Tidligere høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy liker den nye ordningen fra Høyesterett dårlig.

- Høyesteretts nye praksis bryter med lovens ordning

Jens Edvin A. Skoghøy mener Høyesteretts nye kommunikasjonsform bør avvikles så fort som mulig. Hans F. Marthinussen er enig: - Prinsippløst og i strid med god norsk statsskikk, sier han. Høyesterett, på sin side, er uenig.

Publisert Sist oppdatert

I mars i fjor bestemte Høyesterett seg for å utforske nytt territorium: For første gang i historien laget domstolen en muntlig videopresentasjon av en egen avgjørelse. Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie spilte inn en ni minutter lang video, der hun presenterte og forklarte avgjørelsen i plenumssaken om Svalbardtraktaten.

Noen måneder senere samlet Høyesterett seg i plenum igjen, med den såkalte Acer-saken. Den øverste domstolen kom til at Norges tilslutning til tredje energimarkedspakke ikke overførte mer myndighet enn at Stortinget kunne vedta den med alminnelig flertall, og igjen satte justitiarius seg ned for å forklare avgjørelsen i en video. Også denne ni minutter lang.

Den 22. mars i år var det tid for domsavsigelse i storkammer i saken om nakenvisitasjoner i Bergen fengsel. Enstemmig opprettholdt Høyesterett at ransakingsrutinene i fengselet innebar en krenkelse av forbudet mot nedverdigende behandling, i strid med EMK artikkel 3 og Grunnloven § 93 annet ledd. Noen timer senere var justitiarius på ny å finne bak kameraet. Avgjørelsen ble redegjort for i en fem minutter lang video.

 - Bryter med lovens ordning

Tidligere høyesterettsdommer, Jens Edvin A. Skoghøy, mener Høyesteretts nye ordning med videopresentasjoner i kjølvannet av viktige domsavgjørelser er svært uheldig. 

- Etter tvisteloven paragraf 22-4 annet ledd er det forbudt å føre bevis om hva dommere har ment med avgjørelser de har truffet. 

Bestemmelsen lyder:

«Det kan ikke føres bevis med opplysninger fra dommere og lagrettemedlemmer om grunnlaget for avgjørelser de har truffet».

I forarbeidene heter det at «[f]orbudet gjelder hva som er grunnlaget for avgjørelsen, opplysninger om hvorfor avgjørelsen ble som den ble og utdyping av det som er ment ved avgjørelsen», jf. NOU 2001: 32 B s. 958.

- I den grad en dommer ikke har evnet å gi uttrykk for sin mening i dommen, er dommerens oppfatning ikke bare irrelevant, men det skal bevares fullstendig taushet om den, sier Skoghøy.

- Den praksis Høyesterett har begitt seg inn på, er prinsipielt uprinsipiell og bryter med lovens ordning. Den bør derfor avvikles så fort som mulig, fortsetter Kvale-advokaten.

- Bevisste på balansegangen

Informasjonssjef i Høyesterett, Ida Dahl Nilssen, imøtegår kritikken. Hun forteller at Høyesterett er bevisste på balansegangen, men presiserer at videoene ikke har noe med domsinnholdet å gjøre. 

- Videoene gir en forklaring av saken på et helt overordnet nivå, men ingen tolkning eller presisering av avgjørelsen. Vi opplyser også alltid om at det informasjonsmateriell vi lager, ikke er en del av selve avgjørelsen.

På sine hjemmesider skriver Høyesterett at videopresentasjonene er ment som en tilgjengeliggjøring for publikum. Den enkelte video er ikke er en del av dommen, og heller ikke et supplement til denne.

- Prinsippløst

Marthinussen mener den nye ordningen er dårlig fundert.

Professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen, omtalte problemstillingen på sin X-konto alt i fjor. Han er helt enig med Skoghøy, og mener den nye ordningen er ukonvensjonell.

- Høyesterett formidler gjennom tekstene de skriver. Dommere kommenterer aldri sine egne dommer. Dette skal ikke skje, og det bør absolutt ikke skje via justitiarius. Det bør i så fall være en med relevant kommunikasjonserfaring, i en uavhengig stilling, som foretar denne typen videoinnspillinger, sier han.

- Å forklare innholdet i dommene er andres oppgave, og det er ikke slik at pressen ikke dekker viktige saker, tilføyer Marthinussen.

Denne typen formidling gjennom video, via justitiarius, er videre et brudd på god norsk statsskikk, mener professoren.

- Det er prinsippløst av Høyesterett. Dessuten er det egnet til å skape uklarhet om den skriftlige teksten, noe som kan være med på å skape tvil om hva dommerne har ment. 

- Én dommer uttaler seg her om en felles tekst forfattet av en samlet Høyesterett - det er ikke greit. Høyesterett skal forklare i domspremissene. Punktum, sier Marthinussen.

Powered by Labrador CMS