Kritisk til manglende mangfold blant høyesterettsdommere

«Hva skjer når Norges sterkeste stemmer - fra idrettsbanen, politikken, næringslivet, scenen og samfunnsdebatten - møtes i ærlige, inspirerende samtaler om liv, mot og lederskap? Svaret er denne boken.»

Slik står det skrevet i den rykende ferske utgivelsen «Kvinner som endrer Norge». I portrettboka er 37 kvinner, som på ulike måter har utmerket seg som barrierebrytere, intervjuet av Kari-Grethe Stave og Cathrine Løland. Hensikten med utgivelsen, som skjer i forbindelse med selveste kvinnedagen, kan oppsummeres slik: 

«Dette er ikke bare en bok om likestilling. Det er en bok om kraften i å tro på noe større - gi aldri opp! La deg inspirere. Løft blikket. Endre noe.»

Blant de 37 stemmene er det selvsagt noen jurister, slik som Wiersholm-partner Bettina Banoun og førsteamanuensis Anine Kierulf. 

– Jeg synes det er en hyggelig og morsom anerkjennelse å bli satt sammen med en så variert gruppe mennesker, sier Banoun til Advokatbladet.

– Samtidig føler jeg ikke at jeg er «banebrytende» eller pioner. At jeg er med i boken skyldes nok heller at jeg ofte tar ordet i ulike sammenhenger og kanskje fordi jeg har hatt noen rettssaker som kan ha blitt lagt merke til.

Ble skuespiller som 12-åring

For mange er Bettina Banoun, kanskje særlig blant Advokatbladets lesere, best kjent som forretningsadvokat og ekspert på skatterett. Dog kan hun også kategoriseres som «filmstjerne», «jeger», «samfunnsdebattant» «akademiker» og «mamma» - blant annet. 

Som 12-åring debuterte hun på kinolerretet med filmen «X» som tok henne helt med til filmfestivalen i Venezia. Mens hun studerte ved Oxford spilte hun i filmen «Svarte pantere», og så sent som i 2019 hadde hun en statistrolle i TV-serien «Besatt». 

Under beltet har hun også mastergrad i juss fra nevnte Oxford, både cand.jur og doktorgrad fra Universitetet i Oslo, og Høyesteretts eneste gruppesøksmål om skatterett - for å nevne noe. I over 25 år har hun vært gift med Glittertind-partner Anders Ryssdal og til sammen har de fire barn. 

På de nytrykkede sidene fra Stave og Løland får leserne et effektivt innblikk i Banouns historie og bakgrunn helt fra hun vokste opp i Bærum med tre søsken, norsk mor og marokkanskjødisk far.

På spørsmål om hva hun er mest stolt over å ha oppnådd, svarer den anerkjente forretningsadvokaten «å få til kombinasjonen av jobb og familie er vel egentlig det jeg er aller mest fornøyd med».

– Ville følt meg fattig hvis jeg bare satt og jobbet hele tiden

«Rådet mitt til yngre er: 'Lean in, aim high!' Hvis du synes det er gøy å være advokat, sikt mot å bli partner. Det er mer givende både faglig, personlig og økonomisk, og det er ikke så mye mer jobb enn å være ansatt advokat. Og på samme måte: Om du elsker å forske, bli professor! Men til sist, men viktigst, velg din ektefelle med omhu.»

Slik er Banoun sitert i boka på spørsmål om hvilke råd hun vil gi til andre. 

– Mitt sentrale budskap er å gripe sjanser og bruke seg selv, utdyper hun til Advokatbladet. 

Kvinner som endrer Norge

• Redaktører: KG Stave og Cathrine Løland
• Forlag: Finansavisen forlag
• Antall sider: 300
  Pris: 598 kroner

– Man bør tørre å bruke stemmen sin og bidra i debatten. Det gjør livet mer spennende. Samtidig er jeg veldig bevisst på å balansere jobb og familieliv. Jeg ville følt meg fattig hvis jeg bare satt og jobbet hele tiden og ikke hadde et meningsfullt privatliv ved siden av.

Muntlighet og overvåkning

Banoun forteller at hun selv lar seg inspirere av mennesker som er dyktige i det de driver med. Slik som Jannicke Mikkelsen - Norges første og eneste astronaut. Også hun er portrettert i boka.

– Å høre hennes historie er egentlig bare helt utrolig, mener Banoun.

Rent faglig brenner advokaten for flere ting. Deriblant sivilprosessen.

– Jeg mener at muntlighetsprinsippet har fått for stor plass i Norge. Her bør Norge ta inspirasjon fra andre lands rett, og fra voldgift. Jeg tror at en mer spisset, fortung prosess med noe mer skriftlighet vil gi mer rettssikkerhet, bedre avgjørelser og lavere kostnader.

En annen ting hun er opptatt av, er farene ved overvåkningssamfunnet.

– Som ung leste jeg George Orwells «1984» og følte at den overvåkning som fantes der var helt avskrekkende, men trodde vel aldri at vi ville kunne komme dit. Epstein-saken og Høiby-saken viser i høy grad hvordan alt om alle kan brettes ut i den minste detalj, selv mange år etter ens død, sier hun.

