Høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen slått til ridder av St. Olavs orden

Det var høytidelig dekket i Grieghallens foajé da høyesterettsadvokat Pål Wergeland Lorentzen (84) fikk overrakt beviset på sin årelange innsats i norsk advokat- og kulturliv mandag ettermiddag.

– Høyesterettsadvokat Pål Wergeland Lorentzen er slått til ridder av første klasse av den kongelige norske St. Olavs orden og i dag skal vi få ta del i selve overrekkelsen, åpnet konserndirektør i Sparebanken Vest, Siren Sundland.

- Belønning for utmerkede fortjenester for Norge og menneskeheten

I publikum satt over hundre venner, familiemedlemmer og kollegaer. Arrangementet og festskriftet var i regi av tankesmien Initiativ Vest, som Lorentzen er medgrunnlegger av.

Overrekkelsen av ordensdekorasjonen var det assisterende statsforvalter i Vestland, Gunnar O. Hæreid som sto for. Han leste også Ordensrådets begrunnelse.

– Denne orden tildeles som belønning for utmerkede fortjenester for Norge og menneskeheten, sa Hæreid.

I anledning overrekkelsen ble det også laget et festskrift til Lorentzen, les mer lenger ned på siden.

– 4800 gode lunsjsamtaler

Lorentzen startet sitt virke som advokat i 1971 og ble høyesterettsadvokat og partner fem år senere for Greve, Greve og Greve (senere Thommessen). Der ble han frem til han gikk av med pensjon i 2015.

– Vi har vært kollegaer i førti år, Pål. Sikkert tre lunsjer i uka – det er 4800 gode lunsjsamtaler, det, sa Bernt Jacob Pettersen.

Pettersen trakk frem særlig tre bidrag Lorentzen har stått for i norsk rettsutvikling. Først arbeidet i Bergens Tidende-saken (EMD-1995-26132), hvor BT vant frem med at Høyesteretts dom var i strid med EMK artikkel 10. 

Videre trakk han frem Lorentzens initiativ og medvirkning til menneskerettighetsinkorporasjon i Grunnloven. Til sist nevnte han Lorentzen arbeid for klima.

– Her har du vært en pådriver for å rettsliggjøre statens plikt til å verne om kloden og våre naturressurser. Du hadde også en finger med i spillet ved utføringen av den nye § 112 i Grunnloven og fortsatte som pådriver for klimasøksmålet mot staten, sa Pettersen.

Mannen bak Corpsus Juris

Tidligere direktør for Musikkselskapet Harmonien, Bernt Bauge, trakk frem Lorentzens dyptgående kulturelle virke og hans evne og drivkraft i ledelsen av flere av Bergens mest sentrale kulturinstitusjoner. 

Allerede i studietiden startet Lorentzen jusskorpset ved UiO, Corpsus Juris. Siden har kulturen vært sentral for trompetisten Pål W. Lorentzen.

– Hans bidrag har hatt vidtrekkende betydning også nasjonalt og internasjonalt, sa Bauge.

Stiftet Norsk klimastiftelse

Tilsvarende superlativer kunne daglig leder i Norsk Klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen, by på. 

Etter at Lorentzen hadde vært med på et internasjonalt nettverksmøte i 2006 med blant annet Bill Clinton og foredrag av tidligere visepresident Al Gore, hvor selv store næringslivsledere erkjente alvoret i klimakrisen, tok Lorentzen affære. I 2010 var han med og stiftet Norsk Klimastiftelse.

– Historien om Pål og klima, det er historien om å ta kunnskap på alvor. Det er historien om en person som tror på institusjonsbygging fremfor enmannsshow, og det historien om en som ikke er redd for å utfordre etablert tenkning, sa Michelsen.

Må bruke Vestlandets ressurser

Medgrunnlegger av Initiativ Vest, Geir Inge Lunde, pekte på en maktkonsentrasjon rundt hovedstaden og problemene dette har ført med seg i form av svake investeringer i infrastruktur og kultur på Vestlandet, til tross for enorme naturressurser og havområder som kan gjøre Norge strategisk viktig for Europa.

