ADVOKAT-SOMMER

Dagfinn Hessen Paust er advokat og fagansvarlig i FTR.
Dagfinn Hessen Paust er advokat og fagansvarlig i FTR.

- Vi straffer ikke skadeutsatt idrett, ubeskyttet sex eller usunt kosthold. Men vi straffer rus

Dagfinn Hessen Paust (34) er advokat og fagansvarlig i Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR). Av venner kalles han gjerne «Norges mest ruskonservative legaliseringstilhenger.» I sommer skal han spille gitar på Sørlandet.

Publisert Sist oppdatert

Dagfinn Hessen Paust mener det er tilnærmet umulig å håndheve narkotikaforbudet noenlunde effektivt, og synes det er vanskelig pedagogisk å forklare enkelte justispolitikere at avkriminalisering og senket beviskrav er en god løsning.

Dagfinn Hessen Paust

Alder: 34

Opprinnelig fra: Oslo

Fagområde: Strafferett/rus

Antall timer på jobb i uken: Aner ikke. Mange.

Champagne eller øl? Kava – med k, ikke c.

Dersom du er aktiv på Twitter, vil du muligens ha kommet over noen av tvitringene til @dagfinnhessenp. Her er han svært aktiv, og med sine nesten 11.000 innlegg kommenterer han daglig ruspolitikk og juss.

Når han ikke tvitrer, jobber advokaten for Foreningen Tryggere Ruspolitikk. Den ideelle organisasjon har som mål å gjennomføre en avkriminaliseringsreform av rus i Norge, og ble stiftet i april 2016. To år senere begynte Paust å jobbe i foreningen som fagansvarlig.

- Jeg studerte juss ved UiO og fullførte studiet i 2014. Deretter jobbet jeg som forsvarer på heltid hos Sterri, Rehman & Henriksen. I 2018 fikk jeg jobb i Foreningen Tryggere Ruspolitikk, og siden har det blitt lite advokatvirksomhet.

- Jeg jobber fortsatt en del juridisk med utredning og formidling knyttet til rusreform, menneskerettigheter og regulatoriske muligheter i ruspolitikken, men også ikke-juridisk med faktaartikler, forskningsprosjekter og ulike tjenestetilbud. Hverdagen er mildt sagt variert.

Paust sommeren 2022.
Paust sommeren 2022.

Har vært rusreformist lenger enn advokat

Allerede i studietiden på UiO begynte Paust å engasjere seg i rusdebatten og narkotikalovgivningen. Tidlig så han viktigheten av å ta i bruk ansvarlige reguleringsmodeller som alternativ til straff.

- Jeg begynte å engasjere meg i rusdebatten som student, så jeg har vært rusreformist lenger enn jeg har vært advokat.

- Jeg har vært med i Tryggere Ruspolitikk fra begynnelsen i 2015-16, og satt i det første styret. Det var behov for en progressiv ruspolitisk organisasjon som ikke var liberalistisk eller kun for brukere, og kunne gjøre det mindre stigmatiserende å ta til orde for rusreform. Vi skal ikke ta æren alene, men man kan jo si at vi er kommet et stykke på vei.

- Autoritær utglidning må unngås

Rusreformutvalget foreslo i 2019 å avkriminalisere bruk av narkotika. I 2021 la Solberg-regjeringen frem et forslag om rusreform, Prop. 92 L, på bakgrunn av utvalgets utredning. Den foreslåtte reformen innebar at personer som blir tatt for bruk, kjøp, besittelse eller oppbevaring av mindre mengder narkotika til eget bruk, ikke lenger skulle straffeforfølges.

Å befatte seg med narkotika skulle fortsatt være ulovlig, men samfunnets reaksjon på lovbruddene skulle endres, og ansvaret overføres fra justissektoren til helsevesenet.

Ap, Sp og Frp stemte samme våren mot forslaget, og reformen fikk ikke flertall. Men flere partier har varslet at de vil ha omkamp, og Høyesterett har det siste året gitt klare signaler om et oppmyket standpunkt. Paust er en tilhenger av Solberg-regjeringen sitt forslag, men mener mer må til.

- Argumentene for å straffe narkotikabruk lar seg lett overføre til annen risikofylt aktivitet med et sosialt smittepotensial, være seg skadeutsatt idrett, ubeskyttet tilfeldig sex, alkoholbruk eller usunt kosthold. En liberal rettsstat bør ha mer konsekvente skranker for hva slags atferd strafferetten kan regulere, for å unngå en autoritær utglidning, sier han.

