- Tilbudet jeg fikk i møtet med Mehl i dag er dessverre i realiteten ingenting

Mandag formiddag møtte Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas justisminister Emilie Enger Mehl som hadde et tilbud på bordet.

Ifølge en pressemelding innebærer avtalen at Advokatforeningen vil få flere møter som en fast arena for å komme med sine innspill til statsbudsjettet.

– Regjeringen kommer ikke til å innfri kravet om forhandlingsrett slik Advokatforeningen har lagt det fram, sa Mehl.

Ministeren møter nå en kald skulder fra advokatstanden.

- Inneholder intet

- Det tilbudet jeg fikk i møtet med Mehl i dag, er dessverre i realiteten ingenting. Med hensyn til de økonomiske kravene for å få den offentlige rettshjelpsordningen opp på et bærekraftig nivå, inneholder tilbudet intet. Det betyr at regjeringen mener at det er forsvarlig og bærekraftig at stat og kommune i saker der enkeltborgere er motparten, betaler 1700,- kroner eller mer kroner per time for deres egen advokatbistand, mens borgeren som har krav på offentlig rettshjelp, kun skal få advokatbistand til 1100 kroner per time - og i realiteten enda mindre fordi stykkprisordningen begrenser antall timer som overhodet dekkes.

Dette er regjeringens tilbud til Advokatforeningen

– Regjeringen kommer ikke til å innfri kravet om forhandlingsrett

På nødvendige reiser, er denne satsen dessuten halvert, hvilket innebærer at advokater - særlig i distrikts-Norge - i realiteten ofte ender med reell timesats på noen få hundre kroner, som ikke engang dekker kostnadene, fremhever Advokatforeningens leder.

- Alle skjønner at dette verken er forsvarlig eller bærekraftig, poengterer Wessel-Aas.

- Regjeringen har ansvaret

- Når det gjelder avtalen som er tilbudt, innebærer den i realiteten bare at Advokatforeningen får to møter isteden for ett møte med departementet i året, der vi fortsatt bare kan spille inn vårt syn på nødvendige justeringer at satser, stykkprisordningen med videre - uten noen som helst forhandlingsrett. Dette er med andre ord å betrakte som et ikke-tilbud, sier Wessel-Aas, og understreker at aksjonen derfor vil fortsette.

- Selv om den har konsekvenser for avviklingen av straffesaker i Høyesterett, er de langt mindre enn konsekvensene av den gjeldende rettshjelpsordningen, som daglig går utover rettssikkerheten til alle de borgerne som ofte i møte med stat og kommune som motpart, ikke får forsvarlig rettshjelp. Det er dem vi til syvende og sist aksjonerer på vegne av. Det er regjeringen som har ansvaret for at ordningen blir rettssikker og bærekraftig, påpeker Wessel-Aas.

- Vi har en dispensasjonsordning i aksjonen, og i begge de foreløpig to sakene der den aktuelle forsvareren har søkt om dispensasjon, fordi man har ment at en utsettelse vil ramme siktede uforholdsmessig, har søknadene blitt innvilget, sier Wessel-Aas.

- Nøkkelen til løsning ligger fortsatt oss regjeringen, sier Advokatforeningens leder.

Høyesterettsjustitiarius bekymret

Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie opplyser til nyhetsbyrået at hun er er bekymret for framdriften i domstolen.

– Jeg har gjentatte ganger uttrykt bekymring for fremdriften av de rammede straffesakene. Aller mest av hensyn til de siktede er det uheldig at sakene ikke får en så rask avklaring som de berørte kunne forventet. At aksjonen vedvarer samtidig som det den siste tiden er tatt inn mange straffesaker til behandling, forsterker min bekymring, sier Øie til NTB.