– Vi har en veldig sentralisert stat – samtidig et fragmentert nivå- og sektorlandskap som ikke greier å samarbeide. Den sikreste måten å sikre Norges frihet og selvstendighet er å levere det vi har – naturressursene, sa han.

Mathias Fischer presenterte i sin tale festskriftet som er skrevet til ære for Lorentzen. Han har selv vært redaktør for skriftet, og skrevet biografien om Lorentzen som utgjør første del.

– Hadde vært den gladeste av de glade

Lorentzen selv uttrykte stor takknemlighet overfor Kongen, til dem som hadde nominert ham, festskriftforfatterne, gjestene og arrangørene.

– Jeg er glad, litt stolt og meget takknemlig, sa han i sin takketale.

Til tross for å ikke ville nevne navn, var det en person som fikk stor heder i Lorentzens tale.

– Helga var min beste venn og livsledsager. Hun var et klokt, kreativt, humoristisk menneske med en lavmælt form og et våkent blikk. Fremfor alt var hun mitt korrektiv og min inspirator og jeg er helt sikker på at på en dag som i dag hadde hun vært den gladeste av de glade.

Hans kone døde i desember 2023.

Han forteller videre om sin oppvekst i Sandviken i Bergen på 40- og 50-tallet i et hjem som fostret en «fortellerkultur, en ytringskultur og en uavhengighetskultur» som bakgrunn for hvorfor ytringsfriheten har hatt en viktig betydning i hele hans yrkesaktive liv.

– Man skal føle på ansvaret

Til Advokatbladet utdyper han om ytringsfrihetens posisjon i dag.

– Det er veldig sammensatt. Informasjonsfriheten er en viktig del av ytringsfriheten og man ser jo at det er mange former for begrensninger på informasjonsfriheten. Jeg mener at informasjonsfriheten er truet på mange måter fordi at man er opptatt av å begrense hva som sies og hva som informeres om. Ikke minst staten er god på å legge slike begrensninger, sier Lorentzen.

– Har du noen gode råd til unge, fremadstormende advokater?

– Nå skal ikke jeg fremstå som noe vismann, men man skal føle på ansvaret for denne klienten som kommer til deg, betror seg til deg og håper du kan løse, eller i hvert fall lindre problemene deres. Det er noe en må stå i og huske på med de kjempehonorarene man har sett den siste tiden.

Svaret på hva 84-åringen skal gjøre fremover, kom i takketalen hans.

– Winston Churchill sa at «å forstå sin alder, det er å kjenne dens gleder». Det skal jeg nå.

«Noe større enn seg selv» - Festskrift til Pål W. Lorentzen

Bidragsytere: 

• Solrun Toft Iversen (f. 1971), teatersjef ved Den Nationale Scene. Hun har tidligere vært teatersjef ved Det Vestnorske Teateret.
• Inge Halstensen (f. 1945), fiskebåtreder fra Austevoll.
• Morten Hammerborg (f. 1972),professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet. Han har blant annet gitt ut bøkene «Bergenseren – en historisk analyse» og «Byen som gikk i land: Haugesund bys historie etter 1950». For tiden arbeider han med boken om Festspillene i Bergens historie.
• Sigurd Sverdrup Sandmo (f. 1971), administrerende direktør i Bergen Filharmoniske Orkester.
• Cato Schiøtz (f. 1948) er advokat.
• Jon Wessel-Aas (f. 1967), advokat, og har særlig jobbet med medierett, personvern, ytringsfrihet og menneskerettigheter. Han var leder for Advokatforeningen fra 2020 til 2024.
• Jørn Øyrehagen Sunde (f. 1972), professor i rettshistorie ved Universitetet i Oslo.
• Anne Gine Hestetun (f. 1962), politiker og næringslivsleder. Hun har vært fylkesordfører i Hordaland, styremedlem i Sparebanken Vest og styreleder i Bergen Filharmoniske Orkester.
• Mathias Fischer (f. 1993), daglig leder i tankesmien Initiativ Vest.