- Erfaringen er at videoene oppleves som nyttige av mange

Tidligere i dag skrev Advokatbladet om Jens Edvin A. Skoghøys og Hans F. Marthinussens sterke kritikk av Høyesteretts nye ordning med video-presentasjoner av særlig viktige dommer.

Skoghøy mener tidligere arbeidsgiver bryter med lovens ordning, og at praksisen er «prinsipiell uprinsipiell». Marthinussen tar til orde for at øverste instans bryter med «god norsk statsskikk».

Kritikken ble imøtegått av Høyesterett.

- Videoene gir en forklaring av saken på et helt overordnet nivå, men ingen tolkning eller presisering av avgjørelsen, uttalte informasjonssjef Ida Dahl Nilssen. 

- Gode tilbakemeldinger

Informasjonssjefen forteller at tilbakemeldingene på videoene så langt har vært gode.

- Erfaringen er at de oppleves som nyttige av mange. Samtidig er det en balansegang i dette som vi er bevisste på, sier hun.

I den ene vektskålen ligger hensynet til publikum - Høyesterett i lang tid har jobbet for å gjøre avgjørelsene mer tilgjengelig for flere, ifølge Nilssen.

- Avgjørelser fra Høyesterett er viktige ikke bare for jurister med kunnskap om rettsområdet, men også andre som ikke er så vant til å lese rettskilder. Videoene som er laget om avgjørelser i plenum og storkammer er et virkemiddel for å nå ut til flere, sier hun.

- Høyesteretts nye praksis bryter med lovens ordning

Mer lettfattelige skriftlige sammendrag og pressemeldinger i tilknytning til avgjørelsene er et annet verktøy i dette øyemed, forklarer Nilssen. 

Høyesterettsjustitiarius Øie redegjør for sitt syn i forbindelse med presentasjonen av selve videoene.

- Høyesterett treffer avgjørelser av stor betydning for Norge og norsk samfunnsliv, og vi ønsker å åpne opp sakene og avgjørelsene våre for et større publikum. Å gi en muntlig og forenklet fremstilling av selve avgjørelsen håper jeg kan være et godt tilbud for de som ønsker en enkel oversikt over det Høyesterett har kommet frem til, sier hun.

- Må skille mellom praksis og rett

Erik Boe, professor emeritus i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, støtter opp under Høyesteretts standpunkt.

- Å kommentere egne dommer er noe annet enn at Høyesterett eller dens leder på lettfattelig vis forklarer høyesterettsdommer som staker opp kursen på rettsfelter der det er fare for at medier, politikere og allmennhet misforstår og utlegger dommene som mer bastante og kategoriske enn hva domsinnholdet egentlig gir grunnlag for, sier han.

Boe er ikke enig i at den nye praksisen er lovstridig. 

- Vi må skille mellom hva som er praksis, og hva som er rett. Selv om det er praksis for å unnlate å kommentere egne dommer, avspeiler ikke dette et forbud mot å forklare en doms rette innhold. Det blir for unyansert å omtale høyesterettsjustitiarius Øies pedagogisk anlagte forklaringer som «brudd på god norsk statsskikk».

- En dommer i tingrett, lagmannsrett eller Høyesterett bør sikkert tenke seg godt om før vedkommende går ut og forsvarer offentlig sitt særvotum i en dissensdom. Noe annet er behovet for i folkeopplysningsøyemed å hindre at kortfattete domsgjengivelser eller domsoppfattelser i det offentlige rom skal lede til unødig polariserte debatter som hviler på uholdbare generaliseringer, overdrivelser og misforståtte rettsgrunnlag, sier Boe.

- Et gode

Boe for støtte av Jon Wessel-Aas, partner i Glittertind, og leder av Advokatforeningen. 

- Ut fra demokratiske hensyn - formidling til publikum - mener jeg at den nye ordningen er et gode, sier han. 

Wessel-Aas er likevel ikke uenig i at en må tilnærme seg spørsmålet på en prinsipiell måte. 

- Men slik ordningen synes å være i dag, undergraves ingen prinsipper, sier han.

- Ordningen undergraver heller ikke det faktum at det er de formelle og skriftlige avgjørelsene alene som uttrykker Høyesteretts syn på rettsspørsmål, fortsetter han.

- Og dersom en part skulle prøve å påberope seg justitiarius’ korte videosnutt som rettskilde i en senere sak, vil ikke Høyesterett eller andre rettsinstanser akseptere det. Det er naturligvis fortsatt selve avgjørelsen og dens begrunnelse som er rettskilden.

- Må ikke oppstå tvil

Medierett-eksperten viser også til at Høyesterett allerede i lang tid har laget egne, skriftlige oppsummeringer av sine avgjørelse på Høyesteretts nettsider. 

- Og disse pedagogiske avsnittene er blant annet supplert med angitte nøkkelavsnitt. At dette nå presenteres i en visuell og muntlig form, er ikke prinsipielt annerledes, og etter mit syn godt innenfor det som kan forsvares.

Men disse korte oppsummeringene må ikke bli til noe mer enn hva de i dag er, presiserer Wessel-Aas. 

- Videoene må ikke utvikles til å nærme seg rene domsanalyser, eller på annen måte gis en form eller et innhold som er egnet til å skape tvil om hva som rent faktisk står i avgjørelsene, sier Wessel-Aas.