- Alle land har sine problemer med Strasbourg

Advokatforeningens hovedstyre var i forrige uke på besøk på Island, der de blant annet møtte presidenten i Høyesterett, Benedikt Bogason, og lederen av den islandske advokatforeningen, Sigurður Örn Hilmarsson.

Frem til 2018 hadde Island bare to rettsinstanser; byretten og Høyesterett. Frem til da var Høyesterett altså en alminnelig ankedomstol, og behandlet mellom seks og syv hundre saker årlig, fortalte president Bogason.

- Vi fikk problemer med EMD på grunn av bevisførselen, for her i Høyesterett kom det ikke vitner, noe som var et problem, spesielt i straffesaker. Regelen i menneskerettskonvensjonen om «direct assessment of evidence» var ikke forenlig med vår praksis, så det var nødvendig å gjøre endringer, sa Bogason.

Slipper inn en fjerdedel av ankene

For seks år siden ble altså en landsrett opprettet, og Høyesterett fikk en ny rolle som prejudikatdomstol. Domstolen behandler nå om lag seksti saker årlig, som utgjør om lag 25 prosent av alle innkomne saker.

I Norge ble til sammenligning 9,3 prosent av ankene over dom i sivil sak og 8,4 prosent av ankene over dom i straffesak fremmet til behandling, ifølge Høyesteretts årsmelding.

Totalt er det bare 65 dommere på hele Island; sju i Høyesterett, 16 i landsretten, og 42 i byrettene.

Oversetter lover

Islandsk rett har mye til felles med både norsk og dansk rett: Ikke bare EØS-avtalen, som Bogason mener er «veldig fin for Island», men også lovene; mange er helt identiske med danske eller norske. 

- Når vi lager lover, ser vi på norske og danske lover, og hvordan dere løser ting. Hvis vi for eksempel ser på obligasjonsretten, så er vår lov rett og slett en oversettelse av den norske loven. Det samme med kjøpsloven. Og den islandske straffeloven er nesten helt lik den danske. 

Islands høyesterett, som har tre kvinnelige og fire mannlige dommere, har også et lite utrederkorps bestående av tre unge jurister. For å få jobb her, er det et krav at man behersker et av de nordiske språkene.

- Jeg underviser, og sier alltid til jusstudenter at det er svært viktig å kunne forstå et nordisk språk. Vi bruker det aktivt i jussen, og det er meget viktig for Island. Vi er kun i underkant av fire hundre tusen mennesker, sa Bogason.

Lite voldgift

Advokatforeningens utsendte fortalte at de ønsket seg flere næringslivssaker i norske domstoler, og spurte hvordan situasjonen er på Island.

I motsetning til i Norge, benytter næringslivet på Island i svært liten grad voldgift, fortalte presidenten.

- Jeg har vært dommer i tjue år, og har bare to ganger vært i en voldgiftssak. Før reformen i 2018 var nok næringslivet her på Island mer positive til voldgift, men nå ser vi det sjeldent. At dere har mer voldgift i Norge, har nok sammenheng med at dere har et helt annet næringsliv enn vi har, sa Bogason.

Rettssakene har langt kortere varighet på Island enn i Norge. Saker i landsretten er aldri på mer enn én dag. 

Domstolene behandler også mange forvaltningssaker.

- I Norge er det et massivt underskudd på prøving av forvaltningssaker, der vi bare har 0,04 saker pr. 100.000 innbyggere, opplyste hovedstyremedlem, advokat Kaare Shetelig i Wikborg Rein.

- Ikke forenlig med EØS-avtalen

Den siste plenumssaken som gikk for Islands høyesterett, handlet om fødselspenger til en nylig hjemflyttet lege. Kvinnen hadde arbeidet som lege i Danmark, og var gravid da hun kom hjem til Island. 

- Fordi hun ikke hadde arbeidet på Island, men i Danmark, fikk hun kun utbetalt et minimumsbeløp i fødselspenger. Spørsmålet vi skulle ta stilling til, var om dette var forenlig med regelen i EU og EØS om fri bevegelse. Hun mente at hun skulle ha like mye i fødselspenger som om hun hadde jobbet som lege på Island. 

Kvinnen tapte saken i Høyesterett.

