Stadig flere advokater blir dommere

Majoriteten av dem som innstilles til ledige dommerembeter, hele 43 prosent, rekrutteres fra nettopp domstolene.

Samtidig har det vært en tydelig i økning i andelen innstilte med advokatbakgrunn de siste to årene, viser tall fra Innstillingsrådet for dommere.

Andelen har økt fra 17 prosent i 2023 til 34 prosent i 2025.

- Domstoladministrasjonen ser positivt på at advokater søker seg til dommerstillinger. Advokatbakgrunn gir verdifull kompetanse og erfaring inn i domstolene, blant annet gjennom prosessforståelse og tett kontakt med brukerne av domstolene, kommenterer direktør for HR og kommunikasjon, Siri Forren. 

- Samtidig er det viktig for DA at dommerstanden har bredde i bakgrunn og erfaring. Vi er opptatt av at domstolene også rekrutterer kandidater med erfaring fra andre deler av retts- og samfunnslivet, som offentlig forvaltning, akademia og påtalemyndighet. 

Stadig flere kvinnelige søkere

LES OGSÅ: 

18 nye faste verv i Oslo - ingen faste forsvarere med minoritetsbakgrunn oppnevnt

Det er ikke bare når det gjelder dommeres yrkesbakgrunn at man ser en utvikling. Det ser man også når det kommer til kjønnsbalanse.

På det jevne er det nærmest like mange kvinnelige som mannlige søkere til de alminnelige domstolene. Likevel er det noen stillinger som skiller seg ut.

I 2025 var det 71 prosent kvinnelige søkere til domstollederstillinger og 56 prosent kvinnelige søkere til dommerstillinger i tingrettene.

«Utviklingen de siste årene viser en tydelig økning i andelen kvinner som innstilles til dommerstillinger. Fra 2021 til 2025 har kvinneandelen steget fra 31 % til 61 %. Kvinneandelen er høyest i tingrettene, hvor 60 % av de innstilte dommerne og 67 % av domstollederne i 2025 var kvinner. I lagmannsrettene var kjønnsfordelingen mer balansert, med like mange innstilte kvinner som menn», skriver Innstillingsrådet.

Bekymret for mangfold i rekrutteringen

Tidligere har DA uttrykt bekymring for manglende mangfold i rekrutteringsgrunnlaget til domstolene. Den bekymringen gjelder ennå.

- Å sikre godt mangfold i dommerstanden krever innsats på flere nivåer og over tid. For DA handler dette blant annet om å tydeliggjøre at dommerrollen er relevant og attraktiv også for jurister utenfor domstolene, og å ha bevisste og åpne rekrutteringsprosesser i samarbeid med Innstillingsrådet for dommere, utdyper Forren.

Domstoladministrasjonen mener at mangfoldutviklingen på flere områder er positiv, men at det fortsatt er rom for forbedring. 

- Vi ser blant annet en god kjønnsbalanse i søkertallene til mange dommerstillinger. Samtidig er vi opptatt av at mangfold handler om mer enn kjønn – det gjelder også yrkesbakgrunn, erfaring, geografi, kulturell bakgrunn og livserfaring.

- Vi jobber kontinuerlig for å sikre at dommerstanden over tid speiler bredden i rettsliv og samfunn, og at domstolene fremstår som åpne og relevante for flere søkergrupper.

Lite mangfold i jordskifteretten

Blant dommerne i jordskifterettene er ikke rekrutteringen fullt så kjønnsbalansert. Her er det fremdeles få kvinnelige søkere, noe som gjenspeiles i hvem som blir innstilt og utnevnt, konstaterer Innstillingsrådet.

I fjor var hele 80 prosent av de utnevnte jordskiftedommerne menn.

LES OGSÅ:

Kritisk til manglende mangfold blant høyesterettsdommere

«Utviklingen fra 2023 til 2025 viser dessuten en fallende andel kvinnelige søkere og kvinnelige utnevnte. Dette innebærer en negativ trend i en søkergruppe som allerede er liten, og bidrar til å forsterke en vedvarende ubalanse i kjønnsfordelingen i jordskifterettene.»

De siste årene har det i utgangspunktet vært en noe større variasjon i yrkesbakgrunnen til nyinnstilte jordskifterettsdommere, hvor flere har kommet fra offentlige juriststillinger. I 2025 var denne variasjonen helt fraværende.

«I 2025 kom samtlige innstilte kandidater fra stilling som jordskiftedommer, enten fast eller konstituert. Det var ingen innstilte som kom fra privat sektor, andre domstoler eller andre offentlige juriststillinger.»

Vil tenke nytt om jordskiftefaget

Ifølge DA skyldes de krevende rekrutteringsforholdene til jordskifteretten blant annet at jordskiftefaget er spesialisert, og at få jurister utenfor systemet har den nødvendige kompetansen.

- Samtidig har DA over tid vært tydelig på at dette er et område hvor det er behov for å tenke nytt, slår Forren fast. 

Målet er å sikre både høy faglig kvalitet og større bredde i rekrutteringen, noe som er viktig for tilliten til jordskifterettene.

- Det kan blant annet handle om å gjøre jordskifterettene bedre kjent for jurister og andre relevante fagmiljøer, og å vurdere hvordan rekrutteringstiltak og utlysninger kan utformes for å nå flere.