– I alvorlige straffesaker er dette forståelig, og politiet må da ha rettens kjennelse for å kunne kopiere en mobiltelefon og det må foreligge skjellig grunn til mistanke. Men i skattesaker ser vi nå at skatteetaten helt uten rettens involvering krever å få kopiere ansattes mobiltelefoner i bokettersyn av selskapet, selv om det ikke foreligger noen mistanke om straffbare forhold. Det er jeg veldig kritisk til.

Skatterett og inkludering

Som et tredje engasjement, trekker Banoun frem ønsket om et stabilt, godt og konkurransedyktig skattesystem.

– Selv om ulike politiske partier kan være tjent med polariserende syn i skattepolitikken, tror jeg Norge, borgerne og samfunnet vil være bedre tjent med om politikerne kunne finne frem til et konkurransedyktig skatteforlik som står seg over tid. Jeg opplever dagens ping-pong-spill, hvor skattereglene brått endres med skiftende regjeringer, som uheldig.

Banoun har også et bankende hjerte for mangfold.

«Jeg synes det er uheldig med for kjønnsdelte og homogene studier og arbeidsplasser, og er også kritisk til at mange har en tendens til å rekruttere personer som er lik seg selv», kan man lese i boka.

Der eksemplifiserer hun med Høyesterett - og mener domstolen ofte rekrutterer jurister med relativt lik bakgrunn, enten fra lovavdelingen, Regjeringsadvokaten eller lagmannsretten. 

«Da jeg søkte stilling som høyesterettsdommer, ga jeg uttrykk for at jeg syntes mangfold var viktig, og reklamerte for at Høyesterett nå hadde muligheten til å rekruttere en kvinnelig forretningsadvokat med halv innvandrerbakgrunn, doktorgrad og mastergrad, som stort sett har prosedert forretningssaker mot det offentlige. Jeg dristet meg til å påpeke at det var få med den bakgrunnen i Høyesterett, men jeg var nok for frittalende, for jeg ble ikke innstilt, og i stedet ble det ansatt fire menn.»

Overfor Advokatbladet konstaterer Banoun at hun fortsatt mener mangfold er viktig også i Høyesterett, men hun avkrefter at hun vil søke Høyesterett flere ganger. 

– Å være advokat er egentlig både morsommere, mer lukrativt og friere!

– Alltid hatt en sterk rettferdighetssans

«Jeg har alltid sett på henne som en veldig artig, men også som en klok dame.»

Det er noen av ordene forfatter Kari-Grethe Stave bruker for å introdusere Anine Kierulf. Riktignok ikke bare disse.

Kierulf er en av ti søkere til to ledige dommerembeter i Høyesterett. 

«Kierulf er en engasjert forkjemper for ytringsfriheten, og driver podkasten Takk og lov, som tar for seg dagsaktuelle og mer varige problemstillinger fra jussens verden.»

Kierulf arbeider nå som førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Bak seg har hun erfaring som forretningsadvokat i Schjødt, samt som fagdirektør i NIM, der hun fortsatt er spesialrådgiver. Hun har også prøvd seg som dommer både i tingrett og lagmannsrett. 

At hun beskrives som en forkjemper for ytringsfriheten er nok ingen underdrivelse, og det konstitusjonelle engasjementet stikker dypt. 

«Jeg har alltid hatt en sterk rettferdighetssans, men var politisk uskolert. Det har aldri slått meg å tenke partipolitisk, og det har også i grunnen vært en velsignelse, for ytringsfriheten utfordrer jo i alle retninger. Så hvis man har veldig sterke preferanser for en eller annen ideologisk samfunnsorganisering kan det kanskje bli vanskeligere å forsvare ytringsfriheten for alle ytringer (...)», forteller akademikeren i boka.

Vil normalisere feil

Kierulf er vokst opp så «likestillingsmessig privilegert» at hun aldri har tenkt på forbilder i kjønn. 

«(...) det har aldri slått meg at jeg trengte kvinnelige forbilder for å gjøre det jeg ville», konstaterer hun i boka. 

På spørsmål fra forfatteren om hun likevel kan trekke frem et kvinnelig forbilde, viser Kierulf til sin mor. 

«Mor gikk på jakt og røkte pipe, og lo hjertelig av de groveste vitsene. Jeg har aldri tenkt på henne som et kvinnelig forbilde, jeg har bare tenkt på mor og far og andre voksne jeg beundret og lærte noe av, som forbilder.» 

Noe av det Kierulf er mest stolt av å ha bidratt til, er økt tilgjengeliggjøring av jussen. På et vis har det vært en rød tråd gjennom hennes arbeid hele veien. 

«Hele legitimiteten til rettsstaten beror jo på borgerne, borgernes forståelse av og tillit til lov og rett. Folkets forståelse av og mulighet til å sette seg inn i de lover og regler som gjelder, og kunne innrette seg etter dem, og påvirke dem demokratisk, er hele grunnlaget for all tenkning, alle resonnementer, alt innenfor jussen.»

For akademikeren er det også viktig å normalisere det å gjøre feil - særlig blant unge studenter preget av prestasjonsangst og karakterpress. 

«Et sterkt bidrag til det er å dempe frykt og angst for karakterer, og for sosial misbilligelse. For eksempel ved å tydeliggjøre at universitetet er sandkassen vår, og her skal vi trene sammen, også på å tåle ubehag», sier hun i boka. 

«Ellers må man tro at man kan bli den beste versjonen av seg selv.»

Anine Kierulf hadde ikke anledning til å kommentere artikkelen i Advokatbladet.