Tidligere høyesterettsadvokat Arne Meltvedt.
Tidligere høyesterettsadvokat Arne Meltvedt.

Høyesterettsadvokatens retoriske tips for å lykkes i skranken

Som advokat har Arne Meltvedt (86) prosedert over tusen saker for Høyesterett, og han er kjent for sine retoriske evner og glimrende prosedyrer. Her kan du lese hans beste råd.

Publisert Sist oppdatert

Arne Meltvedt var en av forsvarsadvokatene som i Advokatbladets jubileumsutgave ble trukket frem som en av hundre advokater som har bidratt til å forme profesjonens utvikling. Juryen la spesielt vekt på Meltvedts retoriske evner.

Advokatbladet ble invitert hjem til Meltvedt i forbindelse med novemberutgaven av bladet der det juridiske språket var tema.

– Jeg glemmer ikke den gangen jeg sto i skranken i Høyesterett, og fikk hard medfart fra hele dommerrekka fordi saken min var så dårlig. Da svarte jeg «unnskyld meg, men det er da ikke jeg som har henvist denne saken til høyesterettsbehandling!».

– «Sa du virkelig det», spurte folk etterpå. Men det var jo ikke noe farlig. Det viser hvor fortrolig man kan være i Høyesterett også. I begynnelsen er man ofte veldig nervøs, men etter hvert var jeg aldri redd for å møte i retten, forteller Meltvedt.

Arne Meltvedt.
Arne Meltvedt.

- Avpasser ikke språket for tilhørerbenken

Når det gjelder det juridiske skriftspråket, har Meltvedt et tradisjonelt syn.

– Jeg har egentlig aldri vært tilhenger av å forenkle det juridiske språket. Jeg tror jussen krever en presisjon der man trenger noen ord som ikke er helt allmenne. Det som er enkelt, og det som er presist, bør jo ideelt sett ikke være gjensidig utelukkende, men i noen sammenhenger så blir det jo slik. Jeg synes ikke at jeg kan avpasse språket mitt fordi det sitter noen på tilhørerbenken i rettssalen som ikke har erfaring med juss.

Tilhenger av moderat språkbruk

Det hendte at jeg tok kontakt med motparten etter rettssaken, og sa at «dette kan ikke ha vært noe godt for deg å høre på, men jeg gjør bare jobben min og ønsker deg lykke til videre».

Arne Meltvedt

Selv har han vært nøye med å ha en moderat og anstendig språkbruk i retten.

– Det er et uttrykk som lyder «sterk i sak, mild i form». Hvis saken din er sterk, så har du råd til å være moderat i måten du legger den frem på. En mild form å uttrykke seg på, behøver ikke utelukke temperament. Hvis du virkelig føler for en sak, så vil engasjementet ditt skinne igjennom, selv om du modererer språkbruken, sier Meltvedt.

– Respekt overfor motparten har alltid vært veldig viktig for meg. Jeg ønsket jo at det skulle være behagelig å møte meg som motpart i retten. Du må selvfølgelig ikke være servil, men det handler om å være litt ordentlig mot andre mennesker.

Også påtalemyndigheten har fått møte en ydmyk Meltvedt i rettssalen.

– Jeg har nok vært litt samfunnstro, tror jeg. Jeg har aldri gått løs på påtalemyndigheten på noen måte. Jeg har vært i den tro at de har gjort sitt beste, og latt det være med det. Hvilken rett har jeg til å skjelle ut folk? Det har jeg ikke, og det har jeg heller aldri gjort, understreker han.

Meltvedts tips og triks

  • Hvis du får ordet først i en rettssak, så bør du presentere motpartens sterkeste kort og ditt svakeste. Da kan du mildne effekten av motpartens sterkeste argument. Du får også mulighet til å gi en annen dimensjon av argumentet, i tillegg til at det gir et positivt inntrykk på domstolen at du tar opp de punktene som går i din disfavør.
  • Ha moderat språkbruk i rettssalen, og unngå utbrudd mot dommere eller motparter. Ikke vær for skarp i tone. Hvis du er for sterk i ord mot motparten, kan du skape et slikt ubehag for personen at du risikerer at en domstol vil favne om vedkommende.
  • Vær forsiktig med komparativer og forsterkende uttrykk.
  • Forbered deg godt. Selv hadde jeg nesten alltid et manuskript, ikke med ferdige setninger som jeg leste opp, men gode stikkord til hele saksutviklingen.
  • Bruk synonymordbok, og vær nøye med å variere språket og å gjøre det så presist som mulig.
Powered by Labrador CMS