Mener forslag til samtykkelov gir risiko for flere frifinnende dommer
Advokatforeningen anbefaler å innføre en nei er nei-modell, og mener at den foreslåtte ja er ja-modellen ikke ivaretar sentrale rettssikkerhetsgarantier.
Bernt Heiberg fra Advokatforeningen, Patricia Kaate fra Amnesty, Bjørn Erik Thon fra Likestillingsombudet og Thomas Malmer Berge fra NIM.Foto: Nina Schmidt
Advokatforeningen og en rekke andre aktører fikk tre minutter hver til å fremme sitt syn overfor justiskomiteens medlemmer.
Advokatforeningen anerkjenner både regjeringens og Stortingets arbeid for å styrke det strafferettslige vernet mot ufrivillig seksuell omgang, understreket advokat Bernt Heiberg på vegne av foreningen.
Han er leder av lovutvalget for strafferett og straffeprosess.
- Best med nei-er-nei-modell
- Både Straffelovrådets utreding og departementets høringsrunde har avdekket at det foreligger et reelt behov for å tilpasse og utvide det strafferettslige vernet av den seksuelle selvbestemmelsesretten, sa han.
Bernt Heiberg var torsdag på sin aller første høring i Stortinget. - Tiden var meget knapp, og det var ikke alt jeg rakk å si, sier han.Foto: Nina Schmidt
- Samtidig er det sentralt at det nye regelverket ivaretar grunnleggende rettsikkerhetsgarantier for personer som blir anklaget for seksuelle overgrep, at regelverket bidrar til en klar og forutsigbar rettsanvendelse i møte med virkeligheten og at belastingene med etterforsking og iretteføringen for fornærmede blir minst mulig.
Etter Advokatforeningens syn ivaretas formålet med endringene best ved å supplere voldtektsbestemmelsen med en «nei betyr nei»-modell, påpekte han.
Etter foreningens syn, er forslaget om å supplere med en «bare ja betyr ja»-modell mer problematisk.
- Advokatforeningen legger til grunn at enighet om seksuell
samhandling som regel etableres uten en uttrykkelig avtale, men utvikles som
regel gradvis gjennom berøring, kroppsspråk og lyder.
- Etter Advokatforeningens syn er både spørsmålet om hva som
utgjør et samtykke og hvor langt samtykket rekker, etter det nåværende
forslaget så uklart og så preget av skjønnsmessige vurderinger, at tiltaltes
sentrale rettsikkerhetsgarantier ikke ivaretas, sa Heiberg.
Omfanget av samtykke må i disse
tilfellene basere seg på en tolking av partenes kroppsspråk og seksualiserte
adferd. Slik tolking er vanskelig, påpekte han.
Frykter økt trykk på den fornærmede i retten
Advokatforeningen frykter at uskyldige vil bli dømt, og at belastningen på fornærmede vil øke.
- Fraværet
av ytre bevis i saker med et slikt bevistema vil innebære en økt risiko for at
domstolen vil bli invitert til å trekke usikre konklusjoner basert på
passivitet, taushet eller senere uttrykt anger hos fornærmede, sa Heiberg.
Han la til at Advokatforeningen er særlig bekymret for rettssikkerheten for yngre
personer, som ofte vil ha mindre seksuell erfaring, og gjerne befinne seg i
situasjoner der rus er involvert.
- I tillegg frykter Advokatforeningen at bevistemaet i en
«bare ja er ja»-modell i økt grad vil sentrere rundt fornærmede
seksualiserte adferd, i motsetning til dagens modell.
Han ga eksempler på hva slags spørsmål fornærmede kan komme til å få:
«Gjorde du noe som kunne tolkes som et samtykke? Hvordan var
ansiktsuttrykket ditt under den forutgående seksualisert interaksjonen? Hvordan
pleier seksuell adferd mellom dere å foregå? Stønnet du? Ga du tiltalte noen
grunn til å tro at du ønsket seksuell omgang?»
- Et slikt fokus i straffesaken vil oppleves som svært belastende for fornærmede, og bør unngås, sa Heiberg.
Tror flere kan bli frifunnet
- Beviskravet i straffesaken vil fremdeles være det samme.
Bevissituasjonen i en «bare ja betyr ja»-modell vil stort sett være en såkalt
ord-mot-ord situasjon, som er krevende å avgjøre. Påtalemyndigheten vil kunne
vurdere situasjonen annerledes enn den dømmende rett, og Advokatforeningen er
bekymret for at dette vil medføre en risiko for flere frifinnende dommer, sa Heiberg.
- Tiltalte vil måtte gjennomgå en belastende rettssak, og fornærmede vil i
enda større grad oppleve at de ikke blir trodd, eller at ansvaret ligger hos
dem selv. Det er tross alt hens samtykke som var bevistemaet i
saken, påpekte han.
