Frykter masseovervåking vil føre til privatlivets fall

ENGASJERT: Leder av Advokatforeningen Jens Johan Hjort advarte torsdag kveld mot å innføre digitalt grenseforsvar i Norge.

Ny teknologi kan forårsake privatlivets fall, frykter Advokatforeningen, som advarer mot masseovervåking og mot å innføre det såkalte digitale grenseforsvaret.

– Opplever vi nettopp nå privatlivets storhetstid, spurte Jens Johan Hjort, Advokatforeningens leder, da han holdt foreningens årstale på Grand Hotel i Oslo sentrum.

– Mens nye teknologier har vært en forutsetning for privatlivets fremvekst, ser vi i dag at ny teknologi kanskje også kan forårsake privatlivets fall – teknologi, sammen med en mektig trussel mot vår trygghet, nemlig terror og annen alvorlig kriminalitet, sa Hjort.

Se videointervju med topp-politikernes reaksjoner på talen her!

Hvordan masseovervåking kan føre til en svekkelse av rettsstaten og demokratiet var temaet for årets tale, som hadde tittelen «Det liberale grenseforsvar».

Det er fjortende gang Advokatforeningen inviterer juss- og organisasjonstopper, politikere og tillitsvalgte til sitt årstalearrangement, som i år som i fjor ble holdt på Grand hotell i Oslo.

Se alle de inviterte gjestene her!

Utenlandske servere

I talen advarte Hjort sterkt både mot dataavlesning og mot forslaget om digitalt grenseforsvar.

Dataavlesning ble innført i fjor, og innebærer at politiet i sanntid kan hacke seg inn på personers mobiltelefoner og PC-er for å se hva som foregår uten å legge igjen spor.

Forslaget om digitalt grenseforsvar, utarbeidet av Lysne II-utvalget, vil gi E-tjenesten tilgang til å søke i all digital kommunikasjon som krysser den norske landegrensen.

– Det er tilfeldig hvilke data som krysser landegrensen. Da vi sendte ut invitasjon til denne talen på e-post, gikk den kanskje via utlandet. E-posten velger minste motstands vei, med lysets hastighet, sa Hjort.

I salen satt blant andre  statssekretærer i Justisdepartementet Vidar Brein-Karlsen (FrP) og Thor Kleppen Sættem (H), direktør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet Kjetil Nilsen, riksadvokat Tor-Aksel Busch, regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie og flere andre høyesterettsdommere og domstol-topper.

POPULÆRT: Fullt hus på Grand hotell i Oslo da Advokatforeningen inviterte til årstale.

«Privatlivets advokat»

Både EMKs artikkel 8 og Grunnloven § 102 verner om privatlivets fred, og er til hinder for forslaget om digitalt grenseforsvar, fremholdt Hjort, og viste også til Tele 2-dommen fra EU-domstolen fra desember i fjor.

– Dommen er tydelig på at kommunikasjonsdata om enkeltmennesker bare kan lagres under forutsetning av at det eksisterer en sammenheng mellom dataene som lagres, og en konkret trussel mot den offentlige sikkerhet. Etter Advokatforeningens mening viser avgjørelsen at en generell og udifferensiert lagring av trafikk- og lokaliseringsdata ikke kan tillates – uansett hvor grunnleggende det enn er å bekjempe organisert kriminalitet og terrorisme, sa Hjort.

Han kalte seg «privatlivets advokat for én kveld» og kom med flere punktvise, konkrete anbefalinger:

  • Nedkjølingseffektens virkninger må bli gjenstand for forskning.
  • Personvernet på hele justisfeltet må utredes.
  • Muntlige forhandlinger må innføres i de såkalte «skyggeadvokat-sakene»; saker der hemmelige advokater oppnevnes på vegne av den som skal overvåkes.
  • Dataavlesning må settes på vent.
  • Det digitale grenseforsvaret bør ikke innføres.

 Vil ikke kalle en spade for en spade?

Forslaget om det digitale grenseforsvaret ligger nå til behandling i Forsvarsdepartementet.

– Gjennom det digitale grenseforsvaret vil E-tjenesten lagre en enorm mengde informasjon, der bare en mikroskopisk andel er relevant for deres oppdrag. Regjeringen vil imidlertid ikke bruke begrepet «masseovervåkning» – som dette jo faktisk er. Og begrunnelsen? Igjen skal offentligheten beroliges med henvisning til høyst mangelfulle kontrollmekanismer, sa Jens Johan Hjort.

