Vil ha fri rettshjelp som valgkamp-tema

- Hvis en rettighet skal kunne gjøres gjeldende må borgerne vite om den, sa Jens Johan Hjort

Advokatforeningen vil forbedre fri rettshjelp-ordningen, og ønsker at temaet skal få fokus i høstens valgkamp. Utgiftene til barnefordeling- og barnevernssaker øker, og tar stadig større andel av fri rettshjelp-budsjettet, kom det frem på et seminar på Stortinget.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet arrangerte i begynnelsen av mars et miniseminar på Stortinget om fremtidens fri rettshjelp, «etter sterkt påtrykk fra Advokatforeningen», som arrangør Knut Storberget, tidligere justisminister, nå stortingsrepresentant (Ap) uttrykte det da han ønsket velkommen.

Tilstede på det åpne seminaret var representanter fra Justiskomiteen og Finanskomiteen, samt folk fra flere av de ulike rettshjelptiltakene i Norge.

Menon Economics gjennomførte i 2015 en analyse av utgiftsøkningen i straffesakskjeden og i utgiftene til fri rettshjelp fra 2006 til 2014. I perioden økte utgiftene fra 1,2 til 2 milliarder kroner, fortalte seniorøkonom Tori Haukland Løge i sitt innlegg på seminaret.

– Det har vært en voldsom økt ressursbruk hos politiet, i barnevernet, i familievoldssaker og familiesaker, sa Løge.

Utgiftene til fri rettshjelp økte med førti prosent i perioden.

 

Politikerstyrt utgiftsøkning

– Vårt viktigste funn er at saksmengden økte på grunn av politiske prioriteringer. Vendepunktet i kostnadsøkningen var Handlingsplan mot vold i nære relasjoner, som kom i 2011, samt det såkalte Barnevernløftet. Det har også vært en styrking av familievernkontorer i perioden, sa Løge.

Barnevernløftet ble lagt frem av daværende statsråd Audun Lysbakken (SV) i 2012, og ble betegnet som den største satsingen på det kommunale barnevernet siden begynnelsen av 90-tallet.

Mens utgiftene til fritt rettsråd samlet sett er redusert, har det vært en økning i utgiftene til saker i fylkesnemndene.

– Når aktiviteten i nemndene øker, øker også antall akuttvedtak. Den største driveren bak kostnadsøkningen til fri sakførsel i sivile saker i domstolene, er overprøving av tvangsvedtak i fylkesnemndene, sa Løge.

Kostnadene på denne budsjettposten økte med 160 prosent fra 2009 til 2014, fortalte hun.

 

Viktige områder udekket

Advokatforeningens leder, Jens Johan Hjort, holdt et innlegg som ga et historisk overblikk over rettshjelpens historie.

– En av de viktigste forbedringene som må gjøres med dagens ordning, er å sørge for å få flere saksområder inn under rettshjelploven. Sosial dumping, saker på velferdsfeltet knyttet til NAV, familiegjenforening- og utvisningssaker er ikke dekket. Voldskriminalitet mot kvinner har en viss dekning, men det er behov for en utvidelse av feltet. Også mobbing i skolen, saker om brukerrettigheter og diskriminering er heller ikke dekket i dag, sa Hjort.

Loven om fri rettshjelp har vært endret 27 ganger, uten noen form for systematisk tilnærming, sa han.

At inntektsgrensen for å få fri rettshjelp bare er på 246.000 kroner – en sum som har vært uendret siden 2009 – er uholdbart, mener Advokatforeningen.

– Selv unge uføre faller ikke inn under ordningen, de mottar 252 kroner for mye til å kvalifisere til fri rettshjelp. Og formuesgrensen på 100.000 kroner har ikke vært endret siden 1984, sa Hjort.

 

En party-killer

– Ikke for å være en «partykiller», men vi ser enorme utgiftsøkninger på rettshjelpssiden, og tar vi med straffehjelpssiden, så er virkelig Finansdepartementet bekymret. Jeg tror vi må bruke mer, men vi må forsøke å bruke pengene på en bedre måte. Det er kommet forslag om å gradere hjelpen, og innføre egenandeler. Dette synes jeg er litt spennende, og jeg vil gjerne at vi skal ta den diskusjonen, sa Storberget.

Advokatforeningens Merete Smith tok til motmæle.

– Alle politikere sier at fri rettshjelp er for dyrt, dere har kjøpt Finansdepartementets beskrivelse. Ja, sivile saker har økt, men det er til barnefordeling og barnevern – alt utenom har gått ned, og samlet er utgiftene til fritt rettsråd redusert med åtti millioner kroner. Det er en stor nedgang, og den snakkes det ikke om. Det brukes like mye penger på fylkesnemndene som på alt annet fritt rettsråd til sammen, sa Smith.

Foreningen har opprettet et utvalg som skal vurdere hvordan rettshjelpen kan bli mer effektiv og gi mer for pengene.