Høyesterett: Voldsdom hindret ikke ny tiltale for voldtekt

Høyesterett avsa 20. oktober dom i en sak som gjaldt forbudet mot dobbel straffeforfølgning.

Tiltalte ble i 2010 dømt for to tilfeller av legemsbeskadigelse. Spørsmålet var om han nå kunne dømmes for to tilfeller av voldtekt knyttet til de samme voldshendelsene.

Tiltaltes forsvarer John Christian Elden stiller spørsmålstegn ved Høyesteretts domfellelse.

– Dommen har en interessant argumentasjon der menneskerettigheter tolkes innskrenkende for den siktede, fordi retten ellers ville finne resultatet støtende i et offerperspektiv.

Elden er usikker på hvilken betydning dommen vil få fremover. Han mener uansett det er potensial for en omkamp.

– Om dette er en ny sving på pendelen vet vi ikke ennå, men dommen skriker etter en runde til Strasbourg.

Voldtektstiltale gjenopptatt etter 13 år

Tiltalte i saken ble i 2010 dømt for ett tilfelle av legemsbeskadigelse under særdeles skjerpende omstendigheter og tre tilfeller av legemsbeskadigelse mot sin daværende kjæreste.

Han var også anmeldt for voldtekt i forbindelse med den grove voldshandlingen. Dette forholdet ble henlagt etter bevisenes stilling.

I 2023 ble henleggelsen omgjort av statsadvokaten. Grunnen var at mannen nå var anmeldt for voldtekt av to andre kvinner han hadde hatt forhold til etter 2010, noe som ble ansett som nye, vektige bevis.

I januar 2024 ble mannen tiltalt for to tilfeller av voldtekt i forbindelse med voldshandlingene han tidligere var dømt for.

Både i tingretten og lagmannsretten la forsvarer og aktor ned påstand om avvisning for de to nye voldtektsforholdene, begrunnet i forbudet mot dobbelt straffeforfølgning. Mannen ble likevel dømt i begge instanser før han anket til Høyesterett.

EMD ble førende

Høyesterett understreket at forbudet mot dobbelt straffeforfølgning kun gjelder forfølgning for samme forhold. Forbudet er forankret i straffeprosessloven § 51 og EMK protokoll nr. 7 artikkel 4.

Om EMDs praksis på hva som utgjør samme forhold sier Høyesterett i avsnitt 47:

«Dersom det er et fullstendig sammenfall, det vil si overlapping, mellom de faktiske grunnlagene for forfølgningene, er det klarligvis tale om samme straffbare forhold.  Derimot vil en delvis overlapping ikke nødvendigvis bety at man har å gjøre med samme straffbare forhold. Det avgjørende er om forfølgningene baserer seg på faktiske omstendigheter som i all vesentlighet er de samme. Det er bare dersom tyngdepunktet i de faktiske grunnlagene for forfølgningene overlapper, at dette kriteriet er oppfylt.»

Ikke samme forhold

Høyesterett kom frem til at ingen av voldtektene mannen nå var tiltalt for dreide seg om de vesentlig samme omstendighetene som tidligere. Domstolen sier om den første voldtekten at:

«Uansett overlapper ikke tyngdepunktet i de faktiske grunnlagene for forfølgningene. Det er riktignok årsakssammenheng ved at volden medvirker til og muliggjør den seksuelle omgangen, men den seksuelle omgangen er likevel en separat handling som A utfører etter at volden er utført. Og mens dommen fra 2010 fokuserer på de grove voldshandlingene og de umiddelbare skadefølgene av disse («slik at øret revnet og måtte syes med tre sting»), konsentrerer voldtektstiltalen seg om den etterfølgende ufrivillige seksuelle omgangen.» (avsnitt 56)

Tilsvarende sier retten om den andre:

«Også for post I b er det slik at dommen fra 2010 fokuserer på de grove voldshandlingene som umiddelbart resulterte i skadefølger og sykehusopphold, mens voldtektstiltalen fokuserer på den etterfølgende ufrivillige seksuelle omgangen.» (avsnitt 63)

 Høyesterett godtok heller ikke en anførsel om at den opprinnelige henleggelsen av saken sperret for ny tiltale. Grunnen var at henleggelser ikke kan sidestilles med en endelig frifinnende dom.

Støtende å ikke gjenoppta

Høyesterett vurderte også om ny behandling av saken skulle avskjæres etter retten til rettferdig rettergang i EMK artikkel 6.

Domstolen viste til praksis fra EMD som sa at gjenåpning av straffesaker som klar hovedregel er forenelig med retten til rettferdig hovedgang, og at unntak krever spesielle omstendigheter som griper inn i kjernen i rettigheten.

Høyesterett pekte også på at voldtektsforbrytelser ikke foreldes, noe forarbeidene begrunner med at det vil være støtende mot offeret å ikke prøve saken på nytt. I avsnitt 78 skriver førstvoterende:

«På samme måte mener jeg det i saken her ville være støtende om behandling av tiltalen om voldtekt skulle være forhindret utelukkende basert på hensynet til at tiltalte har innrettet seg etter dommen og henleggelsen i 2010.»

 Les dommen her (HR-2025-2047-A).

Nøkkelavsnitt:  46–47, 56, 63, 68, 73.