Nå kommer nye retningslinjer for behandling av sivile saker 

I juni i fjor oppnevnte Domstoladministrasjonen en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å foreslå en rekke nye tiltak for å effektivisere arbeidet med sivile saker i tingrettene og lagmansnrettene.

Gruppen består av seks dommere, to advokater og to seniorrådgivere fra Domstoladministrasjonen.

Arbeidsgruppen har utarbeidet forslag til nye, omfattende og konkrete veiledninger for behandling av sivile saker i henholdsvis tingrettene og lagmannsrettene. Retningslinjene er i dag publisert på Domstoladministrasjonens nettsider.

- Bekymringen er at det er blitt så kostbart å reise sak at mange derfor unngår det. Dette er et rettssikkerhetsproblem, sier tingrettsdommer Hanne Sofie Bjelland i Oslo tingrett.

Hun er leder av arbeidsgruppen og avdelingsleder i Oslo tingrett. 

- Vårt mandat har vært å ha særlig fokus på gjennomføringen av saksforberedelser og rettsmøter, og på samhandlingen mellom aktørene. Hovedformålet med å utarbeide nye retningslinjer er å hindre ytterligere økning av kostnadene, og sørge for reell tilgang til domstolene, sier hun.

Et av forslagene er at hovedforhandlinger i saker der tvistesummen er under én million kroner, normalt skal avvikles på én dag.

Normering i mange sakstyper

Gruppen foreslår også at hovedforhandlingen i foreldretvistsaker, barnevernssaker, avhendingssaker, bustadoppføringssaker, personskadesaker, arbeidssrettssaker og utlendingssaker normalt skal avvikles på halvannen dag. 

- Dette er selvsagt bare veiledende normer. Å fastsette omfanget av sakene vil være en dommerbeslutning. Men normen bør være et utgangspunkt i normalsaker, sier Bjelland.

Fokuset for arbeidsgruppen har vært saker av middels størrelse, altså ikke småkravsprosessene eller store, kommersielle tvister.

Arbeidsgruppen fremmer også to nye lovforslag: At sakskostnadene begrenses til tretti prosent av tvistesummen i saker der tvistegjenstanden er under halvannen million kroner, samt en regel om normalt å nekte nye bevis og anførsler, såkalt preklusjon, mellom instansene.

- Økt med 92 prosent

Arbeidsgruppen ble oppnevnt i juni i fjor, i kjølvannet av at Justis- og beredskapsdepartementet hadde hatt møter med domstoler og advokater rundt om i landet for å drøfte de stadig økende sakskostnadene.

Ifølge Domstolkommisjonens undersøkelser var realøkningen i gjennomsnittlige sakskostnader på hele 92 prosent fra 2009 til 2018. 

Mens sakskostnader i saker mellom foretak økte med 96 prosent, var økningen i snitt 39 prosent i saker mellom privatpersoner, viser tall fra Advokatforeningen.

Arbeidsgruppen sendte over sin rapport og forslag til veiledere til Domstoladministrasjonen den 30. april. 

- Vi har sett på handlingsrommet som finnes i tvisteloven, og foreslår noen nye lovparagrafer. Lovendringsforslag ligger langt frem i tid, men vi har identifisert mange tiltak som kan iverksettes med en gang, sier advokat Christian Reusch, som er en av to advokater i arbeidsgruppen.

- Omfattende og praktiske

Lagmann Christian Lund i arbeidsgruppen understreker at de nye veiledningene er mye mer omfattende og praktiske enn tidligere veiledere.

- De er bygget opp over samme lest som Høyesteretts veileder, og gir mange råd, og er også utstyrt med linker. Vi  mener at de er lagt opp på en pedagogisk og logisk måte, og vil være enkle å bruke, sier Lund.

Svært mye kan innføres med det samme for å korte ned tidsbruken og kutte kostnader, mener gruppen. 

Foreslår seks straks-tiltak

Gruppen foreslår seks tiltak som kan iverksettes med en gang ( se egen ramme).

Tydeligere saksstyring, sidebegrensninger og begrensninger både på antall prosesskriv, stevning og tilsvar, samt begrensninger på prosesskriv etter dette, er blant forslagene.

- Du skal ikke skrive saken ihjel, og bruke masse tid på skriftlig saksbehandling som så skal legges frem muntlig. En stevning bør ikke være på mer enn seks-syv sider.  Advokaten må kommunisere med sin part om at det ikke er nødvendig å kommentere hvert komma motparten kommer med, sier Reusch.

En effektivisering forutsetter at dommeren tar dette på alvor, medgir han.

