- Det er en iboende motsetning mellom jobb-hjem-balanse og inntjening

Sammen med managing partner Emanuel Feinberg i Glittertind, partner Inger Zadig i Elden og forsker Øyunn Syrstad Høydal ved OsloMet, deltok Jervell nylig i en debatt om utfordringer og muligheter knyttet til jobb-hjem-balanse.

Debatten ble ledet av Brækhus-partner Ida Brabrand, og var en del av Oslo krets’ arrangement der YAs veileder og partner-rapport ble lansert.

– Partnerne som er med i rapporten, ser ut til å være enige om at man må tåle en del; at jobben krever en god bit av familielivet og det sosiale livet. Om du ikke orker det, så er du ikke egnet, sa forsker Høydal.

Hun var prosjektleder for rapporten Du må tåle at ting kan krasje med privatlivet ditt, der tjue partnere under førti år med minst to småbarn ble dybdeintervjuet.

– Partnerne i undersøkelsen og dere som sitter her, er utrolig ressurssterke, dere har klatret til topps blant veldig flinke folk. Partnere er ledere i næringslivet, og har makt og myndighet. Vi fikk likevel historier fra partnere som ikke hadde lyst til å snakke høyt om å hente barn i barnehagen, sa hun.

Egne mamma- og pappa-spor

Dette fikk Stephan Jervell til å reagere.

– Jeg synes dette virker utrolig gammeldags. At barn hentes i stillhet, er noe jeg ikke kjenner meg igjen i. Vår tidligere kollega Erik Thyness tok seks måneders pappaperm mens han var managing partner, og ble senere en vellykket høyesterettsdommer. I Wiersholm har vi egne «tracks» for dem som har små barn og er partnere. Det tror jeg veldig mange firmaer har, sa Jervell.

Thyness var MP i Wiersholm fra 2006 til 2012, og ble utnevnt til dommer i Høyesterett i 2019.

Managing partner Emanuel Feinberg, som selv har to små barn, kjente seg heller ikke helt igjen.

– Jeg føler at det går i riktig retning. Det kommer en ny generasjon frem som er mer bevisst på å snakke åpent om barn og jobb-hjem-balansen, sa Feinberg.

- Kan prestere svakt 

På spørsmål fra ordstyrer Ida Brabrand om det er aksept i bransjen for at en partner kan prestere svakt i ulike livsfaser, svarte Jervell bekreftende.

– Ja, det er hevet over enhver tvil. Men det varer ikke evig. Før eller siden så skrus skruen til, og man må levere mer. Det er ikke blitt lettere med tiden. Samtidig ser vi at stadig flere kvinner blir partnere, og at i de tøffeste miljøene i verden for advokater – i New York og London – så er det langt flere kvinner, sa han.

Har sex på kontoret

Å være advokat, særlig forretningsadvokat, kan sammenlignes med å være toppidrettsutøver, mente Inger Zadig.

– Ingen går i fakkeltog fordi Jacob Ingebrigtsen har mange reisedøgn og ikke ser barnet sitt. Slik er det også i vår bransje. Vi må ikke pynte på det. Jeg personlig synes det er verdt det, men vi må være ærlige om at det har en kostnad, sa hun.

For de unge er advokatbransjen myteomspunnet, mente forsker Høydal.

– Vi har vokst opp med de amerikanske advokatseriene, der unge, flinke og pene mennesker lever sine liv på kontoret. Der spiser de, der har de sex, der utvikler de seg faglig. Det virker attraktivt, gøy og spennende. Fortellingen om bransjen har en eim av at «her er vi tøffe, dette er slitsomt, men vi lykkes, og vi drar det i land». I denne bransjen liker folk å trene mye og delta i lange løp. Men jeg tror det er en slags dobbelthet her, og et eller annet sted tipper det over. Da er det ikke gøy lenger, sa Høydal.

Flere kvinner gir seg

Jervell fortalte at flere kvinner enn før slutter i jobben.

– Vi har hatt kvinner og menn som vi ønsket å gjøre til partnere, men som kanskje flyttet tilbake til hjemplassen sin fordi de heller ville ha et liv med storfamilie og besteforeldre rundt seg. Og vi har en del kvinner som slutter fordi de tror at partnerlivet ikke er noe for dem. Det er et fair valg. Vi kan forklare at det er muligheter, og at vi har «mamma-track», men vi kan ikke gjøre så mye mer enn det, sa han.

– Hvis et stort talent sier at «jeg kan jobbe 45 timer i uka», er det nok for å bli partner, spurte Inger Zadig, henvendt til Jervell.

– Nei, det ville ha vært vanskelig, medgikk han.

Tror på hardt arbeid

Ordstyrer Ida Brabrand spurte Feinberg om hva han som managing partner lærer videre til sine ansatte.

– Jeg har sagt at det er hardt. Det står i verdigrunnlaget vårt; vi tror på hardt arbeid. Men det skal være bærekraftig. Den fleksibiliteten, som er en gave og en forbannelse, er helt avgjørende for min egen del. Jeg har en kone som også er advokat, og vi er avhengig av hjelp fra besteforeldre når hun og jeg har rettssaker på seks uker samtidig. Fordelen med å være prosedyreadvokat, er at man kan planlegge lang tid i forveien. Men jeg skal ikke legge skjul på at det er krevende.

Inntjeningskarusellen

Panelet snakket også om inntjeningsfokuset i bransjen.

– Jeg er enig i at høy inntjening er et signal om at man gjør ting bra, men man kan jo brande seg som et firma som er faglig sterkt, men har andre verdier; «vi tjener nok, men har en slags balanse i livet». Dette må være et mulighetsrom å utforske, når våre informanter sier at de ikke er helt fornøyde med inntjeningskarusellen, sa Høydal.

Ifølge Jervell har medienes lister over firmaenes omsetning noen uheldige konsekvenser for bransjen.

– Hvis et firma kommer høyt opp på listen, så tror omverdenen at det er et bra firma. Så å komme høyt opp, er selvforsterkende. Dette har en negativ effekt, for firmaene må virkelig stå på for å nå disse målene.

– Hva kan gjøres for å endre balansen i riktig retning, spurte Brabrand.

– Kreftene om inntjening er så sterke at de er vanskelige å gjøre noe med. Det er ikke bare krefter innad i Norge, men fra utsiden, fra andre land i Skandinavia, fra London og New York. Den siste tjueårsperioden har kravene blitt mer aggressive. Jeg har håp om å finne en balanse, at i profesjonen så skal faget stå i sentrum. Men der er jeg en idealist i en verden der dette kanskje forsvinner. Jeg håper ikke det, men jeg tror at kreftene er sterke og vanskelige å stå imot, sa Jervell.

Må snakke om sårbarhet

Advokatbransjen er delt i ulike verdener, mente Inger Zadig.

– Jeg jobber på offentlig salærsats, og har samme timelønn som John Christian Elden. På vår sats er det vanskelig å kunne ha vaskehjelp eller au pair eller sånne typer ting som kunne ha gjort hverdagen enklere, sa hun.

Hun ønsker seg mer åpenhet i bransjen.

– Vi bør ha mer rom for å snakke om sårbarhet, om at småbarnslivet er krevende. Men jeg synes det går i riktig retning.

– Jeg er enig i at kommunikasjon og åpenhet er veldig viktig. I veilederen burde man kanskje ha skrevet at det er jævlig i starten, for det er en stor trøst å vite at alle kjenner på de samme følelsene, sa Emanuel Feinberg.