Staten mener maktbalansen forrykkes av domstolskapte krav 

Høyesterett i storkammer starter i dag behandlingen av et søksmål anlagt av Natur og Ungdom og Greenpeace Norden. Søksmålet gjelder gyldigheten av Energidepartementets godkjenning av plan for utbygging og drift av tre petroleumsfelt i Nordsjøen.

Miljøorganisasjonene har fått medhold både i tingretten og lagmannsretten, samt fått støtte i en uttalelse fra EFTA-domstolen.

- Det Regjeringsadvokaten ber Høyesterett om å gjøre, er å fravike klar ordlyd, noe som vil være oppsiktsvekkende. Hvis det også skulle være mulig å sende ut et to-siders brev i etterkant av et vedtak, så vil det fullstendig undergrave den demokratiske funksjon som konsekvensutredningsregimet er ment å ha.

- Gitt at denne miljøvirkningen er av en eksistensiell art, så er det svært problematisk, sa advokat Jenny Sandvig til Advokatbladet mandag morgen.

Sandvig representerer miljøorganisasjonene.

- Må utrede klimakonsekvensene globalt

I november 2025 kom lagmannsretten (LB-2024-36810-4) til at Energidepartementets beslutninger om ikke å omgjøre planene for utbygging og drift - såkalte PUD-godkjenninger - var ugyldige.

Retten mente at departementets beslutningsgrunnlag var mangelfullt, og besluttet samtidig en midlertidig forføyning som påla departementet å saksbehandle utbyggingen på nytt.

Klimakonsekvensene av forbrenningsutslippene fra de tre feltene var hverken tilstrekkelig utredet eller vurdert, mente lagmannsretten, og la til grunn at konsekvensene må vurderes globalt, og ikke bare lokalt.

Har gjort nye vurderinger

I sluttinnlegget til Høyesterett skriver regjeringsadvokat Fredrik Sejersted at hovedspørsmålet for Høyesterett, etter statens syn, er «om de utredninger og vurderinger som samlet sett er gjort av klimaeffektene av fremtidige forbrenningsutslipp i utlandet fra de tre feltene nå er tilstrekkelige».

Siden saken gikk for lagmannsretten og den rådgivende uttalelsen fra EFTA-domstolen ble avgitt, har sakens hovedspørsmål endret seg, påpeker regjeringsadvokaten.

Det vises til at hovedspørsmålet slik saken opprinnelig stod for tingretten og EFTA-domstolene, var om det i forbindelse med godkjenning av planene for utbygging og drift - de såkalt PUD'ene - «gjaldt en rettslig plikt til å utrede klimaeffekten av utslipp fra olje og gass som er produsert på norsk sokkel og deretter solgt og eksportert til utlandet og så forbrent der».

«Slike utslipp skal etter Parisavtalen, EU/EØS-retten og nasjonale klimaregler utredes og rapporteres i det landet hvor forbrenningen skjer».

Etter Statens syn eksisterte det ikke noen slik rettslig plikt inntil nylig, «i den forstand at lovgiver aldri har ment å oppstille den, og at gjeldende regler heller aldri har blitt tolket eller praktisert på denne måten. Dette gjelder både for petroleumsloven med forskrift, EUs prosjektdirektiv, EMK art. 8, Grl. § 112, og andre anførte grunnlag».

- Domstolene har innfortolket en ny regel

Men underveis er en slik regel blitt innfortolket av domstolene, først av Oslo tingrett i januar 2024, så av britisk høyesterett underdissens (3-2) i juni 2024, og deretter av EFTA-domstolen i mai 2025, skriver regjeringsadvokaten.

Staten har lojalt innrettet seg etter dette, både i den konkrete saken og generelt, heter det videre. 

«Samtidig er det en kjensgjerning at den nye plikten er domstolsskapt, og bygger på en dynamisk og rettsskapende tolking, uten den forankringen i lovgivervilje og andre rettskilder som rettsregler, inkludert EU-direktiver, normalt har».

Lagmannsretten gikk enda lenger enn EFTA-domstolen, påpekes det videre, og oppstilte flere tilleggskrav til utredningen som regjeringsadvokaten mener «hverken kan utledes av den rådgivende uttalelsen eller annen praksis».

Staten mener at kjernen i saken blir «hvor langt de nye, domstolsskapte saksbehandlingsreglene rekker, og (subsidiært) hvilke konsekvenser det skal ha dersom gjennomførte utredninger og vurderinger fortsatt ikke anses for å være tilstrekkelige».

