Budsjettskvis i Spesialenheten:
Ingen flere oppdrag til advokater på verv

Spesialenhetens leder Terje Nybøe frykter for enhetens tillit og uavhengighet uten advokatene. Han krever fire millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett for å gjenoppta ordningen.

Kari Hegstad Journalist

Publisert mandag 06. mai 2024 - 11:15 Sist oppdatert mandag 06. mai 2024 - 11:15

Spesialenheten for politisaker, som etterforsker saker som gjelder mistanke om straffbare handlinger begått av ansatte i politiet eller påtalemyndigheten, har denne våren varslet budsjettkutt med virkning på flere områder.

Kuttene blir gjort som følge av et spådd overforbruk på opp mot fire millioner kroner i 2024, begrunnet med økte pensjonskostnader og oppgradering av enhetens IT-plattform.

Dette fremgår av et brev fra Spesialenhetens leder Terje Nybøe i slutten av mars, adressert til seks advokater som de siste årene har hatt verv i Spesialenheten.

I brevet kommer det frem at advokatene - som bidrar i etterforskningen av sakene - ikke vil bli tildelt oppdrag før Spesialenhetens økonomiske situasjon er mer klarlagt.

Advokater på verv for Spesialenheten har til nå blitt koblet på tidlig i etterforskningen, og skal være et korrektiv og et uavhengig blikk utenfra. De er Spesialenhetenes diskusjonspartnere, og hjelper med å skjære sakene til. De skal også bidra til å sikre publikums tillit til enhetens uavhengighet og legitimitet.

Men nå er det altså stopp på ubestemt tid.

Spesialenheten for politisaker

Opprettet i 2005 og erstattet SEFO, eller de såkalte særskilte etterforskningsorganene, som bestod av tolv organer.
De regionale SEFO-organene bestod av en dommer, en advokat og en politietterforsker, og ble blant annet kritisert for å være «bukken som passet havresekken».
Spesialenheten er uavhengig av politiet, og underlagt to instanser: Sivilavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet (administrativt) og Riksadvokaten (faglig).
Hovedkontoret er på Hamar, der sjef, juridiske rådgivere, administrativ stab og felles saksmottak er lokalisert.
Enheten har etter omorganisering 1. november i år én etterforskingsavdeling med kontorer i Oslo, Bergen og Trondheim.

Mister «utenfrablikket»

Opphøret gjelder alle de seks advokatene, melder Nybøe.

– Fremover vil vi ikke benytte advokater på verv i noen saker, med unntak av en advokat som er oppnevnt som aktor i en hovedforhandling. Advokatene skal imidlertid ferdigstille de sakene som ble fordelt før beslutningen ble tatt, sier han til Advokatbladet.

Det innebærer at Spesialenheten mister det «utenfrablikket» som advokatene bidrar med, påpeker han.

– Advokatene representerer en annen erfaring som er viktig å få med i mange av våre saker, og det har derfor betydning for kvaliteten i vårt arbeid. I tillegg har det selvsagt betydning for vår samlede saksbehandlingstid at vi blir færre til å behandle saker, forklarer Nybøe.

Personer på verv har en viktig rolle i å se saker fra utsiden og bidra med andre perspektiver. De skal bruke vervet til å bidra til åpenhet om arbeidet i enheten, og skal aktivt og kritisk delta i utvikling av ordningen.

NOU 2009:12 s. 86

– Dersom vi ikke benytter advokater, tror jeg at det på sikt kan ha betydning for tilliten til ordningen, og spesielt til vår uavhengighet, legger han til.

Fortvilelse på begge sider

Advokat og partner i Harris, Paal-Henrich Berle, er en av de seks vervholderne som ikke lenger blir tildelt saker fra Spesialenheten.

Også han sier han er bekymret for at beslutningen kan rokke ved Spesialenhetens tillit og uavhengighet – særlig ettersom advokatene skal fungere som en slags motvekt til at de fleste etterforskerne i Spesialenheten rekrutteres fra politiets egne rekker.

– Advokatens samfunnsoppdrag i Spesialenheten anser jeg å være av konstitusjonell art, og det er en viktig støtte for rettsstaten. Det er all grunn til bekymring dersom denne representasjonen forsvinner, konstaterer Berle.

– Advokatene utgjør ofte et viktig korrektiv under saksbehandlingen, i tillegg til at de bidrar med «advokatblikket» i etterforskningsledelse og i arbeid med påtalespørsmål. De aktorerer i enkelte straffesaker, og bidrar dessuten på ulikt vis i den interne organisasjonskulturen, forteller Harris-partner Paal-Henrich Berle.

Han opplever at Spesialenheten deler fortvilelsen over situasjonen.

– Jeg oppfatter Nybøe slik at han ikke ønsker advokatene bort fra Spesialenheten, men at han tvert imot er oppriktig fortvilet over at pengene ikke strekker til, og at han derfor må «ofre» advokatene for å kunne prioritere «produksjonen».

Krever fire millioner

Hvorvidt advokatordningen vil gjenopptas i overskuelig fremtid, er foreløpig ikke avklart.

Ifølge Nybøe vil det forutsette forpliktelse fra politikerne til å bevilge mer penger til Spesialenheten i revidert nasjonalbudsjett.

– Hvor mye må bevilges for gjenopptakelse?

– Vi har bedt om fire millioner kroner for å dekke uforutsette pensjonsutgifter og oppgradering av vår IT-plattform. Får vi det, så vil vi kunne gjenoppta ordinær drift av advokater på verv, sier Nybøe.