Dette har skjedd i Høyesterett

JU§NYTT. Lønnskrav i suspensjonstid, Apple-dommen, massefordring i konkurs, tvungent psykisk helsevern og tilbakebetaling av uførepensjon. Les de siste avgjørelsene her!

Publisert

Per Racin Fosmark

Per Racin Fosmark er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.

Han har over 25 års erfaring som advokat og møterett for Høyesterett.

Han er også leder av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og er redaktør av Lovdatas sivile flaggsaker.

Fosmark er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.

I løpet av de første ukene i juni har det kommet en rekke avgjørelser fra landets øverste domstol.

En av dem er Høyesteretts enstemmige dom HR-2020-1157-A som gjaldt lønnskrav fra en arbeidstager i suspensjonstiden, jf. arbeidsmiljøloven § 15-13 tredje ledd.

Arbeidstageren var ansatt som sykepleier i deltidsstilling, og før hun ble suspendert påtok hun seg ofte ekstravakter. Høyesterett kom til at ved fastsettingen av «den lønn vedkommende hadde på suspensjonstidspunktet», jf. § 15-13 tredje ledd, er lønnen etter arbeidsavtalen med eventuelle senere justeringer utgangspunktet.

Høyere lønnsutbetalinger fordi arbeidstageren før suspensjonen hadde påtatt seg frivillige ekstravakter, inngår ikke i beregningsgrunnlaget (avsnitt 50). Høyesterett viste til lovens ordlyd, forarbeidene og andre momenter som sammenheng i regelverket, rettstekniske hensyn og rimelighetsbetraktninger.

Arbeidstageren hadde heller ikke vært utsatt for direkte eller indirekte diskriminering, hverken på grunnlag av at hun arbeidet deltid, eller fordi hun var kvinne (avsnittene 51-57).

Varemerkeloven § 4 og innførsel av uoriginale mobiltelefonskjermer (Apple-dommen)

Høyesterett kom i enstemmig dom 2. juni 2020 - HR-2020-1142-A - til at en Iphone-reparatørs innførsel av mobilskjermer påført Apples varemerke uten samtykke, var en krenkelse av Apples enerett til varemerket, jf. varemerkeloven § 4 tredje ledd bokstav c, jf. første ledd bokstav a. Dette omtales som varemerkeforfalskninger.

Det hadde ikke betydning at de påførte varemerkene var overstrøket med tusj, da varemerkets funksjoner likevel kunne bli skadelidt ved importen. Blant annet var tusjen påført slik at den enkelt kunne fjernes.

Uttalt at praksis fra EU-domstolen er en sentral kilde ved tolkningen av varemerkeloven, se for eksempel C-206/01 (Arsenal) og C-129/17 (Mitsubishi). Høyesterett går til dels grundig inn på de relevante dommer fra Høyesterett: HR-2018-110-A (Ensilox), HR-2017-2356-A (Lilla), HR-2016-1993-A (Pangea) og HR-2016-2239-A (Route 66).

Massefordring i konkurs

Høyesteretts kjennelse i avdeling - HR-2020-1129-A - gjaldt spørsmålet om et justeringskrav etter merverdiavgiftsloven § 9-2 tredje ledd skal godkjennes som en massefordring i konkurs, jf. dekningsloven § 9-2 første ledd nr. 3.

Et selskap investerte betydelige midler i en eiendom i Nordland for å utvikle den til et produksjonsanlegg. Selskapet fikk fradrag for inngående merverdiavgift, men gikk senere konkurs. Konkursboet solgte eiendommen ett års tid etter konkursåpningen, noe som utløste et justeringskrav etter merverdiavgiftsloven § 9-2 tredje ledd.

Flertallet (Bergsjø, Falkanger og Øie) kom til at et justeringskrav som oppstår når et konkursbo utløser en justeringshendelse, er et massekrav etter dekningsloven § 9-2 første ledd nr. 3 (avsnitt 72). Denne typen justeringskrav oppstår ved boets salg av eiendommen, og justeringskrav oppstår ikke, slik boet anførte, som betingende krav ved fradragsføringen (avsnitt 54). Uttalt at konkursåpning ikke er en justeringshendelse i merverdiavgiftsloven § 9-2. Det samme er en abandonering av boets eiendeler.

