Samtykkelov: - Ingen skal dømmes uten tilstrekkelige bevis

Ingen kan være i tvil: Man kan ha samleie med hvem man vil, såfremt man er sikker på at den andre er med på det, og er over 16 år.

I den nye bestemmelsen i strl. § 291 første ledd heter det: «Den som har seksuell omgang med noen som hverken i ord eller handling har samtykket til det, kan straffes med fengsel i inntil seks år».

Bestemmelsen skal i likhet med gjeldende § 297 (som gjelder seksuell handling uten samtykke) beskytte den seksuelle selvbestemmelsesretten. Ordlyden i begge bestemmelser er enkel og klar, og tar høyde for at samtykke kan uttrykkes på ulike måter.

Domstolene har som kjent, i mangel av et mer treffende straffebud, benyttet §297 i flere saker som gjelder seksuell omgang. Bistandsadvokatutvalget mener at anvendelsen av samtykkebegrepet i den nye § 291 første ledd ikke vil by på større utfordringer enn tilfellet er i § 297.

- Må ha gitt uttrykk for et ønske om å delta

I prop. 132 L (2024-2025) legger departementet til grunn at «samtykke» er et velkjent ord, og at folk flest har en rimelig forståelse av hva det innebærer. 

Det vesentlige for å oppfylle gjerningsbeskrivelsen er at fornærmede har gitt uttrykk for et ønske om å delta. 

Vilkåret «i ord eller handling» klargjør at verbalt samtykke ikke er nødvendig; lyder, kroppsspråk, ansiktsuttrykk eller andre kroppsbevegelser kan være nok. Passivitet kan også i noen tilfeller tolkes som samtykke. 

Hva som i den konkrete sak må anses som et samtykke eller ikke, vil bero på en vurdering av det påståtte hendelsesforløp, opp mot lovens ordlyd og øvrige rettskilder. Utgangspunktet ved tolkning av straffebestemmelser er alminnelig juridisk metode.

- Antall anmeldelser vil øke noe

Klarhetskravet i EMK artikkel 7 er ikke til hinder for dette, men kravet innebærer at det endelige tolkningsresultatet må ha tilstrekkelig forankring i selve loven, slik at hensynet til forutberegnelighet ivaretas. Straffeansvar kan ikke ilegges utover de situasjoner som ordlyden i straffebestemmelsen dekker jfr. HR-2016-1458-A avsnitt 8.

Fordi strl. § 291 første ledd kriminaliserer adferd som tidligere ikke var straffbar, vil både antallet anmeldelser og domfellelser øke noe, sammenlignet med før vedtakelsen. 

Hvor stor økningen blir, gjenstår å se. Å bevise fravær av samtykke kan nok regelmessig være vanskeligere enn å bevise vold. Dette fordi vold som utøves under voldtekt, ikke sjelden setter fysiske spor.

- Viktig rettssikkerhetsgaranti for den mistenkte eller tiltalte

For domfellelse etter ny § 291 første ledd, må påtalemyndigheten bevise at samtykke ikke forelå. Skyldkravet er forsett og den strenge bevisbyrden gjelder fortsatt. 

Samlet sett utgjør skyld- og beviskravet en viktig rettsikkerhetsgaranti for mistenkte/tiltalte. Hvis påtalemyndigheten ikke innfrir sin bevisbyrde, blir resultatet henleggelse/frifinnelse. Sånn må det være – ingen skal dømmes uten tilstrekkelig bevis.

BAU har i årevis varslet om at mangel på fleksibilitet ved utmåling av straff i voldtektssaker, har ført til uriktige frifinnelser.

- Gledelig at minstestraffen er opphevet

Gledelig er det derfor at minstestraffen på tre års fengsel for voldtekt nå er opphevet. Dette vil bidra til bedre rettssikkerhet og en mer rettferdig balanse mellom ulike typer seksualforbrytelser.

Formålet med opphevelsen av minstestraffen er ikke å endre det generelle straffenivået i voldtektssaker. Men, nå kan strafferammene i de aktuelle bestemmelser benyttes mer treffsikkert, både i skjerpende og formildende retning.

Bistandsadvokatutvalget setter dessuten stor pris på debatten som har pågått i media og i sosiale medier om både samtykkelov og minstestraff. Engasjementet har de siste ukene vært formidabel, både fra folk flest, journalister, akademia, jurister og advokater. Interessen for tematikken har sannsynligvis bidratt til økt kunnskap og refleksjon hos alle.

- Domstolene kan anvende samtykkelov på forstandig måte

Riksadvokaten har over år sagt at voldtekt er et prioritert saksområde, og slik er det fortsatt. Bistandsadvokatutvalget er trygg på at norske domstoler er i stand til å anvende både samtykkelov og fravær av minstestraff på en forstandig måte, slik at de fornærmede får en rettferdig behandling, samtidig som de tiltaltes rettsikkerhet varetas.

Nå gjenstår det for politikerne å sikre at alle som har en profesjonell rolle i strafferettspleien, gis de ressurser og arbeidsvilkår som er nødvendig for å kunne vareta rettssikkerheten til de involverte. I et rettssikkerhetsperspektiv er alle profesjonelle aktører like viktige, enten det er snakk om forsvarere, bistandsadvokater, domstol, politi, sakkyndig eller påtalemyndighet.