bok om rettsstatens nullpunkt
Advokat og forfatter Dag Steinfeld tildelt ærespris
Hedres for boken om politiinspektøren som organiserte deportasjonen av 772 norske jøder. - Han har brukt sin erfaring som strafferettsadvokat til å analysere saken på en måte som ingen historiker har gjort før ham, sa juryleder Berit Reiss-Andersen.
Under Advokatforeningens årstalemiddag den 20. november ble advokat Dag Steinfeld tildelt Nils og Dina Espeland legats honnørpris.
Ifølge statuttene skal prisen hedre advokater som bidrar til å bevare, befeste og utvikle en fri og uavhengig advokatstand, til å fremelske en uredd og individuelt ansvarsbevisst holdning hos advokaten til fremme av og forsvar for den enkeltes rett og menneskeverd, samt skaper forståelse hos allmennheten for en fri og uavhengig advokatstands betydning.
- Eskelands legat er en pris som skal fremme fremragende advokatarbeid. Tradisjonelt er prisen svært ofte blitt gitt til en skrankeadvokat som opptrer uavhengig, og som er et forbilde for resten av advokatstanden. Priskomiteen, som jeg har ledet i de senere år, har funnet nye måter å utvikle eller å anerkjenne advokatrollen på; som når den benyttes til å gi bistand til oversette grupper, eller til å skape en dypere forståelse av advokatens rolle i rettsstaten, innledet Reiss-Andersen.
Dag Steinfeld gjør begge deler, fortsatte hun.
- Prosedyreadvokat i alle instanser
- Han har hatt en lang karriere som i seg selv fortjener en honnør, som prosedyreadvokat i alle instanser, også i Høyesterett. Men årsaken til at kveldens vinner faktisk får prisen, er hans arbeid som forfatter av boken Mannen som gikk fri.
Boken skrev Steinfeld etter at han hadde hengt advokatkappen inn i skapet for godt.
Prisen krever litt begrunnelse, insisterte Reiss-Andersen.
Boken handler om politiinspektør Knut Rød, som arbeidet i det nazifiserte statspolitiet under annen verdenskrig, og var medlem av Nasjonal Samling (NS).
- Det er et ubestridt faktum at Knut Rød organiserte arrestasjonen og deportasjonen av til sammen 772 norske jøder i oktober og november 1942. Bare 37 av dem overlevde. Forfatteren har tilegnet boken sine slektninger Lea, Morten og Reidun Steinfeld, som alle tre ble drept etter at de ble deportert.
Ble frifunnet og gjeninnsatt
Under landsviksoppgjøret ble det reist straffesak mot Knut Rød for å ha ytt bistand til fienden, blant annet på grunn av jødedeportasjonene.
- Dette ble begynnelsen på en ganske komplisert rettsprosess som det vil føre alt for langt å komme inn på her. Men det ble reist tiltale, og Rød ble frifunnet. Det ble anket, og dommen ble opphevet, og det ble en ny rettsrunde. Jeg tror jeg sier det så kort. Det springende punkt i sakene mot ham, var om han hadde ytt et vesentlig bidrag til fienden i arbeidet for statspolitiet. Selv forsvarte han seg med at arbeidet var en kamuflasje for å kunne gi bistand til motstandsbevegelsen, fortalte Reiss-Andersen.
Enden på visen ble at Rød ble rettskraftig frifunnet, og gjeninnsatt i politiet etter krigen.
- Undrende og nysgjerrig tilnærming
Reiss-Andersen gikk så over til å beskrive innholdet i Dag Steinfelds bok, og mente at han i begynnelsen av boken kommer frem som en undrende og nysgjerrig forfatter.
I boken redegjør Steinfeld for kritikken som har vært reist mot den endelige dommen, og viser også til at støtten som er blitt dommen til del; at det er blitt hevdet at på grunnlag av sakens beviser, så kunne ikke utfallet bli noe annet.
- Denne undrende tilnærmingen endrer seg i løpet av boken til en flengende kritikk. Jeg må innrømme at jeg tenkte, da jeg ga meg i kast med boken; kan en pensjonert advokat gi et mer verdifullt bidrag enn historikerne og alle de tidligere innleggene? Det kunne du, sa Reiss-Andersen.
