– Testen på at man behersker det uventede i retten er om resonnementet ditt tåler et motspørsmål uten at du må kikke ned i manuset, tipser Berit Reiss-Andersen.
– Testen på at man behersker det uventede i retten er om resonnementet ditt tåler et motspørsmål uten at du må kikke ned i manuset, tipser Berit Reiss-Andersen.

Liker ikke uærlig kommunikasjon - og fraråder stiletthæler

Mørke stemmer forbindes gjerne med autoritet og tillit, men som kvinne kan du velge å ikke bry deg om dette. Og om nervøsiteten tar overhånd, må du finne ut hva som er dine verste fiender, råder Berit Reiss-Andersen.

Publisert Sist oppdatert

Advokatbladets siste papirutgave har språk og kommunikasjon som hovedtema. En av personene som er intervjuet, er prosedyreadvokat Berit Reiss-Andersen. Så langt tilbake hun kan huske har hun vært opptatt av språket.

Reiss-Andersen er i dag partner i Andenæs Aaløkken Veum, men er mest kjent som leder av Nobelkomiteen.

– Det begynte nok med en glede over å uttrykke seg, og at jeg merket at det å uttrykke noe på forskjellige måter gir en effekt. I det øyeblikket du merker dette, får du et bevisst forhold til at språket faktisk kan være et virkemiddel.

Advokatspråket er som et eget språk, med fagtermer og egen syntaks, og er på den måten et stammespråk, mener hun.

– På den ene siden er det juridiske fagspråket fylt av spesielle regler både for setningsbygning og begrepsbruk. På den andre siden skal man også formidle. Prosedyreadvokaten må formidle faglige problemstillinger til folk som ikke er jurister. Utfordringen er å gjøre det kompliserte forståelig, ikke nødvendigvis forenkle, men formidle så budskapet kan forstås.

Advokatens verktøy

Språket er advokatens verktøy uansett hva slags advokat du er, men prosedyreadvokatene skal i tillegg kommunisere på så mange ulike måter, poengterer Reiss-Andersen.

– Samtalene i retten er ikke som vanlige samtaler, det er regler for hvordan man skal snakke og hvordan spørsmål skal stilles. Det er ikke noe krav om å være vennlig, men man må alltid være innenfor dannelsens rammer. Spørsmål til vitner kan være utfordrende, fiendtlige eller vennlige for å skape fortrolighet og tillit. Noen ganger skal man irettesette motparten. I løpet av en arbeidsdag kan du være innom mange nivåer på språklig kommunikasjon. Dette kan det være lurt å være bevisst på.

– I prosedyren i Høyesterett tar du på deg den akademiske språkdrakten. Under vitneeksaminasjon må du snakke på en måte så vitnet forstår hva du sier.

Hun advarer mot å bruke fagterminologi som du ikke er sikker på at alle i rommet forstår.

– I visse situasjoner vet du at alle kan fagterminologien. Da kan du dure i vei og bruke den som om det var dagligtale. Men du må aldri bruke fagterminologi hvis folk ikke forstår. Da kommuniserer du egentlig at du ikke bryr deg om andre forstår det du sier, eller at «jeg vil gjerne at du skal se hvor flink jeg er».

Misliker ubehag med sukkerglasur

Forsvareren bør bruke språket bevisst.

– Hvis forsvareren skal eksaminere fornærmede i en voldtektssak ligger sympatien hos hun som sier hun er et offer og har vært utsatt for en krenkelse. Å stille kritiske spørsmål til noen som har det fælt, kan oppleves som brutalt. Da må jeg kompensere for den brutaliteten. Kanskje forklare hvorfor det er nødvendig å stille disse spørsmålene. Jeg må formidle til retten og vitnet at det er en jobb som må gjøres. På en rasjonell måte må jeg forklare hvorfor jeg må gjøre den ubehagelige jobben.

– En form for kommunikasjon jeg derimot misliker sterkt, er å si noe ubehagelig med sukkerglasur på. Det mener jeg er en uærlig måte å drive kommunikasjon på.

Engelsk mor

Hun legger til at det noen ganger faktisk er viktig å si ubehagelige ting.

– Min engelske mor sa alltid til meg at «hvis du skal si noe ubehagelig, er det ekstra viktig å si det på en pen måte». Jeg prøver å huske på det, sier Reiss-Andersen, som er tilhenger av en viss formalisme i rettsalen. En engelskmann mister aldri beherskelsen. Det er i strid med engelsk dannelse.

– Jeg liker å understreke at jeg er i en rolle, jeg er ikke privatperson i retten. Første gang jeg hørte aktor si «hei» til et vitne, synes jeg det virket veldig uformelt.

Selv har hun fått mye positiv oppmerksomhet for sin velartikulerte engelsk, ikke minst når hun annonserer Nobels fredspris for hele verden.

– Jeg bruker mye tid på å skrive talene. Presentasjonsteksten skriver komiteen i fellesskap på norsk. Den blir oversatt til engelsk. Likevel går jeg alltid over talen med rød penn så den skal være mitt eget språk, på et engelsk jeg er fortrolig med.

Reiss-Andersen opplever at hun har én fot i Storbritannia, men heller ikke mer.

– Jeg tok aldri utdanningen min i England. Det var en verden som tilhørte min barndom, så jeg føler meg ikke tospråklig.

Kvinners språk

Mange kvinner har opplevd at deres stemmeleie ikke har gitt tilstrekkelig autoritet når de snakker offentlig, påpeker hun.

– Vi har historisk hatt en forestilling om at det er mørke stemmer som inngir tillit og autoritet. Noen kvinner løser dette med å gjøre stemmen mørkere og dypere. Men du kan også løse det slik at det er naturlig med lys stemme.

Hun mener at vi har mye å takke Gro Harlem Brundtland for.

– Hun viste oss hva det vil si å være en kvinne med autoritet i norsk offentlighet. Som statsminister hadde hun den ultimate plattformen for autoritet. I sin tid ble hun mye latterliggjort som kvinne, sier Reiss-Andersen, og viser til at latterliggjøringen gikk på kvinnelighet.

– At hun kunne være brysk, at stemmen kunne komme i fistel, at hun gråt i begravelser – helt urimelige ting. Erna Solberg ble heldigvis ikke rammet i samme grad, og jeg synes det var fint av henne å uttrykke en takknemlighet til Gro for at hun gikk i bresjen, sier Reiss-Andersen, som var statssekretær i Torbjørn Jaglands regjering fra 1996 til 1997.

– Anerkjenn nervøsiteten

– Hva gjør man dersom man opplever å være nervøs når man skal prate foran en forsamling?
– Det første du må gjøre er å anerkjenne at du er nervøs – det tror jeg er det aller, aller viktigste. Finn ut hva som er dine verste fiender i en slik situasjon – enten det er at pusten forsvinner eller stemmebåndene strammer seg. Hvis du er veldig nervøs, er det én ting som gjelder, og det er å øve og kunne det du skal si godt.

Hvor vidt du bør ha et ferdigskrevet manuskript eller kun stikkord, finnes det ikke fasit på, mener hun.

– Noen skriver ut fulle setninger, men snakker som om de ikke har manus. Men de fleste med manus blir mer opptatt av å lese enn å snakke med mottageren. Da er du bare en litt dårlig høyt-leser.

Også hva slags tøy man har på seg spiller en rolle.

– Unngå for stramme klær og ha skikkelig gode sko, ikke stiletthæler så du får vondt i beina og lar oppmerksomheten gli vekk fra det du skal si

Powered by Labrador CMS