp saker som er særlig egnet for fjernmøte nå i denne tidlige fasen. Det har også vært både presse og publikum til stede i sakene som så langt er behandlet som fjernmøte, sier Øie.

Bekymret for press

Frode Sulland er bekymret for det han mener er et generelt press mot muntlighetsprinsippet.

- Generelt er jeg nå svært bekymret for det presset som er i enkelte domstoler for å gjennomføre saker fullt ut på videolink, eller med ulike former for mellomløsninger ved hjelp av video og telefon. Særlig i straffesakene, hvor muntlighet og kontradiksjon er helt grunnleggende prinsipper, vil dette bare være dårlige erstatninger for den prosess som er vedtatt i loven, sier Sulland.

Han viser til at det innad i domstolen er uenighet om hvordan saksavviklingen skal løses. Førstelagmannen i Agder lagmannsrett, Dag Bugge Nordén, sendte mandag en e-post til landets domstolledere der han skrev at han av samvittighetsgrunner, og av hensyn til korona-rammede, ikke kom til å følge Domstoladministrasjonens anbefaling om å avvikle saker.

Det var Rett24 som i går omtalte e-posten.

- Jeg registrerer at det er uenighet i domstolene om hva man er villig til å gjøre i denne tiden, og er enig med dem som advarer mot å la effektiviteten og behovet for å unngå restanser veie tyngre enn rettssikkerhet. Det er viktig at tilgangen til domstolene ikke stenges helt ned. Men dette vil være midlertidig, og det vil være svært problematisk om vi risikerer flere saker som den i Sarpsborg tingrett med stor spredning av smitte, sier Sulland.

Domstoladministrasjonen er bekymret for at praksisen varierer fra domstol til domstol. Som Advokatbladet skrev i går, har Sør-Trøndelag tingrett klart å avvikle nærmest alle saker på videolink.

Advarer mot å fjerne meddommere

Sulland er også svært kritisk til lovforslaget fra Domstoladministrasjonen om å kutte ned på antall meddommere i lagmannsretten, og kutte dem ut helt i tingretten.

- Jeg vil sterkt advare mot at man i denne svært spesielle situasjonen sier seg villig til å redusere legdommer-elementet i norske straffesaker. Jeg har også med bekymring sett at enkelte i Advokatforeningen skal ha støttet slike forslag. Men dette er en svært farlig vei å gå, sier Sulland.

- For det første kan det svekke rettsikkerheten i behandlingen av den enkelte sak. Men for det andre – og det er kanskje min største bekymring- vil det være stor risiko for at slik endringer kan få vedvarende konsekvenser for behandlingen av straffesaker. Det må være helt sentralt at vi nå også i denne situasjonen står fast ved de grunnleggende prinsippene for behandlingen av straffesaker, sier Sulland.