Mener Lovdata må tillate at utviklere av KI-verktøy får trene på rettspraksis

ARENDALSUKA: Regjeringen har lagt en ambisiøs plan for digitalisering av staten: Innen 2030 skal Norge være verdens mest digitaliserte land, og åtti prosent av offentlige virksomheter skal ha tatt i bruk kunstig intelligens innen 2025, heter det i regjeringens digitaliseringsstrategi.

- Samtidig vet vi at det er mange utfordringer med KI: Falske resultater, trening av modeller og tilgang til data. Hvilke følger vil dette få for rettssikkerheten?

Spørsmålet ble stilt av partner i PwC, Lars Eirik Fjørtoft, i en debatt på Arendalsuka om KI er en trussel mot rettssikkerheten arrangert av PwC.

Risiko for misbruk av data

Hvorvidt kunstig intelligens vil styrke rettssikkerheten er jusprofessor Jørn Øyrehagen Sunde ikke i tvil om.

- Med kunstig intelligens vil vi kunne behandle langt større mengder data når vi skal avgjøre rettslige spørsmål enn i dag. Dette vil gi bedre juss, og mer rettssikkerhet, sa han.

Fra et sikkerhetsperspektiv fører teknologien samtidig med seg flere utfordringer fra et sikkerhetsperspektiv, som en også må være bevisst på, påpekte Vivi Ringnes Berrefjord, som er leder for cyberprogrammet ved Institutt for forsvarsstudier i Oslo.

- KI er en «game changer» når det kommer til eksempelvis sårbarhet for at utenlandske aktører kan utnytte og misbruke vår informasjon for å fremme sine strategiske mål. Rettskilder er en del av de høykvalitetsdata som Norge besitter, som vi må sikre at vi har kontroll på, sa Berrefjord.

Dette sa statssekretær i Justisdepartementet, Gunn Karin Gjul, seg enig i. 

- Jeg tror det ligger store muligheter i KI, både knyttet til større og bedre tilgang til data, og at mange flere får tilgang til dataene, som gjør at man kan fatte bedre beslutninger. Samtidig gjør den sterke graden av digitalisering oss sårbare for destabilisering utenfra, sa hun.

- Flere land gir tilgang til mer data enn oss

En forutsetning for å utvikle KI-modeller er tilgang til data. Ifølge PwC-partner Christine Ask Ottesen er flere land i Europa kommet lenger i deling av rettskilder til bruk i kunstig intelligens enn Norge.

- På et overordnet nivå ser vi at det i dag er flere og flere som gir tilgang til mer data, også for bruk i KI. I Norge har vi flere aktører som tilbyr tilgang til kilder både foran og bak betalingsmur, men tilgangen til å bruke kildene i KI er kanskje ikke helt som vi drømmer om. På europeisk nivå er mitt inntrykk at det er flere land som er kommet lenger, og gir mer tilgang enn det vi gjør i Norge.

Ifølge jusprofessor Sunde er tilgangen til data avgjørende for at kunstig intelligens skal styrke rettssikkerheten.

- Rettssikkerheten i fremtiden er lik tilgangen på data. Desto flere rettskilder og bedre koblingsmåter, dess bedre rettssikkerhet får vi.

Sunde trekker paralleller til trygdeskandalen i 2019.

- Tenker vi tilbake til NAV-skandalen, oppsto denne fordi man ikke fant den rette rettskilden. Den var tilgjengelig, men man fant den ikke i kaoset av alle rettskildene. Det er dette vi trenger KI til.

Behov for tilgang til straffeavgjørelser fra tingrettene

Både Sunde og Teigum ønsker at tilgang til underrettspraksis prioriteres fremover.

- Det finnes store mengder praksis fra førsteinstans i domstolene og forvaltningspraksis vi ikke har oversikt over. Årsaken er at vi ikke har hatt verktøy til å behandle så store mengder data. Det har vi nå. Derfor bør disse kildene gjøres tilgjengelig fortest mulig, påpekte Sunde.

Teigum trakk særlig frem behovet for å få tilgang til avgjørelser i straffesaker fra landets tingretter.

- Advokatforeningen har ikke etablert en prioritert liste over hvilke rettskilder som bør tilgjengeliggjøres først, men det er åpenbart at førsteinstansavgjørelser i straffesaker bør prioriteres. Vi vet jo at det er ulik behandling rundt omkring i Norge for samme lovovertredelsene. Tilgang til dette vil være et viktig steg for å ivareta rettssikkerheten. Men med en utvikling i retning av stadig flere nemnder som treffer viktige avgjørelser, er det også viktig å få tilgang til disse, sa Teigum.

Mener Lovdata må gi tilgang til rettsavgjørelser

Avslutningsvis i debatten kom Sunde med en oppfordring til statssekretær Gjul:

- Gjør Lovdata til et statlig direktorat i 2026 som gir alle som har behov for det tilgang til rådata, bearbeidet data og systemer for å behandle disse dataene.

Teigum oppfordrer Lovdata til raskt å gi tilgang til å trene på rettskilder, herunder rettspraksis, og påpeker at dette et premiss for at kunstig intelligens skal kunne bidra til å styrke rettssikkerheten.

- Lovdata må gi utviklere av KI-verktøy tilgang til dataene de trenger, sier hun til Advokatbladet.