- For oss var problemet at loven krevde at hun måtte ha jobbet på Island. Det var ikke mulig for oss å tolke loven med et annet resultat. Men regelen her på Island er ikke forenlig med våre forpliktelser i EØS-avtalen. Så vi må endre våre lover, sa Bogason.

EMK går ikke foran islandsk lov

Islandsk rett har ikke, som Norge, innført en lov der det heter at dersom det er motstrid mellom landets lover og menneskerettighetskonvensjonen, så skal konvensjonen gå foran.

- Vi har ikke en så sterk regel som i Norge, men skal tolke loven i overensstemmelse med våre forpliktelser. Vi har ikke subsumsjonsregler, og har ikke endret vår Grunnlov. Dette har vært gjort på en bedre måte i Norge, sa Bogason.

Islandske lover er ikke i alle henseender forenlig med menneskerettskonvensjonen, påpekte han.

- Vi har hatt våre problemer med Strasbourg, men det har jo også Norge hatt, i barnevernssakene. Men vi har løst våre problemer. Men alle land har hatt problemer, sa han.

Pr. 1.januar 2023 var Island felt totalt 27 ganger i EMD. Over førti prosent av fellelsene handlet om brudd på retten til en rettferdig rettergang.

Islands advokatforening: - Rettsstaten er limet i samfunnet

Hovedstyret besøkte også den islandske advokatforeningen, Lögmannafélag íslands, på turen til Reykjavik.

Leder i foreningen, Sigurður Örn Hilmarsson, ønsket å fokusere på den finansielle kollapsen i 2008-2009, og følgene for rettsstaten.

- Selv studerte jeg i København på den tiden, og plutselig var alt et skikkelig rot. Kredittkortet mitt sluttet å virke, og den islandske kronen var verdiløs, og umulig å veksle. Situasjonen var en skikkelig test av rettssikkerheten på Island. På høsten 2008 og våren 2009 var rettsstaten limet i samfunnet, sa Hilmarsson.

Befolkningens tillit til samfunnet og dets institusjoner ble satt i spill, fortalte han.

Bankkollapsen var verdenshistoriens tredje største konkurs, og påvirket hele økonomien.

- Det var fare for at folk skulle miste tilliten til reglene det er ment at man skal følge. Jeg tror at vi da var på bristepunktet i samfunnet.

Prioriterte småsparerne

Men befolkningen holdt fast ved sin tro på loven, fortalte han.

- Politikerne kunne ikke la det islandske folk miste alle sine sparepenger, samtidig var de under hardt press fra utenlandske kreditorer. Bare et par dager etter bank-kollapsen vedtok politikerne en lov som lot sparepengene til folket gå foran utenlandske fordringer, og dette ble ganske heftig omtvistet i islandske domstoler, sa Hilmarsson.

Hans eget firma representerte blant annet en utenlandsk kreditor, men tapte. 

Hilmarsson viste blant annet til den såkalte Icesave-saken, som utviklet seg til en diplomatisk krangel mellom Island, Nederland og Storbritannia etter at Landsbanki-banken gikk konkurs.

- Vi er et lite land med en liten befolkning, og vi ble ganske upopulære i den vestlige verden. Det var en David vs. Goliat-sak. 

Justisministeren felt i EMD

Han fortalte også om problemene som oppstod da Landsretten ble opprettet i 2018. Den islandske justisministeren unnlot å følge hele innstillingen fra en ekspertkomité da femten dommere skulle utnevnes.

Fire av dommerne som justisministeren utnevnte, var innstilt som nr. 17, 18, 23 og 30 av ekspertkomiteen. Justisminister Sigríður Ásthildur Andersen valgte å følge komiteens innstilling bare for de elleve første på listen.

- Politikere tråkket effektivt over grensene sine, men igjen kunne befolkningen sette sin lit til loven, og til den vakre rollen vi som advokater har. Det som skjedde, var at justisministeren ble felt i EMD for politisk utnevning av dommere, sa Hilmarsson.

Den islandske advokatforeningen har om lag tusen medlemmer. Som advokat på Island er det obligatorisk å være medlem av foreningen. 32 prosent av medlemmene er kvinner, et tall som har stått på stedet hvil de siste fem årene.