- Ny og svært lav terskel for ugyldighet

Og videre:

«Staten vil særlig fremheve det problematiske ved kombinasjonen av (i) nye og strenge rettslige krav til utredning og vurdering primært utviklet av domstolene, og (ii) en ny og svært lav terskel for ugyldighet ved enhver mangelfull etterlevelse av slike nye utrednings-og vurderingskrav. Dette skaper uforutsigbare rammer for forvaltningens saksbehandling, det vil være konfliktskapende og prosessdrivende, og det forrykker forholdet mellom domstolene og de to andre statsmaktene på områder av stor samfunnsmessig betydning.»

En slik forståelse kan få vidtrekkende og uforholdsmessige konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal planlegging og for andre viktige samfunnshensyn, mener staten.

Saken reiser spørsmål ut over rent norske interesser, påpekes det videre.

«Norges politikk er å være en stabil og langsiktig leverandør av energi til Europa, og Norge spiller i dag en stadig viktigere rolle for europeisk energisikkerhet. I dette bildet inngår all pågående aktivitet på de mer enn 100 feltene som enten er i produksjon eller under utbygging på sokkelen, inkludert de tre prosjektene som (noe tilfeldig) er angrepet i vår sak.»

Spørsmålet om ratihabisjon

Et spørsmål Høyesterett må avgjøre, er adgangen til reparasjon av eventuelle saksbehandlingsfeil, såkalt ratihabisjon.

Den 12. mai 2026 kom en kongelig resolusjon som reparerer ytterligere feil som lagmannsretten mente at heftet ved departementets beslutninger av 2024, skriver regjeringsadvokaten.

«Resolusjonen, og saksbehandlingen som ligger til grunn for den, inngår som del av grunnlaget for dagens PUD-godkjenninger, og utgjør altså en alminnelig ratihabisjon», heter det i sluttinnlegget.

I resolusjonen det vises til, heter det blant annet at «det er departementets vurdering at utvinning fra hvert av feltene forventes å ha lav risiko for negative konsekvenser for globalt klima- og miljø (…)».

I resolusjonen minner regjeringen også om olje- og gassnæringens  betydning for Europa.

«(…) aktivitetene på feltene vil skape betydelige verdier for samfunnet i form av inntekter til staten og oppdrag og sysselsetting for norske bedrifter. Også hensynet til energisikkerhet for Europa, og sikkerhetspolitikk mer generelt gjør seg i stor grad gjeldende i dagens situasjon.

Som største produsent og eneste relevante nettoeksportør av olje og gass i et sterkt importavhengig Europa spiller Norge en svært viktig rolle for Europas energiforsyning og energisikkerhet. Slik den geopolitiske situasjon i dag ser ut, legger departementet til grunn at den sikkerhetspolitiske dimensjonen vil være et sentralt hensyn å ivareta ved videreutviklingen av norsk petroleumspolitikk i overskuelig fremtid.»

Resolusjonen konkluderer at det ikke er grunnlag for å omgjøre departementets godkjenning av utbyggingsplanene for de tre omstridte feltene; Breidablokk, Tyrving og Yggdrasil.

Lagmannsrettens oppfatning om at det følger av alminnelig forvaltningsrett og EØS-rett at utrednings- eller vurderingsmangler uten videre må lede til ugyldighet, er en uriktig rettsanvendelse, skriver regjeringsadvokaten.

Miljøorganisasjonene: - Vil forårsake 127.000 dødsfall

Klimaskadene fra utslippene vil være enorme, mener miljøorganisasjonene, og viser til sakkyndige erklæringer fra de tre professorene Helge Drange, Rupert Stuart-Smith og Wim Thiery.

«De viser at feltene samlet vil slippe ut 565 millioner tonn CO2, øke temperaturen med 0,00025 grader, smelte 580 km2 snø, 1460 km2 arktisk sjøis og 7,8 millioner m3 is fra norske isbreer, utsette om lag 3,3 millioner barn for minst én farlig hetebølge over deres levetid, forårsake om lag 127.000 dødsfall som følge av hete innen år 2100 (i et høyutslippsscenario), og øke risikoen for ett eller flere irreversible vippepunkter», skriver advokat Jenny Sandvig i sitt sluttinnlegg.

Uenig i at saken gjelder nye, domstolsutviklede krav

- Vi er ikke enige i premisset om at saken gjelder nye eller domstolsutviklede krav. Miljøorganisasjonenes syn har hele tiden vært at man må konsekvensutrede skadevirkningene av utslippene. Det har ikke vært gjort, sier Sandvig.

