Flertallet i Stortingets justiskomité går for ja er ja - og vil oppheve  minstestraffen for voldtekt

Tirsdag avga Justiskomiteen sin innstilling til endring av straffeloven om seksuell omgang uten samtykke (samtykkeloven), Innst. 451 L (2024–2025).

Flertallet går inn for å støtte lovforslaget som regjeringen la frem før påske, med både en ja- og en nei-bestemmelse. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter derimot ikke endringsforslaget, og mener forslaget kan utfordre rettssikkerheten.

I den muntlige høringen i Stortinget foreslo Advokatforeningen å tilføye ordene «klart ikke» foran ordet samtykke i straffeloven § 291 første ledd, dersom man gikk inn for en ja er ja-bestemmelse.

Forslaget ble tatt til følge av Senterpartiet, som i forrige uke kom med forslag om å innta et krav til klarhet i ordlyden.

Forslaget fikk ikke støtte av et flertall av komiteens medlemmer, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og SV. I innstillingen skriver de: 

«Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, mener det sender feil signal at det ikke er straffbart som voldtekt å ha seksuell omgang med noen man forstår ikke har samtykket så lenge samtykket ikke er «klart». Dette flertallet vurderer det slik at Senterpartiets foreslåtte endring av ordlyden, vil innebære at terskelen for å dømme noen for voldtekt vil heves sammenlignet med forslaget i proposisjonen.»

At terskelen heves ved et klarhetskrav, ble avvist av komiteens medlemmer fra Senterpartiet.

Mener det er svakheter i forarbeidene

Mette Yvonne Larsen og Forsvarergruppen har over lengre tid vært kritiske til en «ja-er-ja»-bestemmelse. Tirsdag møtte hun justisminister, Astri Aas-Hansen og stortingsrepresentant Sandra Bruflot (H) til debatt i Politisk kvarter på NRK.

Under debatten uttrykte Larsen blant annet bekymring for rettssikkerheten, knyttet til at hun mener at innholdet i bestemmelsen ikke er tilstrekkelig klart.

- Straffelovrådet foreslo i 2022 en «nei-er-nei»-bestemmelse. Det er en selvfølge at dette skal inn i lovverket. Men en «ja-er-ja»-bestemmelse, har vi ingen forarbeider, eller tolkningsmomenter til. Vi vet derfor ikke hvordan domstolene skal praktisere denne bestemmelsen, sa Larsen.

Hun mener dette fører til at det vil være opp til domstolene å definere innholdet i loven. 

Dette var derimot justisminister Astri Aas-Hansen kritisk til. 

- Når du påstår at det ikke er forarbeider på dette, så er det ikke riktig. Hva det betyr at man i ord eller handling får et samtykke, behandles i lovproposisjonen.

En ja-bestemmelse bidrar til å ivareta rettssikkerheten til både gutter og jenter, mente hun.

- Krevende bevissituasjon

Justisministeren ga samtidig Larsen rett i at bevisvurderingen er krevende i disse sakene.

-  Det er det i voldtektssaker, og gjennomgående i alle saker hvor det bare er to parter til stede. Det løses ikke sånn sett ved denne bestemmelsen. Beviskravet vil være det samme. Er dommeren i tvil skal tiltalte frikjennes, og er påtalemyndigheten i tvil skal det ikke tas ut tiltale, sa Aas-Hansen.

Ikke prinsipielt betenkelig

Da Straffelovrådet avga sin utredning av samtykkeloven i 2022, tok de til orde for å innføre en nei-er-nei-bestemmelse.

En ja-bestemmelse ble skissert som et alternativ. Dette førte til at ja-alternativet i begrenset grad ble utredet, forklarer Jørn Jacobsen, som er professor i strafferett ved Universitetet i Bergen. 

At lovgiver likevel har gått inn for en ja-bestemmelse, til tross for begrenset behandling i utredningen, er ikke i seg selv prinsipielt betenkelig, mener han: 

- Proposisjonen er normalt viktigere enn en utredning. En utredning er en ekspertrapport som danner grunnlaget for arbeidet i departementet med proposisjonen. 

Han påpeker samtidig at den optimale situasjonen er når spørsmålene er utredet i NOU-en, og proposisjonen bygger på denne, da det gir det beste kunnskapsgrunnlaget for forståelsen av reglene.

- Myndigheten legges til påtalemyndigheten og domstolene

Jacobsen påpeker samtidig at forarbeidene til samtykkelov har flere svakheter.

Både forholdet til andre lovbestemmelser i straffeloven, og innholdet i ja-bestemmelsen burde vært bedre avklart, mener han.

- Kombinasjonen av at kriteriet i bestemmelsen for hva som er et samtykke er diffust, og at forarbeidene ikke er mer avklarende enn de er, vil i realiteten legge mye av ansvaret for å avgjøre av rekkevidden av bestemmelsen til påtalemyndigheten og domstolen. 

Dette er en naturlig konsekvens av situasjonen forklarer han:

- Dersom ikke lovgiver staker tydelig ut kursen for bestemmelsens innhold, må noen andre gjøre det.

Opphever minstestraff og normalstraff

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til forslaget om å fjerne minstestraffen for voldtekt i § 292. Flertallet støtter forslaget, samt å gå bort fra praksisen med å angi «normalstraffer» i lovens forarbeider», heter det i innstillingen.

Hensynet til at domstolene skal stå fritt til å vurdere hva som er passende straff i den enkelte sak gjør seg enda sterkere gjeldende når det nå legges opp til en noe videre forståelse av begrepet voldtekt i straffelovens forstand, skriver flertallet videre.

Det bemerkes at d«e foreslåtte nedjusteringer av strafferammene, ikke er ment å innebære noen nedjustering av straffenivået. Til dette vil dette flertallet bemerke at straffutmålingspraksis foretas av domstolene gjennom en dynamisk vurdering, hvor flere momenter vil spille inn for om straffenivået for enkelte overtredelser justeres opp eller ned».