Holships advokat: - Har gjort LO en tjeneste

Aktuell fordi:

Skarning vant nylig en plenumssak i Høyesterett på vegne av det danskeide spedisjonsfirmaet Holship, som siden april 2013 er blitt boikottet av Norsk Transportarbeiderforbund fordi selskapet ikke ville inngå tariffavtale med forbundets havnearbeidere i Drammen havn, og binde seg til å benytte disse, fremfor egne folk. Høyesterett kom til at boikotten er ulovlig og i strid med etableringsretten i EØS-avtalen.

Hvor lenge har du arbeidet med Holship-saken, og hvor mye har du jobbet med den?

Det har vært veldig mye arbeid med saken, særlig etter at den kom inn i Høyesterett i 2015, med prosedyre for EFTA-domstolen senere det samme året. Det etter hvert store tilfanget av internasjonale rettskilder gjorde at saken økte kraftig i volum.

Var det på noen måte annerledes å ha en dansk klient fremfor en norsk klient; stilte danskene andre krav, eller hadde de andre forventinger til deg som advokat?

De var mindre villige til å godta fortrinnsretten ved norske havner fremfor det som norske virksomheter hadde forholdt seg til, og så mer på saken ut fra en markedstankegang og en EU-tankegang. Det har vært befriende, fordi mange norske jurister tenkte veldig tradisjonelt her: Når det forelå en ILO-konvensjon og et prejudikat fra Høyesterett fra 1997, så var det ingenting som kunne gjøres.

I arbeidet med saken, tok du spesielle grep som du mener var nyttige, og som andre advokater kan ha glede av å vite om?

Vi tapte i både tingretten og i en enstemmig lagmannsrett, men hadde stor tro på saken og gikk videre med den. Det er ikke spesielt, men det krever noe ekstra av dialogen med klienten, at man sammen tar sjansen på å gå videre. Så må man tåle å tape underveis, men det lærer vel de fleste advokater etter hvert…

Hva var den største utfordringen i saken?

Det var en stor utfordring at fortrinnsretten fremgikk av to tariffavtaler mellom LO-NHO, med tradisjoner 100 år tilbake i tid, og med en forankring i ILO-konvensjon nr. 137 og i et prejudikat fra Høyesterett fra 1997 (Sola Havn). I EFTA-domstolen kom dessuten staten inn med regjeringsadvokaten og forsvarte fortrinnsretten. Det ble mye å stri med, med motparter på høyeste nivå, som i tillegg hadde grenseløse ressurser.

Hvordan møtte du denne utfordringen?

Jeg beholdt troen på at rettsutviklingen hadde medført endringer og var villig til å kjempe for det. Med årene som advokat har jeg heldigvis mistet autoritetsangsten, noe som det er nødvendig å kvitte seg med når man står overfor så sterke og dyktige motparter.

Har du innhentet råd som viste seg å bli spesielt verdifulle, og i tilfelle fra hvem?

Jeg diskuterte saken mye i lunsjen i Kvale og fikk mange innspill fra kolleger som drev med EU-rett og konkurranserett på andre områder. Dessuten tok jeg kontakt med ESA i Brussel et par ganger for å drøfte tolkningen av EØS-avtalen. Det viste seg å bli avgjørende for å vinne saken. Jeg har vært trainee i EU-kommisjonen for mange år siden og har lav terskel for å kontakte ekspertene i Brussel.

Hva er det viktigste du har lært i arbeidet med denne saken?

Det samme som mange advokatkolleger erfarer: Engasjement, pågangsmot og lite autoritetsangst er egenskaper som må til for å endre en rettstilstand. Det synes jeg kjennetegner mange advokater, og det er vel derfor jeg har blitt heiet på både av kolleger i Kvale og i mange andre firmaer.

Hvor mange har jobbet i ditt team med saken?

Vi endte opp med å bli fem-seks advokater på saken, da alle menneskerettsspørsmålene kom opp under behandlingen i Høyesterett, og saken skulle gå i plenum. Da var det viktig å være i et firma som hadde tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre dette.

Har du fått mange henvendelser fra folk som ønsker å ha deg som advokat etter at du vant saken for Holship i Høyesterett?

Det kommer en del henvendelser fordi saken har vakt oppsikt, og det er veldig hyggelig.

Annenvoterende i Høyesterett, dommer Hilde Indreberg, skriver i dommen at «dersom det ikke kommer noe i stedet, kan jeg ikke skjønne annet enn at dette vil innebære risiko for at havnearbeidernes sikkerhet for sysselsetting og lønn vil svekkes». Mens leder Lars M. Johnsen i Transportarbeiderforbundet sier til NTB at saken «kan medføre at vi går tilbake til løsarbeidersamfunnet og sosial dumping ved norske havner».  Frykter du å bli husket som advokaten som knuste fagforeningsmonopolet ved norske havner?

Nei, overhodet ikke. Jeg mener faktisk jeg har gjort LO en tjeneste fordi nå kan andre foreninger i LO slippe til på norske havner, bl.a. Norsk Arbeidsmandsforbund og Industri Energi. Fagforeninger er en viktig del av norsk arbeidsliv og jeg er selv fagforeningsmedlem i Norges Juristforbund. Men de skal tiltrekke seg medlemmer fordi de er flinke til å ivareta sine medlemmer, ikke fordi de har monopol på en type arbeid. Det tror jeg LO egentlig er enig med meg i, men her var de og Norsk Transportarbeiderforbund fanget i en 100 år gammel tradisjon, som man nok ikke kunne forvente at de selv skulle tre ut av.

Når tok du valget om å bli arbeidsrettsspesialist, og hvorfor?

Jeg var leder av Dommerfullmektiggruppen i Norges Juristforbund på den tiden da Gerd Liv Valla var justisminister og arbeidsgivermotpart. Jeg fikk den gang stor interesse for arbeidsrett, og gikk etterpå over til en stilling som advokat i NHO.  Arbeid er grunnlaget for velferd og helse, avgjørende for landets inntekter, og derfor et av de viktigste rettsområdene vi har, etter min oppfatning. Det er veldig meningsfylt å arbeide med.

Har du et faglig forbilde, og i tilfelle hvem?

Jeg vil ikke si at jeg har ett faglig forbilde, men jeg beundrer arbeidet til mange av kollegene innen arbeidsrett. Der er det mange engasjerte folk, som det er veldig moro å ha som medparter eller som motparter.

Hvem mener du er Norges beste advokat på ditt felt?

Der skiller nok Jan Fougner seg særlig ut, men det er flere andre som er like i nærheten.

Hva er ditt morgenritual?

Det er mange kopper kaffe, Aftenposten, DN og en banan eller to.

Beskriv en vanlig arbeidsdag.

Det er første kaffekopp klokken halv åtte, aviser og radio, og så er det de første dokumenter som skal leses fra klokken ni og utover. Jeg jobber gjerne hjemmefra på morgenen for å få ro til å konsentrere meg om det tyngre stoffet, og så gå jeg ned til kontoret ved lunsjtider. Derfra og utover dagen er det møter, forhandlinger osv. En arbeidsrettsadvokat arbeider mye med mennesker, og det er givende.

Hvor aktiv er du i sosiale medier, og evt. hvilke?

Jeg er ganske aktiv på Facebook, LinkedIn og Twitter, men stort sett om faglige ting.

Hvilke TV-serier følger du med på?

Mye Netflix: The Crown, Americans, Narcos, Homeland, samt Skam på NRK, som er veldig bra. Sopranos er vel favoritten gjennom tidende for meg, så den ønsker jeg meg.

Les hele Høyesterettsdommen her

Les EFTA-domstolens dom i saken her