Les hele dommen fra USAs høyesterett som slår fast at Trumps tollsatser er ulovlige

Å utstede toll er kongressens oppgave, ikke presidentens, slo amerikansk høyesterett fast i en avgjørelse fra 20. februar 2026.

Den 170 sider lange dommen drøfter inngående hvorfor det er den lovgivende forsamlingen i kongressen som har makt til inngripende tiltak som å utstede toll, og ikke én person eller én fraksjon.

- Det sentrale spørsmålet i toll-saken i USA var om loven International Emergency Economic Powers Act (IEEPA) utstedt av kongressen, gir presidenten fullmakter til å ilegge toll etter eget forgodtbefinnende. Supreme Courts ni dommere delte seg 6-3 i Trumps disfavør, men frontene i Supreme Court er dramatisk harde, skriver jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg på Facebook.

Den 170 sider lange dommen inneholder først en oppsummering (syllabus), og deretter følger justitiarius John G. Roberts ruling of the court, som ble støttet av et flertall på seks dommere. 

Tre av disse har skrevet utfyllende særmerknader; dommerne Gorsuch, Barrett og Kagan.

Videre inneholder dommen en hoveddissens fra dommer Brett M. Kavanaugh, som er støttet av dommerne Thomas og Alito. Dommer Thomas har i tillegg skrevet en egen dissens.

- En ledetråd og et lyspunkt

Dommer Neil M. Gorsuch, som ble utnevnt som dommer av president Trump i hans første presidentperiode, har skrevet en særmerknad som har vekket oppsikt både internasjonalt og her hjemme.

Gorsuch «tar leserne med på en historisk reise gjennom anglo-amerikansk fullmaktslovgivning og får frem de helt grunnleggende prinsipper i maktfordeling, lovgivning, skattlegging og toll», påpeker professor Høgberg. 

Men hennes tillatelse siterer vi:

«Han skriver at de konstitusjonelle fedrene forsto at mennesker ikke er engler og at makt derfor ikke må overlates til få personer. Han fremhever at vi lurer oss selv hvis vi tror vi blir tryggere av å flytte makt bort fra folkevalgte forsamlinger.La dagens ord fra dommer Neil Gorsuch bli en ledetråd og et lyspunkt inn i en ellers dyster demokratisk utvikling, der stadig mer makt samles på stadig færre hender og stadig mer foregår bak lukkede dører. Les hans ord om hvorfor den lovgivende makt skal ligge i folkevalgte forsamlinger og ikke overlates til den utøvende makt:»

- Kan dra nytte av samlede klokskap

Her er teksten Høgberg siterer, oversatt til norsk:

«For dem som mener det er viktig at nasjonen innfører mer toll, forstår jeg at dagens avgjørelse vil være skuffende. Alt jeg kan si dem, er at de fleste store beslutninger som berører det amerikanske folkets rettigheter og plikter (inkludert plikten til å betale skatter og toll) av en grunn blir kanaliserte gjennom den lovgivende prosessen. 

Ja, lovgivning kan være vanskelig og ta tid. Og ja, det kan være fristende å gå utenom Kongressen når et presserende problem oppstår. Men den rådslående, grundige karakteren ved lovgivningsprosessen var hele poenget med hvordan den ble utformet. 

Gjennom denne prosessen kan nasjonen dra nytte av den samlede klokskapen til folkets valgte representanter, ikke bare den til én fraksjon eller én person. Der demper overveielse impulser, og kompromiss hamrer uenigheter om til gjennomførbare løsninger. 

Og fordi lover må vinne så bred støtte for å overleve lovgivningsprosessen, har de en tendens til å vare, slik at vanlige mennesker kan planlegge livene sine på måter de ikke kan når reglene skifter fra dag til dag.

Alt i alt bidrar lovgivningsprosessen til å sikre at hver og en av oss har en andel i lovene som styrer oss, og i nasjonens framtid. For noen i dag er tyngden av disse dydene åpenbar. For andre virker det kanskje ikke like innlysende. 

Men hvis historien er noen veiviser, vil rollene snu, og den dagen vil komme da de som er skuffet over dagens resultat, vil verdsette lovgivningsprosessen for det frihetsvernet den utgjør.»

Holmøyvik: - Om dei berre hadde vore like prinsipielle i andre saker

Også på førsteamanuensis Anine Kierulfs Facebook-side blir dommen og Gorsuch særmerknad kommentert. 

«Om Gorsuch og Roberts berre hadde vore like prinsipielle i andre saker om president Trumps mange forsøk på å undergrave lovbestemte ordningar, så kunne ein ha hylla desse orda som rettsstatleg poesi. Dessverre er syner det store biletet at den føderale høgsteretten med Gorsuch og Roberts stort sett er lydig overfor Trump, også når han sett til side etablerte og lovfesta ordningar. Å hylle Gorsuch her blir litt som å hylle dei politisk utnemnte dommarane i den polske konstitusjonsdomstolen for å bli prinsipielle etter at regjeringa som utnemnte dei mista fleirtalet i parlamentet. Eit døme», skriver jussprofessor Eirik Holmøyvik ved UiB. 

Kierulf svarer:

«Det siste er jeg uenig i. Det går fint an å hylle velformulerte og gode resonnementer som dette, uten at det tilsier at man hyller alt fra samme forfatter.»

Holmøyvik tar ikke bølgen foreløpig:

«Det er eg samd i, men for meg ser det ut til at det er eit godt stykke mellom liv og lære for Gorsuch. Eg er samd i det han skriv her, og han skriv det godt, men noko rettsstatleg førebilete er han ikkje for meg (enno).»

Dissenterende dommer mener at presidenten har fått alle fullmakter

Tilbake til Høgberg, hun skriver også kort om dissensen fra dommer Thomas:

«Dommer Clarence Thomas, som er én av tre som gir sin støtte til Trump, uttaler at presidenten har fått alle fullmakter til å regulere og utstede nye tollsatser fra Kongressen gjennom IEEPA. 

Han mener også at Kongressen, til tross for maktfordelingsprinsippet i konstitusjonen, har adgang til å overlate alle Kongressens fullmakter til presidenten, med unntak av retten til å gi lover over borgernes liv, frihet og eiendom. (Og jeg merker meg at selv ikke dommer Thomas ville akseptert fullmakter til regjeringen over sivilbefolkningens frihet.)

Flertallet, ledet an av justitiarius John Roberts, påpeker at ordlyden i IEEPA ikke er klar nok og at intensjonen til Kongressen da de skrev ut fullmaktene ikke tyder på at meningen var å overlate så vide og ekstraordinære fullmakter til presidenten i fredstid.»

Hele dommen fra US Supreme Court kan du lese her.

Les dommen på norsk

Advokatbladet har oversatt justitiarius' ruling of the court til norsk. Dette utgjør 21 sider i dommen. Vi har fjernet de aller fleste henvisningene til andre avgjørelser og lovtekster i teksten for å lette lesningen. Du finner teksten på linken under.

Les flertallsvotumet på norsk her