Hun fortsatte:
- Du brukte nettopp din erfaring som strafferettsadvokat til å analysere saken på en måte som ingen historiker kunne gjort det, fordi det fremstår som et mysterium at en mann som hadde organisert en deportasjon av over sju hundre jøder gikk fri på det grunnlaget.
- Forstår beviskravet
I boken analyserer Steinfeld etterforskningsmaterialet, fortsatte hun.
- Og det på en måte som ingen historiker kunne ha gjort, fordi han har advokaterfaringen, og forståelsen av hvor beviskravet ligger.
Steinfeld påviser store svakheter i den siste rettssaken mot Rød, fortalte Reiss-Andersen.
- Første dag ble det ført 24 vitner, men alle var påberopt av tiltalte, og saken ble behandlet i løpet av en og en halv dag. Dag to var det prosedyre, og på mandagen kom dommen. Og det er tilstrekkelig - i alle fall for denne leser og denne komiteens lesere - til å forstå at dette var en sak som i siste runde ikke fikk en forsvarlig behandling.
Det er derfor Dag Steinfeld får årets pris, understrekte hun.
- Han har brukt sin unike erfaring som advokat, sin dype kjennskap til hvordan rettsapparatet fungerer når en sak er godt behandlet og når en sak er dårlig behandlet, og på den måten gitt et usedvanlig viktig bidrag til vår forståelse av denne historisk betydningsfulle hendelsen, sa Reiss-Andersen.
- Reiser veldig relevante spørsmål
I boken konkluderer Steinfeld med at det jødiske perspektivet hadde en liten plass i rettsoppgjøret.
- Bistanden som Rød hevdet å ha gitt til motstandsbevegelsen, bygget på mangelfull bevisførsel. Steinfeld reiser også spørsmål om hvilken bistand som kan være straffri, når man har bidratt til drap på 750 mennesker som er blitt deportert fra Norge.
Boken reiser også et veldig relevant spørsmål om rettsstaten Norge sviktet jødene i oppgjøret etter krigen, påpekte Reiss-Andersen.
- Og et spørsmål om resten av samfunnet ikke evnet å ta det jødiske perspektivet i de lidelsene som var utholdt. Samt det ekstraordinære i at jødene var en folkegruppe som var identifisert med et formål om utslettelse, og som man var i gang med å gjennomføre. Og dette historiske perspektivet vil vi takke deg for, sa hun.
- Det er bare en advokat som kunne ha gjennomgått denne bevisførselen og påpekt den mangelfulle etterforskningen og iretteføringen av straffesaken. Og ditt arbeid er ikke bare historisk. Det har definitivt en aktualitet.
- Rettsstatens nullpunkt
Dag Steinfeld sa i sin takketale at han i sitt arbeid med boken flere ganger hadde fått høre at han jo er advokat, ikke historiker.
- Til det pleier jeg å svare at i likhet med historikerne så har vi advokater interesse for faktum og bevisføring, og vi har det i oss å vurdere bevis. Men i motsetning til dere, må en dommer vurdere vår bevisvurdering slik at vi ikke som dere bare kan postulere historien, sa Steinfeld.
Historien har vært gjengitt på veldig forskjellige måter, påpekte han.
- Knut Røds historie er skammens historie, og historien om den norske rettsstats nullpunkt noensinne. Og derfor ble boken skrevet, sa Steinfeld.
Til Advokatbladet sier Dag Steinfeld at han virkelig har gått dypt ned i detaljene rundt rettssakene mot Knut Rød.
- Jeg har sett på hvordan forklaringene endret seg, og undret meg over spørsmål som ikke ble stilt. Rød og andre unnskyldte seg med at de handlet på ordre, og at jødene ville ha blitt sendt ut uansett.
- Hva kan vi lære av denne historien i dag?
- Det Nordahl Grieg prøvde å lære oss da han skrev diktet Til ungdommen. Når menneskeverdet står på spill, når sivilisasjonen bryter sammen, så er det bare ett svar: Dø om du må.