Besøksforbudet gjaldt selv om fornærmede ikke var hjemme

I januar 2024 ble politiet tilkalt til en bopel i Oslo, fordi en mann var observert mens han tok kvelertak på sin ekskjæreste. Forholdet mellom de to hadde tatt slutt dagen i forveien.

I etterkant ble mannen ilagt besøksforbud. I mars samme år oppsøkte han likevel eks-kjærestens hjem for å levere tilbake diverse eiendeler. Ekskjæresten var på jobb da mannen oppsøkte boligen.

Tingretten dømte mannen til 75 dagers fengsel for å ha fremsatt trusler mot politiet under pågripelsen, og brudd på besøksforbudet.

Spørsmålet om brudd på besøksforbudet og straffeutmålingen ble anket til Borgarting. Lagmannsretten mente at det å oppsøke boligen, til tross for at fornærmede ikke var hjemme, var et brudd på forbudet i straffeprosessloven § 222 a annet ledd bokstav b.

Straffeutmålingen ble redusert til 60 dager som følge av at retten ikke kunne se bort fra at tiltaltes reaksjon på pågripelsestidspunktet skyldtes en panikkreaksjon.

Gjelder selv om personen ikke er hjemme

I likhet med lagmannsretten kom Høyesterett enstemmig til at besøksforbudet også gjelder når man oppsøker den beskyttede personens bolig, selv om man vet at vedkommende ikke er hjemme.

Etter strpl. § 222 a annet ledd bokstav b kan et besøksforbud omfatte «å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person». Høyesterett mente at det er mest naturlig å forstå ordlyden slik at bestemmelsen kan omfatte et slikt tilfelle.

«Et utgangspunkt for vurderingen må etter mitt syn være at en persons bolig er et personlig og privat sted. Ved bedømmelsen av hva som omfattes av «kontakte», må også formålet med handlingen ha betydning. Hvis det ikke kan påvises noen annen grunn til å oppsøke et bestemt sted enn at det er hjemmet til en person som man er pålagt besøksforbud overfor, er det etter mitt syn nærliggende å se handlingen som en form for kontakt.

«Som jeg har fremhevet, må det være riktig å se alternativene i bokstav b i sammenheng. Det bestemmelsen beskriver, er handlinger som den som er ilagt besøksforbud, forbys å utføre, og ikke et bestemt resultat – at det oppnås personlig kontakt med den forbudet skal beskytte», skriver førstvoterende dommer Bergh.

Hadde satt opp overvåkningskamera

En slik forståelse får også støtte av hvilke handlinger besøksforbudet skal hindre etter bestemmelsens første ledd, skriver Høyesterett. 

«Oppregningen her av handlinger som et besøksforbud skal hindre, omfatter som nevnt å krenke en annens fred. Det er ikke tvilsomt at det å oppsøke en persons bolig, selv om vedkommende ikke er hjemme, er en handling som er egnet til å krenke personens fred. Dette kan blant annet begrunnes med at det alltid vil være en mulighet for at den beskyttede blir kjent med at den som er ilagt forbudet, har oppsøkt boligen.»

Høyesterett viste til at sistnevnte var tilfelle i denne saken, hvor mannens ekskjæreste hadde installert et webkamera utenfor leiligheten sin. Ekskjæresten fikk dermed varsel når mannen var utenfor leiligheten, påpekte retten.

Upraktisk å kombinere to ulike bokstaver

Mannens forsvarer, Anders Morten Brosveet, viste til at straffeprosessloven har en egen hjemmel til å ilegge besøksforbud mot å oppholde seg på et bestemt sted i §222 a annet ledd bokstav a. 

Som følge av dette er det ikke grunn til å gi bestemmelsen i bokstav b en videre ordlyd, argumenterte Brosveet, og viste til at det er presisert i forarbeidene at bokstav a og b kan kombineres.

Dette var Høyesterett ikke enig i.

«Jeg kan likevel ikke se at forholdet til bokstav a har betydning for det tolkningsspørsmålet som foreligger her. Siktemålet med alternativet i bokstav a har i utgangspunktet ikke vært tilfeller der besøksforbud ilegges til vern for én bestemt person, se blant annet Ot.prp. nr. 109 (2001–2002) side 23. Selv om det nå er klart at bokstav a kan anvendes også i slike saker, fremstår det upraktisk om man i mange tilfeller skulle være nødt til å anvende bokstav a og b i kombinasjon for å sikre at et besøksforbud får tilstrekkelig rekkevidde. Den generelle virkningen av dette ville bli bruk av mer omfattende besøksforbud enn det er vanlig å ilegge i dag» skriver Bergh.

Handlingen hadde ingen andre formål

Høyesterett har tidligere kommet til at brudd på besøksforbud må innebære en aktiv handling for å være straffbart. 

I HR-2018-2395-A var spørsmålet om den som var ilagt besøksforbud kunne straffes for å ha gått inn på, og trent på senteret hvor den beskyttede allerede trente. Retten kom i saken til at handlingen hadde et annet formål enn å kontakte personen som var beskyttet av besøksforbudet.

I denne saken mente Høyesterett at når mannen oppsøkte ekskjærestens bolig var det en aktiv handling rettet mot ekskjæresten, som ikke hadde andre formål.

Høyesterett konkluderte med at lagmannsrettens lovanvendelse var riktig, og forkastet anken.

Dommen, HR-2025-2051-A, kan leses her. Nøkkelavsnitt: 30, 48–51.