Advokat gikk til sak mot egen prosessfullmektig etter påstått mangelfull bistand

Dette kommer frem i en avgjørelse fra Gulating lagmannsrett 11. september 2025 (LG-2025-104048).

Bakgrunnen for saken var at arbeidstaker A var ansatt som advokat i et advokatfirma. A ble avskjediget etter at arbeidsgiver påsto at A hadde foretatt urettmessige uttak fra advokatfirmaets bankkonto. 

A var uenig i avskjeden og mente å ha rett til å disponere kontoen. A fikk bistand fra advokat B, som tok ut stevning for tingretten.

I dommen ble saken delvis tapt ved at avslutningen av arbeidsforholdet ble opprettholdt som saklig oppsigelse. A anket ikke over dommen.

Hevdet advokatbistanden var mangelfull

Advokatansvar

Denne spalten omtaler saker i domstolene og i klagenemnder mot advokater.

Spalten skrives av advokat Toralf Wågheim, advokat i Riisa & Co. i Bergen.

Han er også forfatter av boken Advokaters erstatningsansvar.

A mente deretter at saken ble tapt grunnet advokat Bs mangelfulle bistand i rettssaken. A mente det var mangler både ved anførslene, bevisene og spørsmålsstilling til vitner og rådgivning i ankespørsmålet.

A fremsatte krav om erstatning og oppreisning mot Bs forsikringsselskap. Kravet ble avslått.

Forsikringsselskapet mente at advokat B hadde opptrådt forsvarlig både før, under og etter hovedforhandlingen. A tok ut stevning. I tingretten ble Bs forsikringsselskap frifunnet. A anket til lagmannsretten.

Ansvar for fremme av anførsler og bevis 

Lagmannsretten mente det var klar sannsynlighetsovervekt for at As anke over tingrettens dom ikke ville føre frem, og at anken kunne nektes fremmet.

I lagmannsrettens vurdering ble vist til at tingretten korrekt hadde tatt utgangspunkt i profesjonsansvaret for advokater og de momenter som inngår i den samlede aktsomhetsvurderingen etter rettspraksis.

Tingretten hadde påpekt at det er domstolens oppgave å fatte riktig avgjørelse, uavhengig av om en prosedyre er god eller dårlig. Så lenge prosessfullmektigen ivaretar klientens interesser ved å påberope påstandsgrunnlag og tilby bevis på en faglig forsvarlig måte, har advokaten som utgangspunkt ikke ansvar for sakens utfall.

Kunne ikke se noen mangler

Lagmannsretten kunne ikke se at det var mangler ved verken advokatens fremme av As anførsler, mangler ved bevisførselen eller at advokat B hadde unnlatt å stille vitnene relevante spørsmål.

Et av sakens sentrale spørsmål var om advokat B på forsvarlig vis hadde fremført anførsler og bevis vedrørende hvilken betydning ansettelsesavtalen hadde for As kontodisponeringer.

Lagmannsretten mente at anførsler og bevis rundt dette spørsmålet var forsvarlig fremsatt av advokat B:

«Slik lagmannsretten ser det, er anførslene heller ikke uforsvarlig utformet, slik de er gjengitt i [tingrettens] dom. Det er ikke tegn til at advokat B har fremført et avvikende personlig syn på ansettelsesforholdets betydning for disposisjonsretten, slik A har gjort gjeldende i anken».

- Ikke rettslig holdbar

Lagmannsretten bemerket videre at A heller ikke hadde sannsynliggjort at advokat B hadde blitt instruert til å fremsette anførsler om «tinglig eierskap» til midlene på advokatfirmaets bankkonto som kunne rettferdiggjøre uttakene.

Dette hadde hverken støtte i fremlagt internkorrespondanse mellom A og B, eller i korrespondansen utad. 

Lagmannsretten bemerket ellers at anførselen om et slikt tinglig eierskap til midlene uansett ikke var rettslig holdbar, og således en anførsel advokaten ikke hadde plikt til å fremme.

Lagmannsretten pekte videre på at advokat B heller ikke hadde vært uaktsom i sin rådgivning vedrørende ankespørsmålet ved å fraråde anke til lagmannsretten.

Advokat Bs forsikringsselskap ble frifunnet. A ble dømt til å erstatte sakskostnader med til sammen 79.758 kroner.

Dommen er rettskraftig.