- Grunn til å se kritisk på  partneres «ekstreme tilgjengelighet »

- Årsaken til at vi valgte å gjøre en dybdeundersøkelse av partnere under førti år med små barn, er at forskning viser at det nettopp er denne gruppen som står i den kritiske fasen i karrieren der mange forlater advokatbransjen, sier Astrid Rød, leder av Yngre Advokater Oslo krets og sentralt.

- Derfor ønsket vi å høre om erfaringene og få innspill fra advokater som har klart å bli partnere, og som fortsatt er i bransjen, sier hun.

Det er Arbeidsforskningsinstituttet ved Oslo Met som på oppdrag fra YA har laget en rapport om jobb-hjem-balansen blant tjue partnere i advokatbransjen som også er småbarnsforeldre. 

Blant partnerne var det elleve mødre og ni fedre.

Rapporten, som har fått navnet Du må tåle at ting kan krasje med privatlivet ditt, presenteres på et arrangement i regi av Oslo krets av Advokatforeningen på Litteraturhuset i Oslo torsdag 9. oktober.

Samtidig legger Yngre Advokater frem den splitter nye veilederen Bedre flyt i hverdagen - en verktøykasse for advokater for jobb, hjem og fritid.

Veilederen er laget på bakgrunn av funn fra den ferske partnerstudien, samt fra resultatene fra Advokatforeningens jobb-hjem-balanse-undersøkelse fra i vår, der alle advokater under førti år var invitert til å delta.

- Fleksibelt og godt betalt

De fleste av partnerne som deltok i undersøkelsen, forteller at de går hjem relativt tidlig fra jobb, og at de opplever jobben som givende, fleksibel og godt betalt. Fire av de tjue oppga at arbeidssituasjonen deres hadde ført til enten sykmelding, samlivsbrudd eller jobbytte. 

Les om resultatene fra Advokatforeningens undersøkelse:

Fire av ti unge advokater er ofte eller alltid utslitt når de kommer hjem fra jobb

- De fleste trives med jobben sin, og synes at de har meningsfylt arbeid og faglig spennende oppgaver. Men rapporten får også veldig godt frem hvor skoen trykker, sier Rød.

Deltagerne i studien trekker frem flere forhold som utfordrende: Uforutsigbarhet, tilgjengelighet på kveldstid, i helger og i ferier, og at de selv må finne ut av hvilke rammer som gjelder er blant hovedpunktene.

- Ledelsen må sikre gode rutiner

Forskerne mener at «det kunne vært etablert tydeligere formelle retningslinjer internt i firmaene for å bidra til å redusere usikkerhet om forventninger og individualisering av ansvar».

Dette er Astrid Rød helt enig i.

- Vi stiller nå krav til ledelsene i advokatbransjen om at de må snakke om jobb-hjem-balansen og ha tydelige forventningsavklaringer overfor de ansatte, sier YA-leder Rød.

Dette gjelder spesielt i overgangsperioder; når en ansatt går fra fullmektig til advokat, fra advokat til partner, men også ved tilbakekomst fra foreldrepermisjon og i ulike livsfaser, påpeker hun.

- Ledelsen må sikre gode rutiner. Vi ser at det er i overgangene at folk virkelig trenger forutsigbarhet og tydelighet om hva som forventes av dem. Dette skal ikke være opp til en selv å finne ut av, sier YA-lederen.

Ledelsen må løfte diskusjonen om jobb-hjem-balanse opp på et strategisk nivå, mener YA.

- Ledelsen må bli bevisst på hvordan rutinene er i sitt eget firma. Rapporten viser at det er nokså tilfeldig om jobb-hjem-balansen i det hele tatt blir snakket om. Det er ledelsens ansvar å være åpne om temaet, og gjøre det til en del av firmaets kultur, sier Rød.

- Ekstrem tilgjengelighet

Forskerne konkluderer med at det er «grunn til å se kritisk på den ekstreme tilgjengeligheten vi ser blant partnerne i denne undersøkelsen. Ekstrem tilgjengelighet og forskyvning av arbeidstid er ikke nødvendigvis en bærekraftig strategi for jobb–hjem-balanse på sikt, selv om denne strategien gjør det mulig å kombinere arbeid og familie.»

Forskerne siterer fra mange av intervjuene, og har gitt partnerne fiktive navn. Partneren «Martin» snakker om hvor mange timer han jobber i uken: 

«Etter at jeg ble partner så teller jo ikke de fakturerbare timene like mye. Så det er 50 timer pluss i uken. Men det er jo det at jeg alltid er tilgjengelig på en måte. Men … Ja, så jeg vil si at det er 50 pluss, men at jeg alltid jobber. Det skillet mellom jobb og privat har jo blitt ganske hvisket ut etter hvert. Men jeg trener jo med god samvittighet midt på dagen. Men da må jeg også jobbe om kvelden. Du er helt ansvarlig for din egen hverdag. Ok, 50 pluss, ja OK.»

Verdsetter autonomien som partner

Selv om partnerrollen er arbeidsintensiv og krever stor grad av tilgjengelighet utenom ordinær arbeidstid, så oppgir de fleste i undersøkelsen at de trives med egen arbeidssituasjon.

Lansering på Litteraturhuset torsdag 9. oktober

Tanja Haraldsdottir Nordberg fra AFI OsloMet legger frem rapporten hvor 20 partnere med to eller flere barn har deltatt i dybdeintervjuer. 

