Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas og justisminister Emilie Mehl undertegner avtalen som har som formål å sikre en bærekraftig økning av rettshjelpssatsen.

Advokatforeningen mener rettshjelpssatsen må økes med minst 56 kroner pr. time

Advokatforeningen har høye forventninger til statsbudsjettet som legges frem torsdag 6. oktober. - Vi er glade for at statsråden gjentatte ganger under streiken fremhevet at underreguleringen av salærsatsen var noe hun var opptatt av å følge opp, sier Jon Wessel-Aas.

Publisert Sist oppdatert

Regjeringen har de siste ukene flere ganger forsøkt å helle kaldt vann i blodet på alle som forventer økninger i neste års statsbudsjett.

Bare på fire områder - folketrygden, mottak og integrering av ukrainske flyktninger, pågående byggeprosjekter og strømstøtte - øker statens utgifter med om lag ett hundre milliarder kroner, ifølge en pressemelding fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Selv om staten også får høyere inntekter, vil utgiftene øke med flere titalls milliarder kroner til neste år, advarer Vedum.

Forsvaret trenger mer penger

Og i går kom Riksrevisjonens rapport som viste at det er alvorlige mangler ved informasjonssystemene Forsvaret bruker i operasjoner, at Forsvaret bare har begrenset evne til å oppdage og håndtere digitale angrep, og også bruker informasjonssystemer som ikke tilfredsstiller kravene i sikkerhetsloven.

I dag skriver VG at regjeringen styrker fastlegeordningen med 690 millioner kroner.

Til tross for varslene om et strammere budsjett, forventer Advokatforeningen at regjeringen følger opp signalene fra advokatstreiken og øker rettshjelpssatsen, skriver foreningen på sine nettsider.

Den 24. juni, etter en seks måneder lang streik, inngikk Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet en avtale om ny forhandlingsmodell for fastsettelse av nivået på rettshjelpssatsen, reisefraværsgodtgjørelsen og stykkprissatsene.

I avtalens punkt 1 heter det at «formålet med avtalen er å sikre en bærekraftig økning av rettshjelpssatsen». Videre heter det at departementet «forplikter seg til å arbeide for en økning av satsen».

Bærekraftig sats: Økning på mellom 432 og 761 kroner pr. time

For at rettshjelpssatsen for 2023 skal bli bærekraftig, bør den ligge mellom 1553 og 1882 kroner, mener Advokatforeningen.

Som minsteregulereringen, forventer Advokatforeningen at satsen økes med mellom 56 og 76 kroner, ifølge en artikkel på foreningens nettsider.

«Advokatforeningens innspill til salærrådet bygger på ett av de viktigste kravene fra streikeaksjonen. For at staten skal kunne oppfylle forpliktelsen om forsvarlig rettshjelp til borgere, blant annet gjennom å dekke kostnadene til forsvarere og bistandsadvokater, må rettshjelpssatsen løftes til et bærekraftig nivå», skriver foreningen.

- Svært begrenset mulighet for økning

Fredag 30. september leverte Advokatforeningen og Justisdepartementet sine innspill til det nye, uavhengige salærrådet, som består av høyesterettsdommer Arne Ringnes, samfunnsøkonom Karen Helene Ulltveit Moe, og lagdommer Per Jordal.

Rådet skal levere en anbefaling til regjeringen for budsjettet for 2024. Anbefalingen skal - ifølge avtalen - vektlegges av departementet ved de årlige budsjettprosessene, og skal inntas i departementets budsjettforslag til regjeringen.

I Justisdepartementets innstilling heter det at de totale offentlige utgiftene skal reduseres, og at mulighetene for å øke offentlige utgifter på områder der det ikke er strengt nødvendig derfor er svært begrenset.

De fleste advokatvirksomheter hadde en inntjening på mellom 1,3 og 1,8 millioner kroner per advokat eller advokatfullmektig i 2021, skriver departementet, og viser også til at flertallet av advokater som driver enkeltpersonforetak har en brutto arbeidsinntekt på mer enn én million kroner.

Usikre på tallgrunnlaget

Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas forteller at foreningen nå skal vurdere departementets tall nøye.

- Jeg har tillit til at departementet har gjort grundige undersøkelser og vurderinger knyttet til sitt innspill. Når det gjelder noen av departementets tall, er vi litt usikre på grunnlaget for disse, og det er noe vi må se nærmere på, sier Wessel-Aas.

- Det kan se ut som om grunnlaget inkluderer advokatfirmaer med større porteføljer med alminnelig forretningsjuss. Det er er klart at omsetningen er annerledes for dem enn for advokater som arbeider hovedsakelig på saker der betalingen kommer fra offentlige rettshjelpsordninger, sier han.

Regjeringens forslag til statsbudsjett legges frem torsdag 6. oktober klokken 10.

Powered by Labrador CMS