- Justisminister Mehl står ved avtalen

Tirsdag denne uken hadde Advokatforeningen sitt årlige drøftelsesmøte med Justisdepartementets ledelse der temaet var rettshjelpssatsen for 2025.

- I møtet med justisministeren gjorde vi det innledningsvis klart at det er enkelt å konstatere at regjeringen ikke har fulgt opp løftet i avtalen som ble inngått med Advokatforeningen, om å øke rettshjelpsatsen for at den skal bli bærekraftig, sier Jon Wessel-Aas.

Stortinget vedtok i går det endelige statsbudsjettet for 2024. Rettshjelpssatsen økes med 35 kroner til 1215 kroner fra 1. januar 2024. Dette er 249 kroner mindre pr. time enn Salærrådets anbefaling for en bærekraftig sats.

I møtet tok Advokatforeningen også opp at regjeringen ikke har begrunnet hvorfor den ikke har gjort noe for å nærme seg Salærrådets anbefaling.

LES OGSÅ:

Forsvarergruppen har nedsatt aksjonsgruppe: – Håper å være klare for å slå til på nyåret

- Mehls svar var at hun ikke har gått og ikke vil gå fra det som står i avtalen, men at det har vært harde prioriteringer i statsbudsjettet og at det ikke ble funnet rom for ytterligere økninger av rettshjelpsatsen. Hun bestrider heller ikke Salærrådets anbefaling, sier Wessel-Aas.

- Advokater må jobbe gratis

Han synes det er bra at justisministeren bekreftet at hun står ved avtalen.

- Hun bestred heller ikke Salærrådets anbefaling. At det ikke har gitt seg utslag i synlige resultater, tolker vi derfor slik at hun foreløpig ikke har fått gjennomslag i regjeringens interne budsjettarbeid, sier Wessel-Aas. 

- Konklusjonen fra vår side var at situasjonen innebærer at vi har en regjering som aksepterer en rettshjelpsats som ikke er bærekraftig og dermed aksepterer at de menneskene som har krav på offentlig rettshjelp, ikke får forsvarlig juridisk bistand, med mindre advokater jobber gratis, fortesetter han.

- Fortalte om aksjonsplanene

Fra Advokatforeningen deltok også generalsekretær Merete Smith, leder Mette Yvonne Larsen og nestleder Espen Wangberg fra Forsvarergruppen, og samfunnskontakt Martin Kaasgaard Nielsen.

 - Vi meldte at våre medlemmer er dypt frustrerte over situasjonen, og at Forsvarergruppen allerede er i gang med å planlegge nye aksjoner som kan iverksettes, dersom det i revidert statsbudsjett ikke kommer økninger som viser at regjeringen tar Salærrådet på alvor, sier Wessel-Aas.

Departementet svarer: - Erkjenner viktigheten

- Departementet erkjenner viktigheten av en bærekraftig rettshjelpsats og har i avtale med Advokatforeningen en forpliktelse «til å arbeide for en økning av satsen», sier Merete Romestrand, senior kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet.

Departementet viser til justisminister Emilie Mehls svar på et skriftlig spørsmål om Salærrådets anbefaling fra Venstre-topp Ingvild Wetrhus Thorsvik.

I svaret viser justisminister Emile E. Mehl at det ville koste staten 405 millioner kroner mer å følge Salærrådets anbefaling. 

- En rettshjelpsats i tråd med Salærrådets anbefaling fra 2023 på 1 464 kroner i 2024 ville medført ytterligere merutgifter på om lag 405 millioner kroner, altså totalt 527 millioner kroner. Med den nåværende økonomiske situasjonen er regjeringen nødt til å foreta helhetlige vurderinger og se behovene i justissektoren opp mot hverandre, skriver Mehl i svaret. 

LES OGSÅ:

Venstre-topp vil ha svar på hvorfor regjeringen ikke følger Salærrådets anbefaling

- Kan ikke forplikte seg til fremtidige økninger

Senior kommunikasjonsrådgiver Romestrand viser til at departementet i avtalen forplikter seg til å innta Salærrådets anbefaling i Prop. 1 S og om mulig omtale den i proposisjonen. 

- Dette har departementet gjort i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2024. Vi tar med oss at Advokatforeningen har ønsket en ytterliggere begrunnelse for forslaget etter at det ble lagt frem. Departementet kan ikke forplikte seg til fremtidige økninger av salærsatsen siden statsbudsjettetene er ettårige, sier Romestrand. 

I sitt skriftlige svar til Thorsvik påpeker Mehl at rettshjelpssatsen vil ha økt fra 1140 kroner til 1215 kroner fra 1. januar 2023 til 1. januar 2024, og at økningen er estimert å medføre økte offentlige utgifter på om lag 122 millioner kroner.

- Justis- og beredskapsdepartementet erkjenner viktigheten av en bærekraftig rettshjelpsats og har i avtale med Advokatforeningen en forpliktelse «til å arbeide for en økning av satsen», sier Mehl.

- Fornøyd med samarbeidet

- Departementet er fornøyd med dialogen med Advokatforeningen, både om regelverk som rettshjelpsloven og advokatloven, men også konsultasjonsmøtene og andre møter om salær og stykkpriser, sier Romestrand. 

Hun viser til at det også har vært avholdt flere arbeidsmøter mellom departementet og Advokatforeningen i 2023 der man har diskutert mulige forslag til omprioriteringer innenfor straffesaksfeltet, og at der er planlagt nye møter om dette i 2024.