Sandvig anfører at saken reiser tre hovedspørsmål: 

Om de opprinnelige PUD-vedtakene er gyldige, om de kan ratihaberes etter norsk forvaltnignsrett og regulariseres etter EØS-retten slik staten har gått frem, og om utslippene og virkningene av dem er utredet og vurdert i samsvar med EØS-rettslige, nasjonale og menneskerettslige krav, og om feil leder til ugyldighet.

Ifølge miljøorganisasjonene, ber Staten Høyeserett «om å bortfortolke direktivets klare bestemmeler og fravike rettspraksis fra EFTA-domstolen og EMD, med risiko for traktatbrudd».

«At staten har tolket loven feil i lang tid gjør ikke en korrekt forståelse i domstolene dynamisk. Statens argumenter om dette har allerede vært vurdert og forkastet i EFTA-domstolen», skriver Sandvig.

Hun mener staten omgår EØS-retten:

- Staten har forsøkt å komme med nye etterfølgende begrunnelser. Men fordi staten aldri har erkjent at de opprinnelige vedtakene var ugyldige, så har de ikke hatt kompetanse til å omgjøre etter egne forutsetninger. Og da er det en omgåelse etter EØS-retten og ikke adgang til, slik reparasjon etter norsk forvaltningsrett, og da står ingen av de senere avgjørelsene seg heller.

- Hvilke avklaringer skal Høyesterett gjøre i denne runden?

- Rettsreglene følger allerede av direktivene. Så det er ikke riktig at domstolen her blir bedt om å stille opp noe nytt. Det Regjeringsadvokaten ber Høyesterett om å gjøre, er å fravike klar ordlyd. Og det vil være oppsiktsvekkende. Hvis det også skulle være mulig å sende ut to-siders brev i etterkant av et vedtak, så vil det fullstendig undergrave den demokratiske funksjon som konsekvensutredningsregimet er ment å ha. Da føres folk bak lyset, og det vil ikke være noen mulighet til å få stanset ugyldige vedtak i etterkant, sier Sandvig.

- I strid med EØS-retten

Miljøorganisasjonene mener at dersom Høyesterett mener at statens fremgangsmåte i saken er lovlig, «er beslutningene uansett ugyldige fordi de innholdsmessig strider mot EØS-retten».

Beslutningene er også i strid med petroleumsloven § 4 - 2, tolket i lys av Grunnloven § 112 og internasjonal rett, påpekes det videre.

«Grunnloven § 112 omfatter forbrenning av norskprodusert olje eller gass i utlandet, fordi det fører til skade også i Norge, jf. HR-2020-2472-P avsnitt 149 og 155. Derfor må konsekvensutredningen kvantifisere forbrenningsutslippene og beskrive virkningene av dem for liv, helse og miljø, jf. HR-2020-2472-P avsnitt 218.»

Beslutningen er også i strid med EMK artikkel 2, 8 og 14, mener miljøorganisasjonene, og viser blant annet til kravet om å forelegge borgerne tilstrekkelig informasjon til konsultasjon på forhånd og til kravet om å kvantifisere, utrede og vurdere de konkrete skadevirksningene av forbrenningsutslippene for liv, helse og fysisk integritet.

Strider mot barnekonvensjonen

Greenpeace Norden og Natur og Ungdom viser også til at departementets beslutninger er fattet i strid med Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 3.

«Ordet «barn» er ikke nevnt i noen av utredningene eller beslutningene, som av den grunn heller ikke viser hvordan barnets beste er vurdert og avveid mot andre hensyn. Bruddene leder til ugyldighet etter prinsippet i fvl. § 41.», skriver Sandvig.

- Ikke et maktfordelingshensyn

I forføyningssaken antar miljøorganisasjonene at anken heves som gjenstandsløs.

«Staten argumenterer for at bestemmelsens vide ordlyd må tolkes innskrenkende på grunn av maktfordelingshensyn. En slik innskrenkende tolkning er det ikke rettskildemessig grunnlag for. Statens argumentasjon innebærer at det svært sjeldent kan gis noen form for forføyninger i miljøsaker, heller ikke pålegg om saksbehandling», skriver Sandvig.

«Statsmaktene, inkludert domstolene, har plikt til å stoppe virkninger av EØS-brudd ved manglende konsekvensutredninger som fører til irreversible miljøskader», heter det videre.