- Må tenke mye større og radikalt

- Uansett hva man måtte mene prinsipielt om strafferettens grenser, fungerer jo ikke dagens ruspolitikk.

- Hvorfor?

Favorittene til Paust

Advokat-kjendis: Advokat-bestis Inger Zadig.

Bok: Vanskelig spørsmål, men Giulio Tononis bok Phi om integrert informasjonsteori har hatt stor betydning for hvordan jeg ser på verden. Jeg liker også bøkene til Carlo Rovelli. Jeg burde ha lest mye mer, men døgnet strekker ikke til.

TV-serie: Mye forskjellig, men jeg må kanskje si The Wire og South Park, mest grunnet nostalgi.

Podcast: Akkurat nå hører jeg mye på Rett og Slett med Katrine Holter, samt Drug Science med David Nutt.

Artist: «All time»-favorittartisten er nok enten Allan Holdsworth eller Symphony X, men for tiden går det mest i Animals as Leaders og Tigran Hamasyan.

Sommerlåt: Says av Nils Frahm.

- Fordi nivået av overvåking som kreves for å håndheve narkotikaforbudet noenlunde effektivt, hverken er realistisk eller ønskelig. Nå fører håndhevelsen først og fremst til risikabel rusmiddelbruk, gjengvold, politikorrupsjon og unødige fengselsår. Solberg-regjeringens rusreform ville ha hjulpet, men skal vi virkelig fikse ruspolitikken, må vi nok tenke mye større og mye mer radikalt, sier han

- Vanskelig å forklare justispolitikere

I en rapport om politiets tvangsmiddelbruk fra Riksadvokaten tidligere i år, ble det funnet et utvalg av tilfeller der politiet har brukt ulovlige tvangsmidler i narkotikasaker. Jusprofessor ved UiB og samarbeidspartner av Paust, Hans F. Marthinussen, har gjennomgått rapporten, og har konkludert med at politiet, etter hans oppfatning, begår over fire tusen menneskerettskrenkelser årlig.

- Det faktum at politiet systematisk har måttet ty uforholdsmessige inngrep for å klare å etterforske narkotikalovbrudd, illustrerer jo at rus som fenomen egner seg dårlig til strafferettslig regulering, sier Paust.

- At vi ikke bør vedta straffebud hvis håndhevelse forutsetter uforholdsmessige inngrep, er et prinsipp både Straffelovkommisjonen og Justisdepartementet tilsluttet seg i forarbeidene til ny straffelov. Dessverre har dette blitt snudd på hodet når noen av oss har stilt spørsmål ved politiets ransakingspraksis tidligere: Har noe vært nødvendig for å avdekke og bevise narkotikalovbrudd, har det automatisk vært forholdsmessig – fordi narkotika er så ille, fortsetter han.

- Som Rogaland statsadvokatembeter så fint sa det, har man tilsynelatende hatt problemer med å skille mellom narkotikabruk som lovbrudd og narkotikabruk som samfunnsproblem. Nå står denne vranglæren heldigvis for fall.

- Ønsker politikerne at politiet skal ha verktøyene de trenger til å avdekke og oppklare narkotikalovbrudd, er den beste løsningen å avkriminalisere og senke beviskravet slik Solberg-regjeringen foreslo. Dessverre har det vist seg pedagogisk vanskelig å forklare enkelte justispolitikere dette, sier Paust.

Ingen rusreform fra Høyesterett

I vår behandlet Høyesterett tre saker samlet om straffereaksjoner mot rusavhengige. I dommene ble det avklart en ny reaksjonspraksis overfor rusavhengige som bruker, erverver, besitter eller oppbevarer små mengder narkotika til egen bruk. Bruken av strafferettslige reaksjoner for denne gruppen ble nyansert, og heretter skal straffeutmålingsfrafall i alminnelighet være reaksjonen i slike tilfeller.

På bakgrunn av de tre dommene kom Riksadvokaten i mai med nye retningslinjer for arbeid med narkotikasaker, og det ble fastslått at rusavhengige ikke lenger skal stanses, arresteres, eller ransakes på bakgrunn av mistanke om mindre mengder narkotika til eget bruk. Selv om Høyesterett og Riksadvokaten fulgte opp de sterke signalene fra stortingsbehandlingen, mener Paust at domstolene på ingen måte har tatt rusreformen i egne hender.

