Jørgen A. Bull mener at antallet bekymringsmeldinger kunne og burde vært høyere.

- Jeg tror vi har vært for feige

Underutvalgsleder Jørgen A. Bull fra Disiplinærutvalget i Oslo krets mener utvalget burde ha kommet med langt flere varsler på advokater de mistenker bryter reglene. -  Terskelen for å varsle er altfor høy, hevder han.

Det var under en diskusjonsseanse på et samlingsmøte for Advokatforeningens syv disiplinærutvalg under Advokatenes fagdager at Jørgen A. Bull la frem sitt klare standpunkt.

Bull er advokat og partner i Tax & Legal Advokatfirma i Asker.

Temaet for diskusjonen var blant annet dette: Hvordan kan disiplinærutvalgene bidra til å forhindre at advokatene gang på gang overtrer regelverket uten at det får konsekvenser for bevillingen?

Diskusjonstemaet var satt opp i kjølvannet av oppslag i Dagens Næringsliv og andre medier den siste tiden om advokater som opptrer i strid med reglene for god advokatskikk, men likevel får fortsette – og aldri er blitt varslet inn til Tilsynsrådet for advokater fra disiplinærutvalgene i Advokatforeningen.

– I USA ble det en gang vist til at advokaters omdømme lå på linje med narkotika-selgernes. Hvis vi fortsetter å få den type medieoppslag vi har hatt den siste tiden, kan vi fort komme dit vi også. Journalister har en enorm makt, og hvis de klarer å spikre inn at advokater er fæle – ja så er vi fæle! Det må vi ta på alvor – og gjøre noe med, innledet Bull.

Da han spurte det fullsatte rommet om hvor mange som hadde varslet Tilsynsrådet om advokater man mistenker ikke følger reglene, var det bare en liten håndfull av de om lag førti utvalgsmedlemmene som rakte hånden i været.

– Jeg har inntrykk av, blant annet på bakgrunn av det vi har sett i dagspressen og Advokatbladet, at terskelen for å varsle er altfor høy. For å si det litt brutalt: Vi er litt for late når vi er ferdige med å avgjøre selve klagen! Da tar vi ikke på oss det bryet det er å skulle varsle om brudd på paragraf 13 (se faktaboks). Det burde vi gjøre atskillig oftere, oppfordret Bull.

Ifølge underutvalgslederen i Oslo krets kan tidspress, og en uro for å ramme en kollega, være årsaker til at mange vegrer seg mot å si fra når de mistenker at en advokat opptrår i strid med reglene. Han minnet om at utvalget har plikt om å varsle når de mistenker at en advokat har rotet med klientmidler.

– Jeg tror vi har vært for feige. Det er ingen menneskerett å være advokat. Det er ingen tvil om at det er en del advokater det burde vært varslet om tidligere. Og husk, vi dømmer ingen, vi setter bare hjulene i gang!

 

Hvert år kommer det inn om lag fem hundre klager på landets om lag åtte tusen advokater.

– Vi i disiplinærutvalgene treffer nok ikke på disse verstingene i vår vanlige praksis, men de er der. Utgangspunktet for å ta advokatbevillingen, er et strafferettssystem og et administrativt system. Strafferettssystemet baserer seg på en gjerning advokaten har gjort, mens det administrative baserer seg på en tilstand hvor advokaten er uskikket.

Bull understreker hva som er disiplinærutvalgenes rolle.

– Disiplinærutvalgene har ikke innstillingsrett, det er Tilsynsrådet og Disiplinærnemnden som innstiller overfor Advokatbevillingsnemnden, påpekte Bull.

Flere tok til orde for at det vil føles vanskelig å varsle om noe man ikke kan bevise. Jørgen A. Bull mener det blir en feil fremstilling.

– Hvis det er en alminnelig sannsynlighet for at advokaten har opptrådt uærlig, er det ikke noe kvalifisert skyldkrav for å varsle. Om det er skyld eller ikke må andre avgjøre.

På disiplinærutvalgsmøtet ble også de ulike utvalgenes behandlingstid på sakene gjennomgått. En oversikt viser at behandlingstiden i de syv utvalgene har økt fra gjennomsnittlig 4,4 måneder til 5,8 måneder fra 2011 til 2016. Disiplinærutvalget i de nord-norske kretsene (NOR) har lengst behandlingstid. Her tar hver sak gjennomsnittlig hele ti måneder.

– Det er bekymringsfullt at behandlingstiden i NOR er på over ti måneder, påpeker leder av Advokatforeningens team etikk, Anne Holst, til Advokatbladet.

Leder av NOR, Karle Øvereng, pekte i møtet på flere årsaker til den lange tidsbruken pr. sak.

– Årsaken til dette skyldes stort sett at noen saker har strandet hos et utvalgsmedlem. Vi har nå tatt noen grep. Kanskje har jeg vært for snill, men jeg synes man må kunne forvente at folk som påtar seg et tillitsverv, gjør jobben sin. Jeg kommer nå til å være mer påpasselig med å følge opp utvalgsmedlemmene slik at vi får ned behandlingstiden, sa Øvereng.

Disiplinærutvalget for Møre og Romsdal og Trøndelag kretser (MØR) utpekte seg positivt med en gjennomsnittlig behandlingstid på bare drøye to måneder. Behandlingsfristen er satt til seks måneder, etter det kan klager kreve at saken overføres Disiplinærnemden.

Leder Karle Øvereng (i midten foran) i disiplinærutvalget for Nord-Norge la seg flat for at behandlingstiden i hans utvalg var lengst i landet.
Powered by Labrador CMS