Den som tror at advokater med minoritetsbakgrunn bare jobber med fri rettshjelp-Ssaker, tar grundig feil, skriver Ali Afshar.
Den som tror at advokater med minoritetsbakgrunn bare jobber med fri rettshjelp-Ssaker, tar grundig feil, skriver Ali Afshar.

- Stort marked for å bistå utenlandske klienter med rådgivning og tvisteløsning

For et drøyt år siden startet advokat Ali Afshar sitt eget advokatfirma, og var i forkant svært engstelig for om han ville få nok å gjøre. Men han har gjort seg flere observasjoner som viser at mangfold også er bra for omsetningen, skriver han i dette innlegget.

Publisert Sist oppdatert

I kjølvannet av minoritetsdebatten som oppstod etter advokat Lægreids uttalelser, har det vært mange synspunkter om blant annet advokatstandens mangfold, og hva som kjennetegner en god advokat.

Om debatten er advokatbransjens endelige oppgjør med å ta avstand fra sin utdaterte oppfatning om at det kun er norske navn som vil tilføre de beste kandidatene, eller om dette bare er en trend som gjør det korrekt å debattere mangfold akkurat nå, gjenstår å se.

Tyrkisk selskap saksøkte norsk flyselskap

I april 2019 startet jeg mitt eget advokatfirma, etter å ha jobbet noen år i et hel-norsk selskap. Med alle de fordommer som finnes mot minoritetsspråklige var jeg naturligvis livredd for om jeg ville få nok å gjøre.

I oppsigelsestiden begynte jeg å følge enda mer med på bransjen, og deriblant advokater med minoritetsspråklig bakgrunn. Ettersom fakturering er særdeles viktig for mange i bransjen, vil jeg gjerne dele noen observasjoner som viser at mangfold også kan være bra for omsetningen.

I mars 2019 leste jeg i E24 og flere andre norske aviser om et tyrkisk selskap som gikk til et søksmål mot et norsk flyselskap. Advokatfullmektigen som representerte det tyrkiske selskapet i Norge jobbet ikke i et forretningsadvokatfirma, men i et mindre firma bestående av advokater som i hovedsak har minoritetsspråklig bakgrunn. Oppdraget fikk hun trolig fordi hun snakket tyrkisk og kunne kommunisere med sin klient på deres morsmål.

En annen sak jeg fikk kjennskap til gjaldt et stort søksmål fra et selskap som tok imot syke norske pasienter i utlandet. Avtalen mellom partene hadde blitt hevet som følge av sikkerhetssituasjonen i landet. Heller ikke dette oppdraget ble gitt til et større forretningsadvokatfirma, men advokaten som representerte det utenlandske selskapet i Norge snakket samme språk som sin klient.

Importerer varer for 756 milliarder

Jeg har også selv kommet i kontakt med flere selskaper, som nesten uten unntak, kun har innvandrere som klienter. I disse selskapene snakker advokatene samme språk som klientene, og flere av selskapene har relativt god omsetning. Tenker du nå at dette er selskaper som kun har saker med fri rettshjelp, så tar du grundig feil.

En publisering av SSB fra mars 2020 viser at Norge importerte varer for 756 milliarder kroner i 2019. Bak import-tallene er det åpenbart at det er mange selskaper som har hatt behov for rådgivning eller tvisteløsning.

Det er min erfaring at det ikke er så lett for et lite eller mellomstort tyrkisk, indisk, polsk, spansk, eller iransk selskap å finne en advokat som kan bistå dem med rådgivning eller tvisteløsning. Særlig hvis de ikke selv har ansatte som snakker norsk eller engelsk. Dukker ditt advokatfirma opp i et søk på nett der noen for eksempel har søkt polsk, iransk, eller tyrkisk advokat, da får du annonsepengene dine tilbake, og vel så det.

Ressurssterke personer

En annen rapport fra SSB (2017) viste at norskfødte barn av innvandrerforeldre er den gruppen der flest tar høyere utdanning. Går man inn på et apotek, sykehus, til tannlege, eller til et IT-firma så skal det godt gjøres å ikke møte på en minoritetsspråklig ansatt. Dette er ofte ressurssterke personer som ikke trenger bistand i saker går innunder ordningen med fri rettshjelp.

Mange synes nemlig det er en ekstra trygghet å ha sitt morsmål å lene seg på når det kommer vanskelige juridiske termer. Noen av disse investerer også i for eksempel eiendom eller forretning med foreldre. Da er det godt å ha en advokat som også mor og far kan forstå.

Med dette som et bakteppe tør jeg å påstå at advokatfirmaene som fortsetter å tro at det bare er norske navn som kan tilføre selskapet verdier ikke kommer til å klare å opprettholde den inntjeningen de har i dag.

«Vi er blitt helt avhengige av dere»

For noen dager siden fikk selskapet mitt tilbud om å fusjonere med et annet advokatfirma. Advokaten som tok kontakt argumenterte med at fusjonen ville være gunstig for mitt selskap fordi utlendinger som driver alene må ha en norsk advokat i selskapet for å ha troverdighet og bli tatt seriøst.

Jeg velger å tro det ikke er slik, men før jeg rakk å kommentere utsagnet sa advokaten i andre enden dette: «Men nå er det også blitt sånn, i vår del av bransjen, at vi nordmenn er blitt helt avhengige av dere».

At det er gunstig med advokater som behersker flere språk, og som har innsikt i flere kulturer, det visste jeg! Jeg får nemlig daglig telefoner fra iranere verden over.

Spørsmålet er bare når den øvrige del av bransjen innser det, og når vi skal slutte å tenke «oss og dem»?