Mindretallet (Arntzen og Bergh) var uenige med flertallet, men med noe ulik begrunnelse. Kjennelsen gir god veiledning om massefordringer i konkurs og justeringskrav etter merverdiavgiftsloven

Vilkår for vedtak om tvungent psykisk helsevern

Høyesteretts dom 4. juni 2020 - HR-2020-1167-A - har avgjort et tolkningsspørsmål når det gjelder forståelsen av psykisk helsevernloven § 3-3 nr. 4 om manglende samtykkekompetanse som vilkår for tvangstiltak.

Saken gjaldt overprøving av vedtak om opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern overfor en 35 år gammel kvinne med alvorlig anoreksi. Det fremgår av § 3-3 nr. 4 andre punktum at vilkåret om manglende samtykkekompetanse ikke gjelder ved «nærliggende og alvorlig fare for eget liv».

Høyesteretts flertall (Bergh, Steinsvik, Høgetveit Berg og Øie) kom til at det ikke er grunnlag for å tolke bestemmelsen innskrenkende. Unntaket omfatter tilfeller der det foreligger en nærliggende og alvorlig fare for pasientens eget liv også uten at dette er knyttet til selvmordsfare (avsnittene 37-67).

Mindretallet (Falch) mente derimot at bestemmelsen må tolkes innskrenkende, og at det bare kan gjelde når det foreligger selvmordsfare (avsnittene 78-92). Samtlige dommere var forøvrig enige om at kvinnen manglet samtykkekompetanse.

Samordningsloven § 29 og den ulovfestede skylddelingsregelen

Høyesteretts enstemmige dom 8. juni 2020 - HR-2020-1194-A - gjaldt gyldigheten av Trygderettens kjennelse om tilbakebetaling av for mye utbetalt uførepensjon fra Statens pensjonskasse på grunn av manglende samordning med uførepensjon etterbetalt av NAV, jf. samordningsloven § 29.

Det var enighet om at NAV hadde begått en samordningsfeil ved ikke å gjøre fradrag for Statens pensjonskasses refusjonskrav i etterbetalingen av uførepensjon. Videre var det enighet om at mottageren burde ha forstått at det skulle vært gjort slike fradrag. Grunnvilkårene for å kreve tilbakebetaling etter § 29 første ledd nr. 1 var følgelig oppfylt, og det samme gjaldt kravet til mottagerens subjektive skyld i § 29 nr. 2 tredje punktum.

Dommen avklarer to ting. For det første slo Høyesterett fast at det ikke er et vilkår etter § 29 at samordningsfeilen omtalt i nr. 2 tredje punktum må være begått av den samme ordningen som har lidt tapet etter nr. 1 (avsnittene 30-34).

For det andre avklarer Høyesterett innholdet av den ulovfestede skylddelingsregelen (avsnittene 35-67). Denne regelen har sin bakgrunn i at Trygderetten gjennom praksis har utviklet en ulovfestet lære om at tilbakebetalingskravet kan reduseres i tilfeller hvor den uriktige utbetalingen også skyldes feil fra pensjons- eller trygdeordningens side, blant annet når feilen kunne vært unngått eller begrenset ved bedre oppfølgning og kontroll. Men partene var uenige om hvilken skyldgrad hos mottager som utelukker skylddeling. Høyesterett drøfter dette inngående.

Konklusjonen ble at det ikke er et vilkår for skylddeling på samordnings- og tjenestepensjonsområdet at mottagerens skyld ligger i nedre sjikt av simpel uaktsomhet, slik staten anførte. Skylddelingsmomentene i folketrygdloven § 22-15 fjerde ledd gjør seg gjeldende på tilsvarende måte ved praktiseringen av den ulovfestede skylddelingsregelen. Da Trygderetten ikke hadde foretatt en tilstrekkelig bred vurdering av skylddelingsspørsmålet, ble kjennelsen kjent ugyldig.

