TEMA: SPRÅK OG RETORIKK

Sverre Blandhol holder kurs i prosedyreteknikk.
Sverre Blandhol holder kurs i prosedyreteknikk.

Slik blir du bedre i retten: Få tips fra retorikk-ekspert

Hvordan få dommeren til å sitte og nikke og følge årvåkent med på det du sier, og til å få lyst til å gi deg medhold? – Du må, i tillegg til gode argumenter, levere en kronologisk fortelling som berører lytteren emosjonelt, råder jusprofessor og retorikk-ekspert Sverre Blandhol.

Publisert

– Advokater bør bygge opp faktumdelen av sitt innledningsforedrag som en fortelling, og bruke fortellingens struktur til å formidle sitt budskap, sier Sverre Blandhol.

Sverre Blandhol

  • Professor ved Institutt for offentlig rett, UiO.
  • Doktorgrad i juss, mastergrader i psykologi og idéhistorie.
  • Tidligere advokat i Wiersholm.
  • Holder kurs blant annet i mekling, profesjonell forhandling og retorikk i rettssalen.
  • Har skrevet flere juridiske lærebøker om blant annet juridisk argumentasjon og konfliktanalyse.

Han er professor ved Institutt for offentlig rett ved UiO og holder jevnlig kurs i argumentasjon og prosedyreteknikk, samt et kurs som heter «Retorikk i rettssalen».

– Jeg har lenge interessert meg for retorikk, og det har sammenheng med at jussen allerede i sin kjerne handler om å kunne sette sammen opplysninger, vinkle dem og presentere dem på riktig måte – for så å argumentere på den mest overbevisende måten, sier Blandhol.

Se hans konkrete tips lenger ned i saken!

Retorikken har tre sentrale komponenter som kalles det retoriske triangelet, forklarer han.

– Disse er etos, altså troverdighet og budskap, logos, som handler om budskapet; både fremstilling av faktum og argumentasjon og patos; det vil si lidenskap – hvilket i denne sammenheng betyr at dommeren ikke bare skal tenke at det er riktig å gi deg medhold, men han eller hun skal ha lyst til det, fordi dommeren kanskje føler en viss indignasjon eller medlidenhet, eller er blitt engasjert både mentalt og emosjonelt, sier han.

Øvelse gjør mester

På kurset trenes advokater i å fremfør mini-prosedyrer etter retorikkens normer. Retorisk metode kan læres og vil gjøre det lettere ikke bare for deg selv, men også for dommeren som skal treffe riktig avgjørelse, påpeker han.

Retorikken deler arbeidet med å bygge opp en god tale i fem faser. Disse fasene kalles inventio, dispositio, elocutio, memoria og actio.

– I den første fasen, inventio, må du avgjøre hva som er problemstillingen og hvilke bevismateriale og argumenter du skal bruke. I dispositio-fasen ordner du disse i riktig rekkefølge. Så i tredje fase, elocutio, skal du gi talen liv og kraft. I memoria-fasen forbereder du deg til å avlevere den og til å huske den, og så er actio-fasen selve avleveringen, den muntlige presentasjonen.

Alt dette kan du øve på.

– Talent og trening forklarer prestasjonen, men husk at du ikke kommer noen vei bare med talent, eller bare med trening, om du er helt talentløs. Det er kombinasjonen som avgjør, men alle kan trene og utvikle seg. Husk at det er flere måter å lykkes på som taler i rettssalen. Å kjenne seg selv og å bruke seg selv som person, er viktig.

Frykter å tale offentlig

Mange opplever talen i rettssalen som krevende, medgir han.

– I undersøkelser om hva folk frykter mest, så topper det å holde en offentlig tale, folk frykter dette mer enn sin egen begravelse. Mange kan nok være nervøse, det gjelder jo de aller fleste, men det er bra å være nervøs for å prestere bra.

Det skal ikke så mye til å heve seg et hakk eller to, sier Blandhol.

– I kraft av sin kompetanse har jurister til dels stor makt og innflytelse. Mye handler om å gjøre bedømmelser og treffe beslutninger som ikke bare formes av juridiske argumenter, men også av psykologiske faktorer, sier professor Sverre Blandhol.
– I kraft av sin kompetanse har jurister til dels stor makt og innflytelse. Mye handler om å gjøre bedømmelser og treffe beslutninger som ikke bare formes av juridiske argumenter, men også av psykologiske faktorer, sier professor Sverre Blandhol.

– Det kan være dette som skiller mellom dommeren som sitter og kjeder seg og må anstrenge seg for å følge med, til en situasjon der dommeren sitter og nikker og følger med og får den hjelpen hun eller han trenger.

Å forsøke å sette deg inn i hva dommeren trenger, altså mottagerens situasjon, er et godt tips, sier han.

– Hva er norske dommere opptatt av? Jo, å avsi en riktig dom. Så avpass retorikken din til det; du skal hjelpe dommeren med oppdraget, som er å finne riktig faktum og jus. Du har til rådighet din egen troverdighet og klientens, og evnen til å utforme budskapet på en overbevisende måte med tilstrekkelig engasjement og innlevelse, så dommeren rent emosjonelt føler seg trygg på å avsi en riktig dom.

Slik bør du bygge din historie, råder Sverre Blandhol:

  • Innledningsforedraget bør alltid fremstilles kronologisk.

– Når vi mennesker skal lære noe om et nytt saksforhold, så organiserer vi informasjonen som en fortelling i hodet, der ting foregår over tid. Saken kan være veldig kompleks og detaljrik. Da er det ekstra viktig å gi dommeren en måte å ordne saken på. Derfor bør saker alltid fremstilles kronologisk.

– Ikke alle tenker at dette er opplagt, men heller at de må behandle for eksempel foreldelsesspørsmål først og så spørsmål knyttet til det som er mangelfullt. Men om saken ikke fremstilles kronologisk, er det vanskelig for dommeren å henge med. Jo større saken er, desto viktigere er dette.

  • Let etter årsaken til at tvisten oppstod, til kompleksiteten i saken.

– I bunnen av enhver tvist er det en historie om mennesker som handler for å oppnå sine mål, og så har de møtt motstand. Prøv å forstå de menneskelige konfliktene, for de er grunnlaget for alle rettssaker. Med en gang du får frem dette, har du kommet langt.

  • Gjenta viktige poenger flere ganger.

– Jobb med å finne sakens «catch-frase»; altså ordene som beskriver kjernen i konflikten. En sak som går i fem uker i retten er gjerne veldig kompleks og har mange nyanser, men ofte har den en kjerne.

– Husk at i muntlig tale er ordet borte i det det er sagt. Da passer repetisjon og gjentagelser, og er et middel til det jeg kaller retorisk forsterkning. Her kommer patos-delen i retorikken inn; det er ikke nok med gode argumenter – de må også være sterke og resonnere emosjonelt. Dette trenger ikke være indignasjon eller medfølelse, men handler om den emosjonelle holdningen eller opplevelsen, at spørsmålet ikke bare er intellektuelt, men at logikken tilsier at det er riktig.

  • Fokusér på historien, ikke dokumentene.

– Det kan være veldig fristende, særlig i saker med mange dokumenter, og til dels lese dem opp og fortelle om dem på en litt livløs måte. Fokuser heller på fortellingen, ikke dokumentet: Hva er det dette dokumentet gir til historien du vil fortelle? Få frem den linjen, det er veldig viktig.

Powered by Labrador CMS