Relevant erfaring, faglige kvalifikasjoner, personlig egnethet og om søkeren har kontor i rettskretsen eller ved rettsstedet, vil bli vektlagt.
Men det vil også være saklig å se på andre kriterier som om søkeren allerede har fast verv i rettskretsen eller ved andre domstoler, om søkeren har kontorfellesskap med faste forsvarere eller bistandsadvokater, om man har tilknytning til andre aktører i straffesakskjeden, samt etnisk-, kjønns- og aldersmessig balanse.
Begge vervene er åremål på seks år, og man har adgang til å bli gjenoppnevnt én gang. Utover dette skal gjenoppnevning bare skje hvis særlige grunner tilsier det.
Annonse
Personlig verv
Vervet er personlig, og det er viktig at advokaten har kapasitet til å påta seg oppdrag, heter det i utlysningsteksten. Kontorsted i rettskretsen vektlegges også.
Som fast forsvarer eller bistandsadvokat har man en plikt til å inngå i en turnusordning, også i feriene, heter det videre i utlysningen.
«Et grunnleggende krav til faste forsvarere er høy etisk standard og integritet. Som fast forsvarer må du ha en tillitvekkende opptreden i retten. Du må kunne kommunisere godt med øvrige aktører og egen klient. I tillegg er du strukturert og har evne til å gjøre gode vurderinger og prioriteringer ved gjennomføringen av oppdragene.»
101 søkere i 2023
Da Oslo tingrett lyste ut tretten ledige fast forsvarer-verv og ti fast bistandsadvokat-verv i 2023, kom det inn hele 101 søkere.
Frem til 2006 ble faste forsvarere antatt på ubegrenset tid. Fortsatt er ni advokater i Oslo tingrett antatt på denne betingelsen, altså uten åremål.
Frode Sulland ledet Forsvarergruppen i tolv år.Foto: Nina Schmidt
Disse ni er Lars Leversen, Frode Sulland, Øystein Storrvik, Ola Lunde, Heidi Ysen, Aase Karin Sigmond, Trygve Staff, Bjørn Rudjord og John Christian Elden.
Aldersgrensen for faste forsvarere er sytti år. Advokatene Lars Leversen og Frode Sulland fyller begge sytti i 2026.
Seks kan søke gjenoppnevning nå
Seks advokater ble oppnevnt som faste forsvarere i sitt første åremål i 2020. Disse seks er Helene Elness, Ketil Magnus Berg, Espen Wangberg, Kai Roger Vaag, Gunhild Bergan og Annette Barlinn.
Disse kan nå søke om gjenoppnevning for den nye perioden, som starter fra 1.1.2026.
Espen Wangberg var inntil nylig nestleder i Forsvarergruppen.Foto: Thea N. Dahl
Åtte advokater ble oppnevnt som faste forsvarer i sitt andre åremål den 15. mai 2023. Deres åremål løper til mai 2028. Dette gjelder Bendik Falch-Koslung, Svein Holden, Marius O. Dietrichson, Cecilie Nakstad, Unni Fries, Marte Svarstad Brodtkorb, Henrik Boehlke og Halvard Helle.
28 faste forsvarere
Ytterligere fem advokater ble oppnevnt i sitt første åremål i mai 2023, og disse kan søke gjenoppnevning i 2028. Dette gjelder Morten Engesbak, Brit Kjelleberg, Siri Langseth, Knut Ditlev-Simonsen og Petter Mandt.
Totalt er det pr. nå 28 faste forsvarere i Oslo tingrett. I stillingsutlysningen søkes det inntil 14 faste forsvarere.
Oversikt over alle faste forsvarere ved alle domstoler, finner du her.
14 faste bistandsadvokater
I Oslo tingrett er det nå fjorten faste bistandsadvokater. Fire av disse ble oppnevnt i mai 2020 i sitt første åremål, og kan nå søke om gjenoppnevning.
Hege Salomon er tidligere leder av Advokatforeningens bistandsadvokatutvalg.Foto: Kari Hegstad
Disse fire er Elise Stilloff, Knut-Ole Bakke Hansen, Annette Skjerven Arnkværn og Monica Lindbeck.
To advokater ble oppnevnt i sitt andre åremål i mai 2023. Dette gjelder Ann Helen Aarø og Hege Salomon.
Åtte advokater ble oppnevnt i sitt første åremål i mai 2023, og kan søke gjenoppnevning i 2028. Dette gjelder Joar Berg Henjum, Jørgen N. H. Mowinckel, Anders Westeng, Petter Bonde, Lill Vassbotn, Elisabeth Myhre, Gunhild Vehusheia og Elisabeth Sejersted Brodtkorb.
En oversikt over landets faste bistandsadvokater, finner du her.
Nytt praksisnotat innført 1. januar i år
I 2023 etablerte Domstoladministrasjonen en arbeidsgruppe i samarbeid med Advokatforeningen og Juristforbundet som gjennomgikk oppnevnelsesprosessen for faste forsvarere og bistandsadvokater.
Det var da kommet kritikk mot at prosessen var lite transparent, og at det var uklart hvilke kriterier som ble lagt til grunn, for eksempel hvis noen ble utnevnt til en tredje periode - noe som ifølge reglene bare skal skje helt unntaksvis.
En ny praksis som er innført, er såkalt advokatmedvirkning. Advokatforeningen og Juristforbundet skal i samarbeid utpeke advokatrepresentanter som skal gjennomgå søknader og gi innspill til domstolene i antakelsesprosessen.
Det skal ikke benyttes advokater fra det aktuelle lagdømmet i denne prosessen, heter det i praksisnotatet.
Videre skal søkerne straks etter søknadsfristens utløp få tilsendt søkerlisten og bli orientert om prosessen videre.
Så skal aktuelle kandidater innkalles til intervju med sorenskriveren og eventuelt med førstelagmannen fra den aktuelle lagmannsretten.
«Intervju kan kun unnlates dersom det
er åpenbart unødvendig, sett hen til søkermassen, for eksempel ved gjenoppnevning», ifølge notatet.
Søknadene skal oversendes til Advokatforeningen sentralt, som kan gi innspill til hvem som bør innkalles til intervju, og eventuelt gi beskjed om spesielle kriterier domstolen bør vektlegge i den konkrete saksprosessen.
Sorenskriveren bestemmer
«Sorenskriveren
beslutter hvem som skal innkalles til intervju. Hvis sorenskriveren mener intervju er
åpenbart unødvendig, skal Advokatforeningen orienteres om det», heter det videre.
Det er Domstoladministrasjonen som foretar den formelle antakelsen på bakgrunn av innstillingen fra domstolen.