Ny og revidert veiledning om markedsføring av eiendomsmeglingstjenester

Forbrukertilsynet har i mai 2020 utarbeidet en revidert veiledning for markedsføring av eiendomsmeglingstjenester, som erstatter den utdaterte veiledningen fra 2011. Veiledningen gjelder både markedsføring av eiendomsmeglingstjenester og «selge selv»-tjenester.

Brudd på markedsføringsloven vil normalt også innebære brudd på god meglerskikk, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-3. Den nye veiledningen er utvidet med flere nye punkter: Direktemarkedsføring, uforpliktende verdivurderinger, kvalifikasjoner, lokalkunnskap, lokalkontorer, angrerett og formidling av andre avtaler. Punktene om prisopplysninger og salgsgaranti er betydelig utvidet.

Brudd på markedsføringslovens bestemmelser kan medføre sanksjoner; vedtak om forbud, påbud, tvangsmulkt og også overtredelsesgebyr. Det er viktig at eiendomsmeglere og advokater som driver med eiendomsmegling, setter seg inn i veiledningen, som utmerket kan brukes som oppslagsverk.

Trygdeoppgjøret 2020 utsatt til høsten

På grunn av koronasituasjonen er trygdeoppgjøret for 2020 utsatt til høsten 2020. Utbetalingene fra folketrygden blir justert så snart trygdeoppgjøret er klart, og endringen vil gjelde fra 1. mai 2020.

Hva grunnbeløpet vil øke til, vil følgelig først bli klart til høsten. Grunnbeløpet (G) har betydning i en rekke andre sammenhenger enn de trygderettslige. For eksempel er minstearven i arveloven knyttet til G, og G har også betydning ved utmåling av straff for forsettlige trygdebedragerier i tillegg til mye annet.

Rettshjelplovutvalget NOU 2020: 5 har også foreslått at de økonomiske vilkår for å få rettshjelp knyttes til G.

Klage over vedtak om avslag på søknad om skolebytte

Etter opplæringsloven § 8-1 tredje ledd kan en elev søke om å bli tatt inn på en «annan skole enn den eleven soknar til» (skolebytte). Ved klage over slike vedtak til Fylkesmannen gir forvaltningsloven §§ 33 og 34 regler for klageinstansens avgjørelsesmyndighet og saksbehandling.

Innenfor det som er påklaget har Fylkesmannen plikt til å vurdere alle sider ved vedtaket, men overprøvingen av selve skjønnsutøvelsen skal ta hensyn til det kommunale selvstyret. Her må man være oppmerksom på at med virkning fra 1. januar 2018 ble ordlyden i forvaltningsloven § 34 andre ledd endret slik at statlige klageinstanser skal «legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn». Men departementet unntok saker om skolebytte etter opplæringsloven fra lovendringen ut fra hensynet til barnets beste, se Prop. 64 L 2016–2017 punkt 3.6.2.

Fylkesmannen skal derfor i saker om skolebytte «leggje vekt på omsynet til det kommunale sjølvstyret ved prøving av det frie skjønet», jf. opplæringsloven § 15-1 tredje ledd, og ikke «stor vekt» slik som ved behandling av andre klager over kommunale vedtak. Hensynet til barnets beste er grunnleggende, se Grunnloven § 104 andre ledd og Barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1. Se også Rt-2015-93 avsnitt 65 og Høstmælingen, Kjørholt og Sandberg (red.), Barnekonvensjonen - Barns rettigheter i Norge, 4. utgave 2020 side 73.

Sivilombudsmannen kom i uttalelse - SOM 2019-3190 - til at Fylkesmannen ikke hadde foretatt en tilstrekkelig konkret og individuell avveining av de ulike momentene i klage over Drammen kommunes avslag på søknad om skolebytte. Etter ombudsmenns syn burde klagerens søknad om skolebytte vært innvilget.