UiO satser på ny spesialiseringsordning

Til tross for at advokatbransjen i økende grad spesialiseres, forholder jusstudiet seg til kjerneideologien om å utdanne generalister med god forståelse for juridisk metode. Likevel ser institusjonene på innovative løsninger for å fremme fordypning.

Det juridiske fakultetet ved UiO har nylig gjennomført en valgemneprosess som både innebærer en fornyelse av valgfagene med en inndeling i syv ulike fagprofiler.

Dette gir studentene mulighet til å fordype seg i konkrete og spissede retninger. Dersom de velger tre valgfag innen én profil, vil fagretningen fremgå på vitnemålet.

– Formålet er å gi studentene en god veiledning i den brede porteføljen på over seksti valgfag. Videre vil dette fremme en god struktur internt i fagmiljøene, både blant studentene og de ansatte, sier dekan ved Det juridiske fakultetet i Oslo, Ragnhild Hennum.

– Tanken er at man velger fag ut fra hvilken profil man ønsker å fordype seg i. På den måten vil det bli enklere å velge fag og komme i tett kontakt med fagmiljøet. Antagelig vil det ikke bare styrke retningen, men også gjøre det enklere å velge tema for masteroppgaven, og finne en veileder man er kjent med, sier Hennum.

Spesialisering i arbeidslivet

Blant de ferske valgfagene finner vi blant annet data law under profilen «Jus og teknologi», og insolvensrett og transaksjonsrett under profilen «Selskap, transaksjon og finans». Ansvarlig for sistnevnte profil er Margrethe Buskerud Christoffersen.

– Med denne reformen av valgfagene ivaretar vi oppgaven med å sørge for en solid generalistutdanning, samtidig som vi kan tilby en viss spesialisering til de som ønsker det, sier Christoffersen.

Hun er instituttleder ved Institutt for privatrett.

– Det viktigste er fortsatt å komme ut av studiet med bred juridisk kompetanse. Studentene vil gjennom profilordningen gå i dybden på ulike rettsområder, men selve spesialiseringen vil likevel skje i arbeidslivet, etter endt utdanning. Man trenger fem år med fokus på grunnleggende fag og metode, forteller hun.

Millionsatsing

I 2020 fikk CELL, det faglige ressurssenteret ved Det juridiske fakultetet i Oslo, status som «senter for fremragende utdanning», en status som tildeles norske utdanningsmiljøer av høy kvalitet som arbeider med konkrete planer for utvikling og innovasjon.

– Vi fikk en milliontildeling for å satse på utvikling av jusstudiet. Hele masterprogrammet vårt er i en utviklingsprosess. Vi utvikler nye, mer erfaringsbaserte læringsformer i samarbeid med CELL, der også studentene får ta del i prosessen, forteller studiedekan Marianne Jenum Hotvedt.

LES OGSÅ:

NOKUT gir grønt lys til master i rettsvitenskap ved UiA og UiS

Blant arbeidet som gjøres i forbindelse med reformeringen av studiet, er prosjektet «ferdighetsstigen» - en helhetlig plan for hvordan mer erfaringsbasert læring og praktisk ferdighetstrening kan innføres i jusstudiet.

– Vi tenker oss et trappetrinn-system. Da jeg studerte kunne man like gjerne tatt studiet baklengs, fordi man kom opp på et visst nivå i begynnelsen, og holdt seg der gjennom studiet. Nå ønsker vi å strukturere studiet basert på en økende vanskelighetsgrad for å fremme utvikling og progresjon, sier Ragnhild Hennum.

Målet med ferdighetsstigen er å etablere en helhetlig plan for hvordan juridiske ferdigheter skal utvikles gjennom jusstudiet, supplerer Hotvedt.

– Vi fokuserer på de juridiske grunnferdighetene. Utvikling av skriveferdigheter og muntlig argumentasjon står sentralt. Ferdighetstrening er også en annen måte å lære på. Studentene får en annen tilnærming til faget gjennom praktisk rettet læring i for eksempel prosedyre, forhandlinger og utforming av avtaler og lovtekster, sier hun.