Påtalemyndigheten kan beslutte beslag etter at tiltale er tatt
ut. Dette gjelder selv om hovedforhandling eller eventuell ankeforhandling pågår.
Påtalemyndigheten kan beslutte beslag etter at tiltale er tatt ut. Dette gjelder selv om hovedforhandling eller eventuell ankeforhandling pågår.

Om opphevelse av beslag vs. avskjæring av bevis

JU§NYTT. Begjæringer om opphevelse av beslag og om avskjæring av bevis reguleres av ulike regelsett, påpeker Høyesterett i en fersk kjennelse.

Publisert Sist oppdatert

Per Racin Fosmark

Per Racin Fosmark er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.

Han har over 25 års erfaring som advokat og møterett for Høyesterett.

Han er også leder av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og er redaktør av Lovdatas sivile flaggsaker.

Fosmark er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.

Høyesteretts kjennelse i avdeling HR-2020-1154-A gjaldt begjæring om opphevelse av beslag tatt rett før ankeforhandlingen startet i den såkalte Lime-saken.

Påtalemyndigheten hadde tatt beslag i to e-poster som var sendt av den tiltalte til en advokat som tidligere hadde representert ham i ulike sammenhenger.

Etter at As forsvarer ble kjent med beslaget, fremmet hun på vegne av ham begjæring for Oslo tingrett om at det skulle oppheves.

Som begrunnelse for begjæringen ble det vist til at e-postene var undergitt taushetsplikt og bevisforbud, og at de derfor ikke kunne brukes i ankesaken, jf. straffeprosessloven § 205 tredje ledd, jf. § 204 første ledd, jf. § 119.

Lagmannsretten tok feil

Begjæringen ble fremsatt for tingretten, og spørsmålet var om den i stedet skulle ha vært fremsatt for den lagmannsretten som behandler anken - den dømmende rett - i form av en begjæring om bevisforbud.

Påtalemyndigheten kan beslutte beslag etter at tiltale er tatt ut, og det gjelder selv om hovedforhandling eller eventuell ankeforhandling pågår. Retten til å fremme en begjæring om opphevelse på vanlig måte etter straffeprosessloven § 208 gjelder også for dem som rammes av beslag på disse stadier i saken.

Hverken ordlyden i § 208 eller andre rettskilder tilsier at denne adgangen skulle være stengt i slike situasjoner. Det var derfor uriktig av lagmannsretten å anse begjæringen om opphevelse av beslaget i realiteten som en begjæring om avskjæring av bevis.

Andre regler

Avskjæring av bevis skjer etter andre regler og fattes av retten som har straffesaken til behandling (den dømmende rett), jf. straffeprosessloven § 272 første ledd bokstav c for så vidt gjelder avgjørelse under saksforberedelsen.

En beslutning om avskjæring av bevis under hovedforhandling kan ikke påankes, jf. straffeprosessloven § 378, men kan brukes som ankegrunn.

Selv om opphevelse av beslag får konsekvenser for muligheten til å føre det beslaglagte som bevis, er følgelig en begjæring om opphevelse av beslag noen annet enn en begjæring om bevisavskjæring.

Uttalt at etter at saksforberedelsen er påbegynt ved den dømmende rett, kan partene velge om de vil bringe spørsmålet om opprettholdelse av beslag inn for denne rett eller på vanlig måte inn for tingretten. Det samme gjelder dersom saksforberedelsen er påbegynt i en ankesak for lagmannsretten (avsnitt 21).

- Virkningene forskjellige

«Reelt sett vil riktignok en opphevelse av beslaget få avgjørende betydning for muligheten til å føre e-postene som bevis, men begjæringen kan likevel ikke – som lagmannsretten har gjort – avvises med den begrunnelse at den i realiteten er en begjæring om bevisavskjæring.»

«Som jeg har pekt på, reguleres begjæringer om opphevelse av beslag og om avskjæring av bevis av ulike regelsett – der blant annet primærkompetansen, overprøvingsmekanismene og virkningene av beslutningene er forskjellige. Når det gjelder virkningene, viser jeg særlig til at opphevelse av et beslag vil innebære at politi og påtalemyndighet – i motsetning til ved bevisavskjæring – må oppgi besittelsen», skriver førstevoterende, dommer Hilde Indreberg, i kjennelsen.

De øvrige dommerne var Aage Thor Falkanger, Knut H. Kallerud, Arne Ringnes og Borgar Høgetveit Berg.