Firmaene mente at presidentordrene var grunnlovsstridige, og gikk til sak mot Trump-administrasjonen. Samtlige fikk medhold av distriktsretten i District of Columbia i løpet av våren og sommeren.
Avgjørelsene ble først anket, men i et prosesskriv inngitt til ankedomstolen i District of Columbia mandag denne uken, trakk Justisdepartementet ankene mot de fire advokatfirmaene.
Tirsdag gjorde myndighetene derimot en helomvending og trakk begjæringen om å frafalle anken.
Av prosesskrivet som ble inngitt tirsdag, fremgår det at advokatfirmaene motsatte seg regjeringens helomvending.
Skjermbilde av prosesskrivet som ble inngitt tirsdag, hvor Justisdepartementet går tilbake på mandagens beslutningen om å trekke anken.
– Ankemotpartene motsetter seg regjeringens uforklarte begjæring om å trekke tilbake gårsdagens frivillige frafallelse, som alle parter hadde samtykket i. Under ingen omstendigheter bør regjeringens uforklarte helomvending utgjøre grunnlag for en forlengelse av fristen for dens prosesskriv.
Til dette viser Trump-administrasjonen til at det er deres rett å forfølge anken, og at domstolen ennå ikke har innvilget mandagens begjæringen om å frafalle anken.
– I tillegg vil ikke ankemotparten lide noe rettstap ved at domstolen innvilger denne begjæringen. Denne domstolen bør derfor innvilge begjæringen om tilbakekall av ankefrafallet, skriver de.
– Uttrykk for hvor politisert justissektoren er
Jusprofessor ved
Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver, mener det er vanskelig å vite hvorfor
beslutningen om å frafalle anken nå er trukket tilbake.
– Det kan tenkes at den
politiske ledelsen er blitt oppmerksom på saken og er uenig med
Justisdepartementet. I så fall er det et uttrykk for at ledelsen går inn i
enkeltsaker og utøver politisk styring. Slik sett kan det være nok et
eksempel på hvor politisert rettsanvendelsen er blitt i USA.
En annen mulighet er at det
er et uttrykk for mangel på kontroll.
– Situasjonen fremstår
relativt kaotisk. Det kan derfor hende at dette er uttrykk for at man ikke har
oversikt over hvilke beslutninger som tas internt.
– Til sist er det også en
mulighet for at ambivalensen er en bevisst strategi fra myndighetenes side,
sier Graver.
Graver påpeker at man har
sett tilsvarende tendenser i interneringssakene mot innvandrere.
– I disse sakene har myndighetene den ene dagen
arrestert innvandrere, og den neste dagen sluppet dem fri. Dette har litt av
det samme kaotiske preget. Jeg holder derfor en knapp på at denne saken er et
uttrykk for hvor politisert justissektoren er blitt under
Trump-administrasjonen.
Hans Petter Graver.Foto: Advokatbladet
Mente firmaet drev «uærlig og farlig» virksomhet
Den første av presidentordrene ble utstedt mot Perkins Coie i mars i fjor. Årsaken var, ifølge ordren, at firmaet hadde drevet «uærlig og farlig» virksomhet, særlig i tilknytning til å ha representert Hillary Clinton i 2016.
Dette vakte stor oppsikt i bransjen. I en kommentar i New York Times oppfordret partnerne John W. Keker, Robert A. Van Nest og Elliot R. Peters i advokatfirmaet Keker, Van Nest & Peters advokater til å stå opp mot Trump og stille seg bak deres støtteerklæring til advokatfirmaet Perkins Coie.
«Advokater og store firmaer: For guds skyld, stå opp for den juridiske profesjonen, og for Grunnloven. Forsvar eden dere avla da dere ble rettens tjenere. Hvis vi står sammen og kjemper, vil vi vinne», skrev de tre advokatene.
Kort tid etter ordren mot Perkins, ble det også utstedt lignende ordrer mot de tre andre firmaene.