Krav mot advokat etter sluttoppgjør i entreprise

Dette kommer frem i en avgjørelse fra Nord-Troms og Senja tingrett, avsagt 25. mars 2026 (Sak 25-159921TVI-TNTS/TTRM).

Selskap B var maskinentreprenør og hadde inngått avtale om å utføre grunnarbeider i en entreprise. Hovedentreprenøren var oppdragsgiver. En del av oppdraget til selskap B var plassering av kummer i sjøen.

I forbindelse med dette arbeidet sendte selskap B endringsmelding med krav om ytterligere betaling på 2,4 millioner kroner.

Kravet ble bestridt av oppdragsgiver. Advokat A ble engasjert av selskap B i forbindelse med sluttoppgjøret. 

Tok ikke med endringskrav på kummene

Etter partenes kontrakt var det en preklusiv søksmålsfrist på åtte måneder fra overtakelse for å sikre omtvistede endringskrav. Advokat A tok ut forliksklage på fristens siste dag.

Advokatansvar

Denne spalten omtaler saker i domstolene og i klagenemnder mot advokater.

Spalten skrives av advokat Toralf Wågheim, advokat i Riisa & Co. i Bergen.

Han er også forfatter av boken Advokaters erstatningsansvar.

Endringskravet på kummene ble ikke tatt med i forliksklagen.

Det ble avsagt fraværsdom i forliksrådet. Selskap B og oppdragsgiveren inngikk senere forlik.

Selskap B fremmet krav om erstatning mot advokat A for at endringskravet med kummene ikke ble tatt med i forliksklagen. 

Advokat A bestred kravet, og mente partene var enige om at kravet ikke skulle tas med. Selskap B tok deretter ut stevning.

Ansvarsgrunnlag

Tingretten legger til grunn at aktsomhetsnormen under profesjonsansvaret er streng. Retten viste herunder til at «dersom advokatens opptreden kan få betydning for foreldelsesfristen, kreves ekstra påpasselighet».

Etter gjennomgang av bevisførselen, fant retten det ikke sannsynliggjort at selskap B hadde akseptert eller instruert advokat A om at endringskravet ikke skulle tas med i forliksklagen. 

Heller ikke manglende protest fra klienten ved oversendelse av kopien av forliksklagen kunne underbygge en slik aksept, med utgangspunkt i at klienten forklarte at han ikke åpnet vedlegget i advokatens e-post.

Retten konkluderte slik: 

«Retten kan etter bevisførselen ikke se at det er grunnlag for å konkludere med at noen av forklaringene er mer troverdige eller pålitelige enn andre når det gjelder spørsmålet om det forelå en enighet eller ikke. I en slik situasjon er det etter rettens syn advokat [A] som er nærmest til å bære bevisbyrden». 

Retten la til grunn at unnlatelsen av å fremme endringskravet var uaktsomt.

Årsakssammenheng og økonomisk tap

Forutsatt at endringskravet ikke hadde blitt prekludert, ble spørsmålet hva en videre forfølgelse av kravet ville resultert i. 

Retten måtte da prejudisielt ta stilling til om endringskravet mot oppdragsgiveren ville ført frem, enten ved dom eller forhandlinger. 

Etter rettens syn var det ikke sannsynliggjort at selskap B ville ha vunnet frem med endringskravet for kummene. Retten fant at de aktuelle kostnadene etter sin art måtte bæres av selskap B.

Retten kunne heller ikke se at det var sannsynliggjort at det var oppstått tap i form av en tapt forhandlingsposisjon mot oppdragsgiveren.

Retten fant det ikke sannsynlig at oppdragsgiveren ville gått inn i forhandlinger eller akseptert det uberettigede kravet.

Det forelå dermed ikke noe tap som følge av at endringskravet ikke ble tatt med i forliksklagen. 

Advokaten ble derfor frifunnet. Selskap B ble dømt til å betale sakskostnadene på 409.783 kroner.

Dommen var ikke rettskraftig da Advokatbladet gikk i trykken.