Mer skriftlighet

Gruppeleder Bjelland forteller at de foreslår veldig tydelige begrensninger for å få ned volumet i det enkelte prosesskriv og i antallet prosesskriv. Gruppen foreslår også mer skriftlighet i behandlingen av sakene.

- Vi har laget flere maler for å hjelpe partene og dommerne slik at det skal bli  enklere å vurdere når skriftlige elementer vil være velegnet, uten at det blir dobbeltarbeid, sier hun.

På en rekke saksområder foreslår gruppen vesentlig kortere hovedforhandling enn i dag.

- Årsakene til økningen i sakskostnader er sammensatte, men det er klart at hovedforhandlingens varighet er en viktig kostnadsdriver. Vi har derfor antydet en normering for visse sakstyper, forklarer Bjelland.

Forslagene er en veiledende norm, presiserer hun.

- Bruker ikke tvisteloven godt nok

Å korte ned ankebehandlingen i lagmannsretten har vært et gjennomgående tema helt fra 2008, forteller lagmann Christian Lund.

- Tvisteloven hadde som formål at ankebehandlingen skulle være betydelig kortere enn i tingretten, og at det skulle skje en overprøving, ikke en omprøving. Vi mener at tvisteloven ga ganske mange verktøy til dommerne for å oppnå dette. Et av hovedproblemene som Domstolkommisjonen og evalueringen av tvisteloven har pekt på, er at hverken dommerne eller advokatene bruker verktøyene godt nok, sier Lund.

- Derfor prøver den nye veiledningen for lagmannsretten å være mye tydeligere på hva en anke og et anketilsvar skal inkludere og ikke inkludere. Fokus skal være på hva som hevdes å være galt med tingrettsdommen. Det man er enige om, kan man legge bak seg. Prosessen skal legges opp ut fra denne forutsetningen, sier han.

Kravet er at både dommere og advokater blir mye mer aktive enn i dag i å oppfylle tvistelovens forutsetninger for ankebehandling, påpeker han.

Preklusjon mellom instansene

Domstolkommisjonen foreslo såkalt preklusjon av bevis og anførsler mellom instansene, et forslag som møtte motbør i høringsrunden, blant annet fra Advokatforeningen.

- Forslaget var at dersom du ikke har lagt frem beviset i tingretten, så kan du ikke legge det frem i lagmannsretten. Det kom såpass mange relevante innvendinger mot forslaget at vi derfor foreslår at spørsmålet bør vurderes nærmere av et eget preklusjonsutvalg, sier Lund.

Å utforme en slik regel krever mer inngående vurderinger, mener Reusch.

- Det kan ikke være slik at toget er gått når du har sendt inn stevning og tilsvar. Det må være en åpning for at det plutselig kan dukket opp et nytt bevis, eller at Høyesterett for eksempel har åpnet for en annen inngang, sier han.

Å implementere de nye retningslinjene vil kreve en kulturendring, både hos dommere og advokater, mener arbeidsgruppen.

- Hver enkelt domstol må ta stilling til om de vil følge dem eller ikke. Dette er ikke et diktat. Men vi regner med at domstolene og advokatene vil ta dem i bruk.

- Plukket opp en ball

Gruppen forslår en lovendring for saker der tvistegjenstanden er under 1,5 millioner kroner.  Dette er et forslag som ligner på et forslag Domstolkommisjonen lanserte, forteller Christian Reusch.

-De foreslo at sakskostnadene ikke skulle være mer enn førti prosent av tvistegjenstanden. Det kom mange innvendinger mot forslaget. Vi har sett på dem, og foreslår at ideen ikke skal legges bort, men at vi innfører en regel som sørger for proporsjonalitet mellom ressursbruken og verdien av saken. Vi har laget en skisse som vi tror vil treffe bedre, sier han.

Forslaget er at i saker der tvistegjenstanden er på halvannen million kroner eller mindre, så skal sakskostnadene normalt ikke utgjøre over tretti prosent av dette.

- Men så kan det selvsagt være individuelle forhold i saken som vil gjøre det riktig å bruke mer ressurser. Det kan for eksempel være motpartens prosessopplegg, eller at saken er veldig komplisert og har stor betydning, sier Reusch.

Han sier at regelen ikke vil ha et fast tak, men være et utgangspunkt for dommere og advokater.

- Og så har vi skrevet noe om at sakskostnadsandelen bør bli lavere enn tretti prosent når tvistesummen blir større. 

Arbeidsgruppen rapport og veiledere finner du her (veiledningen starter på side 44).