De tre partiene Ap, SV og Sp, som nå trolig skal utmeisle en ny felles regjeringsplattform, står på mange områder langt fra hverandre i justispolitikken.
Men på andre områder er de helt enige: Alle tre partier har i sine partiprogrammer gått inn for å styrke rettshjelpen - Ap og SV ved å etablere nærsentre eller førstelinjetjenester over hele landet, Sp ved å la flere nye områder omfattes av ordningen, og å øke inntektsgrensen.
Annonse
Ap vil forby isolasjon
Arbeiderpartiets tre viktigste justispolitiske saker er et påtaleløft i politiet, en rettshjelpsreform, samt å etablere nærsentre over hele landet som skal tilby retthjelp, ifølge justiskomiteens leder Lene Vågslid (Ap).
Lene Vågslid er leder av Stortingets justiskomité.
- Vi ønsker at folk skal kunne få både juridisk rådgivning og rettshjelp nært der de bor. Folk skal også kunne møte politiet her, få digital veiledning, og ordne med pass og førerkort, sa Vågslid til Advokatbladet rett før valget.
Partiet har også gått til valg på å forby isolasjon av innsatte i norske fengsler, og få slutt på at barn under 18 år settes i ordinære fengsler. Det vil også endre straffeloven for å tydeliggjøre at seksuell omgang uten samtykke er forbudt og definert som voldtekt.
Vil åpne nedlagte domstoler
Senterpartiet har - fra Domstolkommisjonens første delrapport ble lagt frem - vært sterk motstander av en sammenslåing av domstolene.
Partiet vil reversere domstolsreformen og gjenopprette tingretter og jordskifteretter som ble nedlagt som følge av reformen i 2021, og sørge for at hver domstol skal ha en stedlig ledelse.
Et annet punkt i partiprogrammet er å overføre beslutningsmyndigheten om domstolstrukturen fra regjeringen til Stortinget.
Også Sp vil utvide fri rettshjelpsordningen, slik at den dekker flere rettsområder enn i dag, samt å justere inntektsgrensen.
I likhet med Ap vil også Sp styrke påtalemyndigheten og bedre etterforskningskapasiteten. Partiet vil også opprette en ny, landsdekkende politienhet som utelukkende skal jobbe med gjengkriminalitet.
Nærpolitireformen har fått det glatte lag av partileder Trygve Slagsvold Vedum, og i partiprogrammet har partiet gått inn for en opptrappingsplan for tilstedeværende nærpoliti fra 2022 som innebærer opprettingen av lensmannskontorer og politiposter.
Makspris på advokater
SV vil ha makspris på advokater og øke salærene i fri rettshjelpssaker.
- Vi har gjort et stort arbeid for å fornye vår justispolitikk, og ønsker et krafttak for å styrke rettssikkerheten, sa Andreas Sjalg Unneland til Advokatbladet tidligere i år, da partiets arbeidsprogram ble lagt frem. Han betegner seg som arkitekten bak den økte satsningen på justispolitikk.
SV vil etablere en gratis rettshjelpstjeneste, en såkalt førstelinjetjeneste, for alle, og foreslår å øke inntektsgrensen til 5 G, og også å øke salærsatsene for advokater som jobber med fri rettshjelpssaker.
Partiet ønsker å utvide saksområdene, slik at statsborgersaker, utvisningssaker, sosial dumping, mobbing, varsling, arbeidsrett, gjeldrett og husleierett skal omfattes.
Partiet vil også« innføre maksimalpris for advokaters timehonorar i utvalgte saker som berører vanlige forbrukere i for eksempel barnefordelingssaker, saker vedrørende hus og eiendom, forbrukersaker, erstatningssaker og saker vedrørende sosiale rettigheter», heter det i partiprogrammet.
Advokaters reisesalær skal økes for å sikre at fri rettshjelpssaker blir prioritert, ifølge programmet.
Partiet vil også uthule advokaters taushetsplikt, ifølge partiprogrammet. Der heter det at SV vil blant annet dette:
Sikre tilstrekkelig innsyn for skattemyndighetene i advokaters klientkonti og all annen relevant dokumentasjon fra advokater som utfører transaksjoner på vegne av kunder.
Sikre åpenhet om aggressiv skatteplanlegging som tilbys av skatterådgivere. Skatte- og transaksjonsrådgivning må unntas fra advokaters taushetsplikt.
Partiet vil også at det skal bli enklere å frata useriøse advokater bevillingen.
Hva skjer med advokatloven?
Rett før Stortinget tok sommerferie, la regjeringen fram advokatlov-proposisjonen. Høyres justispolitiske talsperson, Peter C. Frølich, ser ingen grunn til at den nye regjeringen skal trekke den tilbake, og mener det haster med å få loven vedtatt, etter at den har ligget over seks år til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet.
- Den behandler veldig mange tekniske, praktiske og etiske problemstillinger. Vi ønsker en helhetlig politikk på området. Etter valget skal vi ta en skikkelig runde på proposisjonen, sa Løvdal.
Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas sa på et møte i Vestland krets av Advokatforeningen i forrige uke at han håpet at en ny regjering ikke legger proposisjonen i en skuff.
- Vi må overbevise en ny regjering om at advokatloven ikke er noe det bør gå partipolitikk i, så får vi se hvordan det går. Jeg tipper at mye av det som ligger i dagens advokatlov-forslag uansett vil komme med i et eventuelt nytt lovforslag, sa Wessel-Aas.