Han viste til Lysne II-utvalgets forslag om å opprette en egen «domstol» for det digitale grenseforsvaret som skal godkjenne søk i den lagrede datatrafikken. Advokatforeningen er svært kritisk til at denne «domstolen» skal bestå av dommere med «grunnleggende forståelse for etterretningsfaget og innsikt i etterretningsvurderinger og trusselbildet som ligger til grunn for anmodninger om søk».

– I tillegg til manglende kontradiksjon, vil man i disse sakene også få manglende uavhengighet, påpekte Hjort.

– Demokratiet svekkes

Å sørge for borgernes trygghet er en av statens mest sentrale oppgaver, sa Jens Johan Hjort, og mente at borgerne i en viss grad må finne seg i at det gjøres inngrep i privatlivet for å motvirke visse typer kriminalitet. Men hvor er balansepunktet mellom de to umistelige verdiene trygghet og privatliv, spurte han.

– Hvor balansepunktet befinner seg, er det uenighet om, slo han fast.

– Personvernet og respekten for privatlivet er en forutsetning for selvrespekt, for gjensidig tillit og dype vennskap, for intimitet og kjærlighet. Uten et privatliv vil ikke retten til frihet, individualitet, identitet og et tillitsbasert sosialt liv la seg danne og opprettholde, fremholdt Hjort.

Overvåking av privatlivet kan føre til at personer endrer seg, ikke bare som individer, men som samfunnsmedlemmer, mente Hjort: Frykten for å etterlate seg spor vil påvirke ens handlinger og ytringer og gi det som kalles en nedkjølingseffekt, påpekte han.

– Nedkjølingseffektens press på ytringsfriheten vil begrense åpen meningsutveksling, og dette i større grad jo lenger fra det konforme sentrum en mening befinner seg. Dette vil i sin tur svekke demokratiet og dets legitimitet, sa Hjort.

«Lovgivers beroligende medisin»

Hjort kalte domstolskontrollen med skjulte politimetoder, som er obligatorisk etter EMK, for «lovgivers beroligende medisin», og mente at kontrollen har sine svakheter.

For eksempel har de såkalte «skyggeadvokatene» – altså oppnevnte advokater for en mistenkt – de dårligste rammevilkårene i straffeprosessen, med marginal gjennomslagskraft: I 2016 ble det brukt kommunikasjonskontroll i 135 saker, men bare i to saker avslot tingretten politiets begjæring, fortalte Hjort.

Etterlyste større åpenhet

Mens Kommunikasjonskontrollutvalget driver etterfølgende kontroll om metodebruken i straffeprosess-sporet, fører EOS-utvalget kontroll med PSTs forebyggende bruk av tvangsmidler, fortalte Hjort, og etterlyste større åpenhet fra overvåkerne.

– Tidligere var omfanget av bruken av romavlytting gradert informasjon, men nå offentliggjøres dette. Dette er positivt. Offentlig tilgjengelig informasjon er en forutsetning for demokratisk kontroll. Når det gjelder informasjon om hvordan og i hvilket omfang dataavlesning skjer, er dette derimot gradert informasjon som ikke tas inn i rapportene. Jeg håper man også her så snart som mulig finner anledning til å operere med åpenhet, sa Hjort.

– Jeg mener vi bør vente med å ta dataavlesning i bruk, eventuelt slutte å bruke metoden, til praktiske og effektive kontrollmidler foreligger. Det samme gjelder PSTs bruk av dataavlesning; heller ikke her har man et rammeverk som sikrer EOS-utvalget nok kunnskap om bruken, sa Hjort.

Ulovlig advokat-overvåkning

Kjell Brygfjeld og Bent Endresen. Foto.

Advokatene Kjell Brygfjeld og Bent Endresen går rettens vei for å finne ut hvorfor kontoret ble overvåket av PST.

Regelbrudd forekommer, understrekte Hjort.

– Tidligere i år ble det kjent at PST hadde overvåket Bent Endresens advokatvirksomhet ulovlig. Dette er samfunnsskadelig. Når det blir kjent at PST ulovlig overvåker advokater, svekkes tilliten til at man kan oppsøke advokatbistand i fortrolighet. Dette handler om mer enn rettssikkerheten til den som PST har mistanker mot. Dette handler om en velfungerende rettspleie, sa Hjort.

– Da jeg snakket med Endresen på telefon om saken, var det med en underlig følelse av at det var noen andre til stede. Men dette er ingenting i forhold til det Endresens klienter må ha følt da de fikk vite om det inntrufne. Hva hadde de – i sin feilslåtte tillit til at samtalen var fortrolig – fortalt til Endresen, spurte Hjort.

LES OGSÅ: Advokater krever å få vite hvorfor de er overvåket

LES HELE ÅRSTALEN HER!

LES OGSÅ: Presisering fra EOS-utvalget om kritikk for PSTs behandling av opplysninger