Ragnhild Male Hartviksen (Ap) er saksordfører i saken.Foto: Nina Schmidt
Advokatforeningen anbefalte komiteen kun å innføre en
«nei betyr nei»-modell, og ikke supplere denne med en «bare ja betyr
ja»-modell.
- Dersom Stortinget velger å innføre en «bare ja betyr ja-modell», anbefaler Advokatforeningen at man tilføyer ordene «klart ikke» foran ordet samtykke i straffeloven § 291 første ledd. Etter foreningens syn vil en slik kvalifisering av fraværet
av samtykke avhjelpe noen, men ikke alle, ulempene med dagens forslag, sa Heiberg.
NIM mener loven vil bli vanskelig å forstå
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) pekte på at beskrivelsen av lovkravet i forarbeidene må være konkrete.
- NIM vurderer det slik at bare ja er ja-alternativet i hovedsak er forenlig med menneskerettighetene, men beskrivelsene i forarbeidene er ikke tydelige nok. Skillet mellom hva som utgjør en straffbar handling og hva som ikke gjør det, er vanskelig å forstå. Vi mener at forslaget ikke er forsvarlig nå, slik det foreligger, sa seniorrådgiver Thomas Malmer Berge.
- Vårt poeng er at forslaget er veldig viktig, men ikke klart nok, sa han.
Juristforbundet støtter lovforslaget
Visepresident i Juristforbundet, Benedicte Knutsen, sa at hennes forbund støtter forslaget til ny lovgivning.
Benedicte Knutsen er visepresident i Juristforbundet.Foto: Nina Schmidt
- Vi mener at forslaget er i takt med de utfordringene vi har i samfunnet. Vi har over tid jobbet for en forutsigbar lov, og mener at forslaget er godt. Undersøkelser viser en økning i antall voldtekter fra 2013 til 2022, og nå oppgir én av fem kvinner å ha blitt utsatt for voldtekt. Bare fem prosent av disse er overfallsvoldtekter, mens hele 44 prosent skjer på fest, sa Knutsen.
Hun viste til at dagens voldtektslovgivning fremstår uklar for unge mennesker.
- Når ikke engang jurister, dommere og advokater kan enes om en felles lovforståelse, hvordan kan vi da forvente at unge menn vet hvor grensen går, sa Knutsen.
Juristforbundet mener at lovforslaget er tydelig, og fanger opp gråsonene, sa hun.
Likestillingsombudet: - Vi må ikke skape et inntrykk av at ting blir verre
I en etterfølgende spørsmålsrunde kom likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon med en oppfordring til Advokatforeningen.
- Jeg har lyst til å si til Advokatforeningen at det jo nettopp er de unge menneskene vi tenker på, når vi støtter dette lovforslaget. Også i dag får de fornærmede beinharde spørsmål i retten. Vi må ikke skape et inntrykk av at det vil bli verre med en samtykkelov. Vi tror det vil bli bedre, også fordi politiet vil lære seg å etterforske sakene på en bedre måte, slik vi erfarer at har skjedd i Sverige, sa Thon.
Høringen kan sees på Stortingets nett-TV. I midten justiskomiteens leder, Helge André Njåstad (Frp).Skjermdump.
Heiberg var uenig i dette.
- I dag er slike spørsmål til fornærmede ansett som irrelevante og domstolen avskjærer slike spørsmål i stor grad. En endring som vil dreie spørsmålene over på fornærmedes egne handlinger er dramatisk, sa han.
Han sa også at Høyesterett har skjerpet vurderingen av hva som anses som voldtekt, særlig om man har motsatt seg handlingen og også ved frystilstander.
- Sprekk i laget
Juristforbundets visepresident understrekte at forbundet ikke er enig med Advokatforeningen.
- Det er viktig at dere tar med dere at det er en sprekk i laget hos Advokatforeningen. Bistandsadvokatutvalget er for en samtykkelov, sa hun, henvendt til justiskomiteens medlemmer.
Bistandsadvokatutvalgets syn fremkommer i det skriftlige innspillet som Advokatforeningen har lagt frem for justiskomiteen.
Der står det blant annet:
«Advokatforeningens medlemmer har ulikt syn på dette spørsmål, fordi man som advokat fra sak
til sak ivaretar ulike interesser. Det er slik at utvalget for bistandsadvokater støtter lovforslaget
slik det står, og mener dette best ivaretar det påståtte offerets rettsikkerhet, mens andre deler
av Advokatforeningen, herunder Forsvarergruppen, har hatt kritiske merknader og mener at det
alltid må være den siktedes rettsikkerhet som settes i forgrunnen.»