Språkrådets forslag om å forby ordet «jusen» får blandet mottagelse blant jurister

Den 1. mars 2023 sendte språkrådet ut på høring en del forslag til endringer i rettskrivningen for bokmål og nynorsk. 

Her ligger det blant annet forslag om norvagisering - altså at utenlandske ord gis et norsk preg - av en rekke ord. Blant forslagene til endring er ordet «juss».

Det vil si, man skal fortsatt kunne studere jus. Men ikke gå på jusen: Språkrådet foreslår at bestemt form av jus tas ut av rettskrivningsnormen.

Det var Rett24 som omtalte saken først.

I tillegg foreslår Språkrådet at importord som cava, campus og taco skal kunne skrives med k, altså kava, kampus og tako. Språkrådet vurderte om kampus burde skrives med æ, ettersom det uttales «kæmpus», men tror det blir vanskelig å få gjennomslag for dette.

Les også:

Åtti prosent av jusstudentene ved UiO opplever karakterpress, ifølge fersk undersøkelse

«Juss» siden 1979

Det norske ordet «juss» har vært tillatt skrevet i langt tid – både «juss» og «jus» har vært alminnelig akseptert i norsk språk i 45 år. 

Språkrådet har sett på hvordan offentligheten anvender ordet.

Resultatet viser at et lite flertall fortsatt skriver jus, og altså bruker én s i generell form, mens relativt få bare bruker én s i bestemt form. Det er altså mange som skriver «jus», men ikke mer enn 10-15 prosent som skriver «jusen».

«I lys av dette, bør jussen være eneste tillatte form i bestemt form», heter det av høringsnotatet».

- Det skrives jus

Advokatbladet har spurt en rekke jurister om deres synspunkter på forslaget. Advokat Trygve Straff mener Språkrådet tar feil ved å fremme sitt forslag.

- Det skrives jus, slår han fast.

Geir Sviggum, MP i Wikborg Rein, er enig. Han forteller at han helt siden studietiden gjennomgående har brukt formuleringen «jus». Det gjør han stadig.

Professor Alf Petter Høgberg ved Institutt for offentlig rett ved UiO, fremhever den foreløpige valgfriheten: Det spiller ingen rolle, per se. Ordvalget er valgfritt, intet mer, intet mindre, sier han.

Anine Kierulf, førsteamanuensis ved UiO og spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter, er kjent som er en tydelig og uredd stemme i den offentlige debatten. Hun er også klar i sin tale.

- Språkrådets forslag om å forby «jus», er er helt feil. Jeg skriver personlig «jus», men mener at dette bør være helt valgfritt, sier hun. 

- Hva i all verden?

Geir Woxholth, professor i formuerett siden 1992, mener at anvendelsen av én eller to bokstaver ikke er så veldig viktig.

- Jeg skriver eksempelvis en rekke fagbøker, og foretrekker da å bruke én s. Samtidig biter jeg meg ofte merke i at det er blitt stadig mer vanlig å bruke dobbel-s. Med andre ord: Dette er snakk om smak og behag, sier han.

- Det faktum at Språkrådet vil forby «jusen» – og at det nå utelukkende skal det hete «jussen», ler jeg imidlertid godt og høy av. Hva i all verden?

Johan Giertsen, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Er klar i sin tale: Han skriver «jus». 

Stipendiat Herman Holmboe Hald Haugen ved UiB, derimot, bruker vanligvis dobbel-s i sitt arbeid. Men har fremhever at han ikke er fremmed for å anvende begge formene. 

Anne Sofie Bjørkholt i Bahr, for øvrig konkurrentenes mest ettertraktede, mener ordvalget bør være helt valgfritt, meddeler hun.

- Det blir for dumt

Mads Andenæs, tilsatt ved Institutt for privatrett ved Det juridiske fakultet, bruker alltid dobbel-s.

- I alt mitt arbeid bruker jeg dobbel-s, helt konsekvent. For øvrig gjorde Torstein Eckhoff det samme. Johs. Andenæs likeså, sier han.

PhD-stipendiat Knut Sande ved UiO, som står bak siden Juss er lættis, er enig.

-  Det blir for dumt å snakke om «jus», sier han.

Knut Høivik, Førsteamanuensis Ph.D. og ansvarlig redaktør for Tidsskrift for forretningsjus ved Det juridiske fakultet i Universitetet i Bergen, har brukt både former, i tråd med at begge deler er tillatt.

- Jeg foretrekker juss, men for eksempel heter tidsskriftet jeg er redaktør for, «Tidsskrift for forretningsjus». Jeg har med andre ord ingen sterke meninger om begge former fortsatt bør være tillatt, eller ikke - men det har jo tilsynelatende andre, sier han. 

- En viss skeptisk

Førsteamanuensis Jon Christian Fløysvik Nordrum har de senere årene ledet et klarspråkprosjekt ved Det juridisk fakultet i Oslo. Har er likevel noe betenkt over forslaget.

– Umiddelbart tenkte jeg at dette var greit, men etter å ha tenkt litt over det, må jeg si at jeg kjenner en viss skepsis, sier han til Rett24.

Les høringsnotatet i sin helhet her.