Når et tettsted mister advokaten sin, står et helt lokalsamfunn svekket tilbake

Noen liker å fremstille advokatbransjen som konservativ. Ikke minst er dette en yndet påstand fra noen av dem som selv ønsker å fremstå som det motsatte. Sannheten er imidlertid, slik jeg kjenner den, at advokatbransjen består av svært innovative virksomheter og mennesker – som alltid søker ny kunnskap og styrket konkurranseevne.

Noen endringer gjør bransjen sterkere. Mange forretningsadvokatfirmaer klarer å gjøre seg stadig mer verdifulle for næringslivet, og de vokser derfor år for år - i størrelse, omsetning og inntjening.

Andre endringer kan være mindre positive, eller rett og slett negative. Ett eksempel er at det blir vanskeligere å få lønnsomhet i det å jobbe med saker som finansieres gjennom rettshjelpsordningen.

Utviklingen rammer først og fremst små advokatvirksomheter og advokater som jobber alene, for det er gjerne her disse sakene blir løst. For disse advokatene faller inntjeningen, mens driftskostnadene bare øker.

Superbrukerne

Advokatvirksomheter over en viss størrelse har gjerne mulighet til å spleise på advokatsekretærer. Fra stillingsannonsene kan vi lese at disse må være superbrukere i Word, samt at de bør mestre programvare som Sharepoint, iManage, Sysero/KYC, Maconomy/Deltek med mer.

LES MER:

– De største advokatfirmaene spiser markedsandeler på bekostning av de mindre

Det bes også om kompetanse på rettskildeportaler som Lovdata, Rettsdata og Juridika, samt på offentlige nettportaler som Aktørportalen, Saksportal, eDialog og Altinn.

Advokatsekretærenes kompetansekrevende oppgaver gjør at advokatene kan bruke tiden på det de kan best – å gi rettshjelp. Advokater uten sekretær må bruke stadig mer av tid på å gjøre administrative oppgaver.

Offentlige nettportaler er gjerne utviklet med fokus på offentlige gevinster eller besparelser, og tilbyr ikke sjelden dårlig brukervennlighet for advokatene – som kan oppleve at tidsbruken går opp. Lisenser til nødvendige programvarer og rettskildeabonnementer kommer samtidig opp i anselige summer. Og jo færre man er i virksomheten, desto høyere blir kostnaden for hver enkelt advokat.

LES MER:

- Her har vi både interessant juss, småbysjarm og aktiv livsstil

En utdøende rase

Samtidig øker kravene til hva advokater må dokumentere og innrapportere til det offentlige, og til domstolen. Hvitvaskingsregler, håndtering av GDPR, krav til arkivhold, diverse opplysningsplikter, regnskaps- og revisjonsregler og rettutdragsregler er bare noen eksempler.

Det ligger gode hensikter bak alt dette, men det følger en nisse med på lasset: Kravene blir stadig mer tidskrevende å etterleve, særlig for den som jobber alene eller i små virksomheter.

Overordnet sett går det godt med den norske advokatbransjen, men veksten kommer skjevt. De største firmaene opplever en kraftig økning i omsetningen per person, mens de mindre firmaene har en nedgang.

De som driver alene, opplever den største omsetningsnedgangen. Stadig flere av landets advokater jobber i store advokatforetak eller i andre typer virksomheter. Stadig færre jobber som selvstendig næringsdrivende, eller i små advokatforetak.

LES MER:

Driver advokatfirma alene:
– Jeg har tviholdt på min nisje

Vi skal ikke langt tilbake i tid før det var helt alminnelig at advokater jobbet alene, mange på små steder. Der bisto de med å løse stort sett alt av juridiske utfordringer på dagtid, mens de satt i styrer og utførte andre tillitsoppgaver på kveldstid. Disse lokale ressurspersonene kan etter hvert bli en utdøende rase.

Vi har en regjering som er opptatt av å vitalisere bygder og småbyer. Bidrag som gjør det litt enklere å jobbe som advokat i små virksomheter eller alene, kan være et godt sted å begynne. Når et tettsted mister advokaten sin, står et helt lokalsamfunn svekket tilbake.