Trygve Larsen Morset fra Advokatforeningen legger frem tallene fra medlemsundersøkelse om work-life-balance i advokatbransjen. 

Debatt om utfordringer og muligheter med:

• Ordstyrer: Ida Brabrand, partner i Brækhus
• Øyunn Syrstad Høydal, forsker ved AFI OsloMet
• Emanuel Feinberg, managing partner i Glittertind
• Inger Zadig, partner i Elden
• Stephan Jervell, managing partner i Wiersholm
  
  Les mer her.

«Fleksibiliteten og autonomien i partnerrollen gjør det mulig å skyve og sjonglere på arbeidsoppgaver og å få en krevende jobb til å fungere med familieliv. De fleste går hjem relativt tidlig og har noen timer familieliv før de logger seg på når barna er i seng», oppsummerer forskerne.

Som partner opplever advokatene en større grad av selvstyre, og opplever at det er enklere for dem å være foreldre, enn det er for en senioradvokat.

Partnerrollen gir også større innflytelse, økt fleksibilitet, oversikt og kontroll over egen tid, ifølge rapporten.

Liker muligheten til å påvirke samfunnsutviklingen

Mange av partnerne i studien trekker frem muligheten til å hjelpe klienter med viktige saker som et gode ved jobben.

«Det at man kan bruke jussen i praksis til å hjelpe klienten å ta veivalg, løse opp i gordiske knuter. Altså få ... Ja, realisere prosjekter og investeringer og ... Det syns jeg er utrolig morsomt. Ja, for det første at man kan ... Man har en innsikt som kanskje folk i samfunnet er interessert i. Det syns jeg er veldig gøy. Og ikke minst at man kan faktisk være med og påvirke hvilken retning samfunnet tar. Klientene våre er jo også store og har en innflytelse. Så når vi hjelper dem med å ta beslutninger, så har jo vi en form for indirekte påvirkning på samfunnsutviklingen», sier «Sara».

Fire fortalte om negative konsekvenser

Fire av deltagerne i studien fortalte om negative opplevelser i partnerrollen.

«Fire av de 20 informantene oppgir at rollen som partner har krevd eller krever så mye at den har hatt særlige negative konsekvenser for egen helse og eller for familielivet. I disse tilfellene har arbeidssituasjonen medført sykemelding, samlivsbrudd eller jobbytte. Vi finner ingen fellesnevner for disse fire, annet enn at de over flere år har jobbet mye og vært tilgjengelige, og at denne situasjonen har vært belastende for familien og for partnernes egen del.»

Even, en av de fire som har sluttet, uttaler i rapporten:

«Jeg har ofret blod, svette og tårer. Nå er jeg lei. Det er lite annet å hente på dette enn mer penger. Vi trenger ikke de pengene.»

Ifølge rapporten, jobber alle partnerne i studien mye, og er tilgjengelige utover ordinær arbeidstid.

- Må anerkjenne historiene

Astrid Rød er glad for at ulike perspektiver kommer frem i studien.

- Det er viktig å lytte til og anerkjenne de historiene som blir fortalt. De underbygger hvorfor vi har dette prosjektet, og hvorfor vi har laget veilederen. Det er viktig at de unge får noen gode verktøy, og også at partnerne får en oppfordring om hvordan de skal løfte dette opp på et overordnet nivå, sier hun.

Hun har ikke noe svar på hvordan firmaene skal løse tilgjengelighetsutfordringen.

- Et poeng er at det jo i perioder vil være greit å være tilgjengelig hele tiden, dersom man er forberedt på det. Det er nettopp uforutsigbarheten som mange synes er krevende. Hvis enhver telefon ikke kan utsettes til dagen etter, så kan det være vanskelig. 

Hun har et håp om at firmaene i noe større grad kan kommunisere de problematiske sidene av tilgjenglighetskravet med klientene.

- Vi ønsker at bransjen skal samarbeide for å få til endringer, sier hun.

Delte meninger om hva som er mulig

De tjue partnerne har delte meninger om det er praktisk mulig eller ikke å organisere seg frem til bedre arbeidsvilkår for en yrkesgruppe som ifølge rapporten «selger tilgjengelighet».

Forskerne har systematisert partnernes innspill om hva firmaene kan gjøre for å legge bedre til rette for jobb-hjem-balanse i ni punkter:

• Robust bemanning – slik at prosjekter ikke står og faller på én eller to personer.
• Opplæring og kompetanse i prosjektledelse – bidrar til å redusere uforutsigbarhet, utnytte ressurser bedre og skape fellesskapsfølelse.
• Front loading – sprer arbeidsmengden utover et lengre tidsrom.
• Utbyttemodeller som åpner for ulik arbeidsinnsats – slipper å føle seg som snyltere i krevende småbarnsperiode. 
• Vær bevisst på betydningen av uformelle nettverk og kultur – for eksempel i forbindelse med kunderelasjoner.
• Møtetidspunkt – unngå interne møter etter ordinær arbeidstid og i «barnehageleveringen». 
• Gradvis opptrapping etter permisjon – gjør tilbakekomst etter permisjon enklere, men husk at menn også bør inkluderes i slike ordninger. 
• Uttalte kjøreregler når det gjelder hjemmekontor og generell tilgjengelighet – reduserer usikkerhet om forventninger og individualisering av ansvar.
• Sammensatt partnergruppe (alder, kjønn og bakgrunn) – alle trenger rollemodeller.