- Rettsutviklingen er jo positiv, men vi er ennå langt fra rusreformen, som ville ha senket beviskravet og muliggjort oppfølging av brukerne i helsevesenet. Dette går nå ikke på grunn av misforholdet mellom etterforskningsverktøy og beviskrav, og de rusavhengige kan heller ikke pålegges oppfølging.

- Frafall av straff kun for rusavhengige reiser jo også noen spørsmål: Hvor avhengig må en være for å slippe straff? Hvor sterk sammenheng med avhengigheten må lovbruddet ha? Hvordan ivaretas selvinkrimineringsvernet når siktede kan slippe straff ved å innrømme rusavhengighet, og slik gjøre seg til moduskandidat for forbrytelsen?

- Alt dette må fortsatt avklares, og det blir neppe enkelt. Det er også svært problematisk at Høyesterett og lovgiver viser til signaleffekter som begrunnelse for ikke å avkriminalisere helt. I Dudgeon mot Storbritannia slår jo EMD ganske tydelig fast at dette ikke er en adekvat begrunnelse for å opprettholde et straffebud, forteller han.

- Rettstilstanden er altså mest prekær på narkotikalovgivningens område?
-Ja, dét vil jeg nok si.

- Hva brenner du for, rent faglig?
- Selv om jeg er jurist, brenner jeg nok aller mest for ansvarlige reguleringsmodeller for rusmidler som tar i bruk ulike markeds- og atferdsøkonomiske virkemidler på nye måter. Jeg mener for eksempel at modellen til Norsk Tipping gir et mye bedre utgangspunkt for regulering av rusmidler enn Vinmonopolets modell gjør. Av denne grunn har enkelte kolleger kalt meg Norges mest ruskonservative legaliseringstilhenger.

-Hvem er ditt faglige forbilde?
-Jeg prøver å unngå heltedyrkelse, men Ragnar Hauge har kanskje vært et slags forbilde til tider. Han var opprinnelig jurist, men endte som kriminologiprofessor og forskningssjef ved Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (SIFA). Han var forut for sin tid og havnet i hardt vær da han tok til orde for avkriminalisering på 80-tallet.

- Ditt hotteste tips til en ung jusstudent som ønsker å bli advokat?
- Jeg føler ikke at jeg er noen advokatfaglig autoritet, men jeg tror det kan være lurt å tilbringe tid i retten som tilskuer for å forstå hvordan faget praktiseres i det virkelige liv. I hvert fall hvis man vil bli prosedyreadvokat.

- Er det noe du skulle ønske at du hadde gjort annerledes i løpet av karrieren?
- Ettersom jeg er fornøyd med hvor jeg har endt opp, hadde jeg ikke turt å endre på noe, selv om jeg nok har gjort mye feil. Men jeg kunne med hell ha lest mye mer i studietiden.

- Hvilken sak har gjort sterkest inntrykk på deg så langt i din karriere?
- Enten mordbrannsaken på Lindås i 2015, som kom opp for retten i 2017, eller pågripelsen av psykedelikaforskerne under Marihuanamarsjen i 2016. Førstnevnte var en stor prøvelse for en fersk forsvarer, da det lenge var tvil knyttet til skyldspørsmålet og en veldig alvorlig tiltale, mens sistnevnte gikk inn på meg på et mer personlig plan.

- Hvis du skulle valgt et annet yrke, hva ville du blitt?
- Jeg studerte en gang i tiden musikkvitenskap og kunne nok likt å forske på musikkognisjon eller skrive filmmusikk – eller bare jobbe som gitarlærer. Samtidig er jo omskolering litt fristende; jeg skulle gjerne ha kunnet programmere og fått jobbe med utvikling av AI-sikkerhet eller noe. Selv om den problemstillingen egentlig virker ganske håpløs.

- Vil arbeidshverdagen din være forandret om fem år? På hvilken måte, i så fall?
- For å være helt ærlig, skal jeg være fornøyd hvis verden er til å kjenne igjen om fem år.

- Hvem fortjener en ufrivillig dukkert?
- Statsadvokat og nestleder i Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Geir Evanger.

- Hva får deg til å le?
- Victor (6).

- Hvor går årets sommerferie?
- I år går den til Tvedestrand og Larviksområdet.

Powered by Labrador CMS