ARENDALSUKA: Onsdag inviterte Dommerpodden til panelsamtale i Arendal tingrett. Diskusjonstemaet var om den norske rettsstaten er robust nok til å motstå forsøk på å undergrave demokratiet.
I panelet satt lagdommer i Borgarting lagmannsrett, Frode Elgesem, medlem i Stortingets justiskomité for Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, dekan ved samfunnsvitenskapelig fakultet ved UiB, Siri Gloppen og politisk redaktør i Bergens Tidende, Eirin Eikefjord.
Bygger ned rettsstaten bit for bit
Selv om panelet var enige i at det ikke er noen akutt trussel mot demokratiet i dag, var det flere som pekte på faresignaler. Thorsvik var særlig bekymret for at en trygghetssøkende befolkning gradvis vil godta større innhugg i rettsstaten.
– Jeg er litt bekymret for rettsstaten. Nå er vi inne i en periode hvor den sikkerhetspolitiske situasjonen og det kriminalitetsbildet som dyttes ut, spesielt av media, gjør at politikere og befolkningen er villige til å godta mer inngripende tiltak fordi de søker trygghet.
Hun mente videre dette var tendenser man allerede kunne se, og pekte blant annet på nye overvåkningshjemler til PST og E-tjenesten. Disse hjemlene var i følge Thorsvik i seg selv inngripende, men hun trakk også frem at den samlede effekten denne typen hjemler kan virke nedkjølende på ytringsfriheten.
I tillegg viste hun til den kontroversielle sivilbeskyttelsesloven, som i utgangspunktet fikk flertall i stortinget før den ble stanset. Samlet gir dette grunn til bekymring, mente hun.
– Vi bygger ned rettsstaten bit for bit, og det bekymrer meg veldig.
Mange svakheter for autoritære krefter
På spørsmål om hvilke svakheter en autoritær politiker kan ta tak i i Norge, hadde panelet mange forslag. Statsviter Gloppen tok spesielt tak i innstillingsrådet for dommere.
– Både oppnevningen av innstillingsrådet, og det at regjeringen etter loven står fritt til å oppnevne andre dommere enn det rådet foreslår, er en ganske stor svakhet, sa hun.
Elgesem pekte på sin side blant annet på muligheten for å opprette spesialdomstoler for å unndra enkelte saker fra det ordinære rettssystemet.
– Noe som er ganske vanlig er å opprette spesialdomstoler i for eksempel sikkerhetssaker, som ikke kan ankes til Høyesterett. Grunnloven begrenser ikke det. Den sier at Høyesterett skal dømme i siste instans, men åpner for begrensninger bestemt i lov, sa han.
Finansieringen av domstoler ble også et tema. Gloppen trakk frem at stortinget står fritt til å strupe økonomien til domstolene. Elgesem viste til Ungarn der man har økt adgangen til å saksøke domstoler, med den konsekvens at de tappes for midler.
Advokater som kritisk gruppe
Thorsvik trakk også frem advokatenes sentrale rolle.
– Vi ser flere steder hvordan advokatene er under press, og uten dem får du ikke kjørt en sak for retten. Nå har den første konvensjonen om beskyttelse av advokater kommet. Der forplikter stater seg til å verne retten til umiddelbar tilgang til klienter, taushetsplikt og tilgang til dokumenter. Det er helt naturlig at vi snakker masse om domstolene, men hvordan skal domstolene fungere hvis advokatene er kuppet?
Videre mener Thorsvik dette understreker behovet for å tenke bredt om rettsstaten.
– Vi mangler en oversikt over hvilke grupper som er kritiske. Hvis vi ser for mye på domstolene glemmer vi mange andre grupper som er viktige.
For lojal forvaltning?
Det var ikke bare det som skjer i rettssalene det ble reist bekymring om. Gloppen mente at lojalitetskulturen i norsk forvaltning kan være en svakhet hvis rettsstaten settes under press.
– Norge har jo et veldig lojalt embetsverk. Det er ikke nødvendigvis bare en fordel. Hvis du har et embetsverk som har som grunnleggende norm å støtte opp under den til enhver tid sittende regjering, så er det ikke så bra hvis du får inn en leder med sterke autokratiske ambisjoner.
Hun forklarte videre at en slik leder fort ville kunne bygge lojalitet.
– Disse lederne kommer jo ofte inn med et budskap om å skulle beskytte samfunnet og gjøre det bedre. Man skal beskytte folk mot kriminalitet og andre trusler, som kan gjøre at man kommer inn med en del legitimitet. Det gjør det lettere å få et lojalt byråkrati også.
Behov for bred debatt
Flere av paneldeltakerene trakk også frem behovet for en bred offentlig debatt om rettsstatens svakheter. Elgesem dro blant annet frem dommerforeningens forslag om å nedsette en egen rettsstatskommisjon. Han viste til at man har hatt gode utredninger av både domstolene og sivilberedskap, men ikke noe helhetlig om rettsstaten.
– I alle disse utredningene så tas liksom rettsstaten litt for gitt, men det er ikke gjort noen helhetlig gjennomgang av rettsstatens sårbarheter bredt definert. Det tenker jeg det er på tide å gjøre. Vi er i en tid nå der vi trenger å tenke beredskap, og gjøre det som er nødvendig for å være forberedt på vanskeligere tider.
Gloppen var også tilhenger av idéen, og mente den kunne rette opp i en tapt mulighet fra forrige grunnlovsrevisjon.
– Norge gjorde en rekke grunnlovsendringer i forbindelse med jubileet i 2014, men prosessen var veldig lukket og lite offentlig. Det var en tapt mulighet når det gjaldt å virkelig få en bred diskusjon. Hvis man kunne engasjert mediene og fått i gang en debatt og brede innspill til et eventuelt utvalg så hadde det vært veldig bra.
