Hvordan kan advokater ta hensyn til andre menneskers følelser?

I Advokatbladet 17. oktober sier Stephan Jervell og John Christian Elden at advokater må lære seg å ta hensyn til andre menneskers følelser. Vi er enig i dette. 

I en tid der konflikter ofte eskalerer og rettsprosesser blir langvarige og belastende, er det viktig å stille spørsmålet: Kan advokaten gjennom økt forståelse av emosjonenes rolle bidra til mer humane og bedre rettslige prosesser, i tillegg til å redusere den emosjonelle kostnaden ved å stå i en tvist?

Hvorfor eskalerer konflikter?

Mange juridiske konflikter preges av maktesløshet, frykt og rigiditet for mennesket som står i konflikten. Når mennesker opplever trusler og avmakt, svekkes evnen til å forstå og ha medfølelse med andre, i tillegg til at man blir mer rigid i å forsvare seg selv. 

I slike situasjoner kan advokaten – med sin symbolske og reelle makt – enten virke eskalerende på konflikten, eller fasilitere en prosess som forhindrer eskalering og reduserer frykt og avmakt. Advokaten kan ha stor betydning for både part, motpart og den videre prosessen.

Teaterstykket Prima Facie viser ekstremvarianten av dette, hvor en forsvarsadvokat regelrett smadrer den en gang så sterke og fremgangsrike advokaten som nå er fornærmet i en voldtektssak. Stykket belyser hvordan en rettsprosess kan forsterke avmakt og bli en ny traumatisk hendelse.

Også andre saker enn alvorlige straffesaker kan involvere sterke følelser for partene i konflikten. Alle som har bistått i en arbeidsrettssak, en foreldretvist, en aksjonærtvist eller en betent nabokonflikt vet hvor mye dette kan påvirke partene. 

Vi opplever ofte at parter i en tvistesak blir sykemeldt over lengre tid. Dette påfører både samfunnet og enkeltmennesket store kostnader. I tillegg reduserer denne type konflikter omsorgsevne overfor seg selv, familie og andre relasjoner. Konflikten kan lett eskalere og bli altoppslukende og ødeleggende for partene.

– At noe er lov betyr ikke at det er lurt

Advokaten har et krevende og komplisert ansvar. Først og fremst skal advokaten ivareta egen parts interesser. I tillegg har advokaten et visst ansvar for å ivareta de emosjonelle og relasjonelle betingelsene for motparten og saken i sin helhet. 

Advokatloven slår fast at advokaten skal opptre i samsvar med god advokatskikk. I dette ligger blant annet at advokaten skal opptre saklig og korrekt, og unngå opptreden som er egnet til å skade profesjonens og yrkets anseelse. I praksis skal det imidlertid mye til før denne terskelen anses brutt, og det aksepteres en relativt hard linje mot den andre part. At noe er lov, betyr likevel ikke at det er lurt. Som advokater har vi ikke bare et juridisk ansvar, men også et visst relasjonelt ansvar.

Advokater er ikke og skal ikke være terapeuter, men de er mennesker som møter andre mennesker i krise – ofte en av dem som står tettest på. Ved å ha emosjonell bevissthet og fokus på å utvikle empatiske ferdigheter kan advokatene bidra til å dempe konflikter uten å kompromittere klientens interesser. Dette kan også bidra til bedre forhandlingsgrunnlag, og dermed bedre forlik for egen klient.

– Kan legge til rette for emosjonell trygghet

To redde og maktesløse personer som opplever å kjempe for sin eksistens er en potent oppskrift for konflikteskalering, dehumanisering og destruktivitet. Emosjonell kompetanse handler blant annet om å forestille seg hvordan motparten opplever situasjonen, å være autentisk og respektfull, å anerkjenne motpartens opplevelse selv når man er uenig, og å velge tidspunkt og tone med omtanke.

Vi advokater kan ikke fjerne den emosjonelle belastningen av å stå i en rettslig konflikt, men med økt emosjonell bevissthet kan vi legge til rette for at både egen part og motparten opplever størst mulig grad av emosjonell trygghet og minst mulig maktesløshet. I slike situasjoner kan advokatens rolle ha stor betydning for den emosjonelle opplevelsen og videre prosess. 

Når advokaten vil få unna noe før ferien, er det en mottaker som kanskje får ferien ødelagt av akkurat dette brevet. Slike hendelser, en formell formulering eller hard tone i et møte, kan trigge sterke fryktresponser. I tillegg til den emosjonelle belastningen kan slike responser gjøre det vanskeligere for partene å finne konstruktive løsninger.

Når empati virker – og når den ikke bør brukes

I forhandlingssituasjoner som arbeidsrettssaker, tvister i forretningsforhold, nabotvister eller foreldrekonflikter kan en emosjonsbevisst væremåte hos advokaten ha stor effekt – hvis man bruker den riktig. I grove maktsaker, som overgrep eller vold, kreves en annen tilnærming. Her må advokaten ofte være en tydelig beskytter av den som er fornærmet. 

Å være emosjonsbevisst i rollen som advokat innebærer ikke alltid å vise mest mulig forståelse og empati. I stedet handler det om å vite når man skal gjøre hva og til hvilket formål. I noen saker kan det innebære å stå tydelig opp for en part, mens det i andre kan innebære å møte en motpart med forståelse og empati.

Poenget vårt er altså ikke at advokaten skal innta rollen som terapeut for partene i konflikten, eller at man ikke kan stille krevende spørsmål. Poenget vårt er at ved å være bevisst på egen påvirkning kan advokaten i større grad vurdere hva som er en hensiktsmessig tilnærming i den konkrete saken.

Veien videre

Vi mener det er på tide å løfte frem emosjonsforståelse som en del av advokatens faglige utvikling. Dette kan skje gjennom opplæring, tverrfaglig samarbeid og forskning. Ved å integrere mer innsikt fra psykologi kan vi bidra til mer humane, effektive og bærekraftige rettsprosesser. Det trenger ikke å være en motsetning mellom egen klients interesser og å hensynta den andre parts følelser.