Politisk flertall for foreslått samtykkelov

Torsdag ble det klart at Høyre støtter forslaget til samtykkelov, som ble lagt frem av regjeringen før påske. Det var VG som meldte dette først.

Dermed ser det ut til at det blir flertall for en samtykkelov som både inneholder en bestemmelse med ja-er-ja , og nei-er-nei. Dette betyr at det etter alle solemerker vil bli straffbart å ha seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket til det. 

– Jeg er glad for at Høyre sikrer flertall for en ny samtykkelov. Hver femte kvinne rapporterer å ha blitt voldtatt, og tallene øker. Voldtekt, uansett om det rammer kvinner eller menn er et stort samfunnsproblem, sa Høyres kvinnepolitiske talsperson, Sandra Bruflot, til VG torsdag

Uenighet om krav til «klart» samtykke

I motsetning til Høyre, som går inn for å støtte lovforslaget slik det er, mener Senterpartiet at det bør gjøres endringer av ordlyden i lovforslaget.

I tråd med anbefalingen fra Forsvarergruppen i Advokatforeningen mener Sp at det bør inntas et krav i loven om at det må være «klart» at det verken i ord eller handling ble gitt samtykke.

– Vi mener det vil tydeliggjøre beviskravet og gjøre at vi får en god og ansvarlig samtykkelov, uttalte justispolitisk talsperson, Else Marie Rødby, til TV 2.

Dette er leder i Forsvarergruppen, Mette Yvonne Larsen, glad for.

- Det er meget positivt at de vil se nærmere på vårt alternative lovforslag, sier hun til Advokatbladet.

Anbefalte tilføyelser

Under den åpne høringen i Stortingets justiskomité tidligere i mai, uttalte  Bernt Heiberg på vegne av Advokatforeningen, at et slikt krav vil kunne bidra til å ivareta rettssikkerhet, dersom man går inn for en ja-modell:

- Dersom Stortinget velger å innføre en «bare ja betyr ja-modell», anbefaler Advokatforeningen at man tilføyer ordene «klart ikke» foran ordet samtykke i straffeloven § 291 første ledd. Etter foreningens syn vil en slik kvalifisering av fraværet av samtykke avhjelpe noen, men ikke alle, ulempene med dagens forslag.