Justisminister Emilie Enger Mehl vil ha slutt på Advokatforeningens aksjon.
Justisminister Emilie Enger Mehl vil ha slutt på Advokatforeningens aksjon.

Justisministeren: - Aksjonen kan være rettsstridig

Advokatforeningens aksjon kan være rettsstridig etter boikottloven, konkurranseloven og EØS-avtalen, mener justisministeren. Hun peker også på at de faste forsvarerne i Høyesterett bryter sine forpliktelser overfor Domstoladministrasjonen.

Publisert Sist oppdatert

«Som Advokatforeningens leder har anerkjent, gjelder rettshjelpsatsen pris på en tjeneste som staten kjøper fra advokater i markedet, ikke lønn til advokatene. Advokatforeningens aksjon er derfor ikke en streik, men kan være en rettsstridig boikott etter boikottloven § 2, sml. § 1», skriver justisministeren i et brev hun i dag har sendt til Advokatforeningen.

Hun viser til at Advokatforeningens aksjon kan bryte både konkurranseloven og EØS-avtalen:

«Tjenestetilbydere, eller en sammenslutning av slike, som kollektivt boikotter en kunde, med formål om å tvinge kunden til å betale en høyere pris gjennom koordinert markedsadferd, kan også rammes av forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid i konkurranseloven § 10 og EØS-avtalen artikkel 53», heter det i brevet.

- Bryter forpliktelsene sine

De faste forsvarerne i Høyesterett kan også bryte sine forpliktelser, påpeker Mehl i brevet.

«En unnlatelse av å påta seg forsvareroppdrag for en lengre eller ubestemt periode vil dessuten kunne være et brudd på de kontraktsrettslige forpliktelsene de faste forsvarerne i Høyesterett har overfor Domstoladministrasjonen. Hvis forsvareren har påtatt seg forsvareroppdraget, men nekter å beramme ankeforhandling, vil også dette kunne anses som et mislighold av de avtalerettslige forpliktelsene som foreligger.»

Hun viser til at dette støttes av Regler for god advokatskikk punkt 4.3.

«Jeg viser i tillegg til Advokatforeningens retningslinjer for forsvarere punkt 1.2, der det fastslås som et 3/3 grunnleggende prinsipp at «[f]orsvareren har som sin overordnede oppgave å arbeide aktivt for å sikre at klientens rettigheter effektivt ivaretas på et hvert trinn av saken».

Elden: Høyesterett har betydelig større forståelse

John Christian Elden er den advokaten som er hardest rammet av streiken: Han er oppnevnt i ni av de 26 streikerammede sakene i Høyesterett.
John Christian Elden er den advokaten som er hardest rammet av streiken: Han er oppnevnt i ni av de 26 streikerammede sakene i Høyesterett.

Advokat John Christian Elden er fast forsvarer i Høyesterett.

- Min oppfatning er nok at Høyesterett har betydelig større forståelse for Advokatforeningens krav – som de selv har oppfylt for lengst – enn det Justisdepartementet har. Både Høyesterett og vi som faste forsvarere sitter på gjerdet og avventer at Advokatforeningen og departementet skal komme videre i dialogen. Jeg har ikke fått henvendelse fra Høyesterett i noen andre saker enn de foreningen har gitt dispensasjon for om å foreta berammelser, sier Elden til Advokatbladet.

- Kan ikke blande meg inn

«Domstolene og påtalemyndigheten er uavhengige, og jeg kan ikke blande meg inn i behandlingen av enkeltsaker, heller ikke de som står på vent i Høyesterett», skriver Mehl, men peker på at å nekte en straffesiktet å få saken sin behandlet innen rimelig tid, kan være et brudd på EMK art. 6 og Grunnloven § 95.

- Uavhengig av skjebnen i de enkelte sakene, er det også uholdbart at landets øverste domstol i en lang periode ikke har fått behandlet straffesaker, og at det er usikkert når behandlingen kan gjenopptas, skriver Mehl.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har også sendt ut en pressemelding om situasjonen, der hun avviser forslaget fra foreningen om å bringe Riksmekleren på banen for å mekle i konflikten.

– Det blir ikke riktig å bringe boikotten inn for Riksmekleren, som benyttes til å mekle tvister mellom parter i arbeidslivet. Salærsatsen er pris på en tjeneste som staten kjøper fra advokater i markedet. Advokatforeningens aksjon er derfor ikke en streik, sier Mehl i pressemeldingen.

Nøytral tredjeperson kan mekle

I brevet viser hun til at hun er positivt innstilt til å bringe inn en nøytral tredjeperson for å oppnå en løsning på konflikten.

«Dette forutsetter at Advokatforeningen stanser boikotten nå, slik at behandlingen av straffesaker i Høyesterett kan gjenopptas, og de som venter på en avgjørelse, får en endelig», avslutter hun i brevet.

Advokatforeningen: - Positivt med uavhengig tredjepart

Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas hadde akkurat mottatt brevet fra Mehl da Advokatbladet tok kontakt med ham.

- Jeg er bare nettopp blitt kjent med innholdet i ministerens brev. Brevets innhold vil selvsagt leses grundig og behandles hos oss, slik at vi kan gi et svar til ministeren en gang over helgen.

- Jeg noterer meg imidlertid som positivt at ministeren nå selv foreslår at vi kan bringe inn en uavhengig tredjepart til å megle mellom oss, sier Wessel-Aas.

Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas hadde møter med Mehl 18.januar og 7. februar.
Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas hadde møter med Mehl 18.januar og 7. februar.

Sats på 1200 kroner vil koste 220 millioner kroner

I brevet til Advokatforeningen skriver Mehl at å innfri Advokatforeningens krav vil gi staten økte kostnader på om lag 900 millioner kroner årlig.

Men selv en økning til 1200 kroner pr. time - som Advokatforeningen har foreslått som et første skritt - vil gi en kostnadsøkning på 220 millioner kroner, ifølge justisministeren.

«Dette er betydelige bevilgningsendringer, som bør følge de ordinære prosessene for statsbudsjettet. Statsbudsjettprosessen innebærer at alle statens inntekter og utgifter skal vurderes samlet, og at dette skal behandles og vedtas av Stortinget», påpeker Mehl.

Hun avviser Advokatforeningens krav om at fastsettelsen av rettshjelpsatsen og stykkprisene skal gå utenom de ordinære budsjettprosessene.

- Har lammet straffesaksbehandlingen

«For å oppnå dette, har foreningen lammet straffesaksbehandlingen i Høyesterett og nekter å avslutte aksjonen før regjeringen gir løfter om å øke bevilgningen med et beløp på over 200 millioner årlig. Dette beløpet skal dertil bare være et første skritt, og i tillegg kreves altså forhandlingsrett. Dette kan ikke innfris. Det vises i denne forbindelse også til at Stortinget stemte ned et forslag om forhandlingsrett for advokatene 2. desember 2021.»

Siden Advokatforeningens aksjon trådte i kraft 9. november i fjor, er 28 straffesaker henvist til behandling i Høyesterett. To av disse har fått dispensasjon fra Advokatforeningens dispensasjonsutvalg, mens én ikke er rammet av streiken, ettersom advokaten som prosederer saken meldte seg ut av Advokatforeningen.

Powered by Labrador CMS